To ulike rikdommer og evigheter (Lukas 16,19-31)
CCL/pixabay

To ulike rikdommer og evigheter (Lukas 16,19-31)

Det finnes to avgjørende spørsmål i livet som du må vite svarene på før du dør. Mange overser disse spørsmålene.
Svein Anton Hansen, Lukas 16,19-31, 21.søndag i treenighetstiden, publ.10.oktober-18

Det finnes to avgjørende spørsmål i livet som du bør vite svarene på før du dør. Det første spørsmålet går slik: «Hvis du dør i natt, tror du da at du kommer til Himmelen?». Det andre spørsmålet lyder slik: «Ved perleporten møter du Jesus. Han spør deg: Hvorfor skal jeg slippe deg inn her? Hva vil du svare da?» Mange overser dessverre disse spørsmålene.

Spørsmål, tenk og ta et valg!
Spørsmål får oss til å stoppe opp og tenke. De hjelper oss til å gi ærlige svar på livet. Vi har ofte en lei tendens til å skyve det vanskelige i livet fra oss, skyve det foran oss og holde det ubehagelige på avstand: Konsekvensene av den globale oppvarmingen skjer etter min tid. Ulike pandemier kommer i alle fall ikke hit hvor jeg bor. Frykten for ensomhet eller familieproblemer holder vi på avstand ved å underholde oss. Døden snakker vi i alle fall ikke om. Den skjer et annet sted, på sykehus og institusjoner.

I bibelteksten fra Lukas 16,19-31 møter vi en rik mann som kun hadde et dennesidig og selvsentrert fokus på tilværelsen. Verdens ubehageligheter og tanken på hva som skjer etter døden holdt han på flere armlengders avstand.

«Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin, og som levde hver dag i herlighet og glede. Men det var en fattig mann ved navn Lasarus, som var lagt ved porten hans. Han var full av verkende sår. Hans ønske var å få mette seg med smulene som falt fra den rikes bord. Men endog hundene kom og slikket sårene hans. Så skjedde det at den fattige døde, og englene bar ham bort til Abrahams fang. Men også den rike døde og ble begravet. Og da han slo sine øyne opp i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans fang. Da ropte han og sa: Far Abraham! Forbarm deg over meg og send Lasarus, så han kan dyppe fingertuppen sin i vann og svale min tunge! For jeg lider svær pine i denne ilden. Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine goder i din levetid, likesom Lasarus fikk det vonde. Men nå trøstes han her, mens du pines. Dessuten er det festet et stort svelg mellom oss og dere, for at de som måtte ønske å gå herfra over til dere, ikke skal være i stand til det. Heller ikke kan noen komme derfra og over til oss. Da sa han: Så ber jeg deg, far, at du må sende ham til min fars hus – for jeg har fem brødre – for at han kan vitne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted. Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene. La dem høre dem! Men han sa: Nei, far Abraham! Men kommer det noen til dem fra de døde, da vil de omvende seg. Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde.»


Herlighet her i tiden?
Bekymringen for evigheten er trolig fjern for de fleste. Dette med himmel og helvete ansees av mange som gammelt og utdatert religiøst tankegods. I stedet dras hjerte og oppmerksomhet mot hverdagsproblemer og hverdagsbekymringer. Økonomi og arbeid, familie og helse til barn og foreldre ligger fremst i pannebarken. Dette kan vi alle kjenne oss igjen i.

Den rike mannen som Jesus fortalte om «levde hver dag i herlighet og glede.» Mat, klær, penger og status gav livet mening. Fattige på utsiden av huset slo ikke inn på hans moral-radar. Han var nærsynt og selvopptatt. Fest, glede, moteriktige klær, rikdom og overflod, ja, slik hadde han det alle dager. Utenfor husdøren lå Lazarus. Han var fattig, hjemløs, sulten, syk og ensom. Hundene var hans beste venner.

Hvem vil du likne? Selvfølgelig vil vi likne den rike mannen, i alle fall her på jorden. Vi vil naturlig nok heller være rike og friske enn fattige og syke. Rikdom i seg selv er ikke mot Guds vilje. Synden sitter verken i papirlappene eller visa-koret. Synden sitter i blodsystemet vårt, i «lysten» etter rikdom.

Materialismen og forbrukerkulturen får oss til å bruke penger vi ikke har til å kjøpe ting vi strengt tatt ikke trenger for å gjøre inntrykk på folk vi tror ikke liker oss.


Porten inn til himmelen
Om Lazarus og den rike mannen stilte seg de to tidligere nevnte avgjørende spørsmålene, det vet vi ikke. Den rike burde i alle fall ha gjort det og funnet svarene før han døde. Svarene fant han etterpå, men da var det for sent.

Kan vi vite at vi kommer til himmelen, og hvorfor skal Gud slippe oss inn i sin evige herlighet? Hvilke kriterier dømmer Gud etter? Hva gjorde at den rike mannen gikk fortapt mens den fattige Lazarus ble frelst for evigheten?

Mange mennesker tror Gud bruker «vippevekt-prinsippet» når han skal dømme. På pluss-siden legger vi gode gjerninger, Bønn, Bibel, gudstjenester og møter samt de av de 10 bud vi rimelig godt har klart å holde. På minus-siden legger vi ulike synder, brudd på de 10 bud, forsømmelser av gode gjerninger samt åndelig lathet.

Hvis Gud dømte etter «vippevekt-prinsippet», så kunne vi aldri hatt frelsesvisshet, aldri vite om vi hadde gjort mer godt enn ondt, aldri vite om vi hadde gjort «nok», aldri lagt oss og være sikker på at vi hadde det rett med Gud. Både nei og heldigvis, Gud bruker ikke en moralsk vippevekt når han skal veie om vi er gode nok for å slippe inn i himmelen.

Gud har et problem: Hvordan skal han få ufullkomne og ikke-perfekte mennesker inn i en fullkommen og perfekt Himmel? Vel, egentlig er dette menneskets problem. Hvordan kan jeg komme til Himmelen når jeg ikke klarer det ved egne åndelige eller moralske anstrengelser?

Løsningen på utfordringen å bli frelst for evigheten, skriver Paulus om i Romerne 8,3: «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndige menneskers liknelse, for syndens skyld, og fordømte synden i menneskenaturen.» Løsningen ligger i setningen: «Det gjorde Gud.»

Gud skal en gang spørre hver enkelt: «Hvorfor skal jeg slippe deg inn her?» Da bør svaret vårt være: «Fordi jeg aksepterer at det kun er ved å tro på Jesu kors og oppstandelse og bøye meg for det at jeg kan bli frelst.» Da vil Gud svare: «Velkommen inn!»


Spektakulært mirakel eller Guds Ord?
Den rike mannen i bibelteksten fra Lukas 16 samtaler med Abraham. Han ønsker at Abraham skal sende Lazarus over til hans side for å hjelpe ham i den store pinen han har kommet i. Men, Abraham svarer at det er umulig. Mellom fortapelsen og frelsen ligger en stor kløft som gjør at ingen etter døden kan komme over til den andre siden. Sakte men sikkert går det opp for den rike mannen at han er fortapt, at alt håp om evig frelse og herlighet er ute.
Selv om han levde et selvsentrert rikmannsliv her i tiden, så sier bibelteksten at det fortsatt bodde medlidenhet og omsorg i ham. Han håper at Abraham kan sende Lazarus til hans brødre for å advare dem om muligheten for å gå fortapt. Han er sikker på at kommer det døde fra det hinsidige, så vil de la seg skremme og skjønne evighetsalvoret. Men nei, Abraham ser ikke dette som verken en god eller mulig løsning. De har Moses og profetene, altså Bibelen. Hører de ikke dem, vil heller ikke en spektakulær dødeoppvekkelse overbevise dem.
Avslutningen på bibelteksten skal lære og minne oss om at Skriften, Bibelen har kraft nok i seg til å overbevise om omvendelsens nødvendighet og mulighet. Når vi leser Bibelen og hører Jesu ord, da vil vi skjønne at vi er selvsentrerte syndere opptatt av og fokusert på det materielle. Vi vil gradvis oppdage at det som handler om vår evige skjebne, dessverre ikke ligger fremst i vår verdirangering. Men nettopp denne oppdagelsen kan gjøre at vi vender om og skjønner hvordan Gud prioriterer. Vår evighet, hvor vi skal tilbringe evigheten er den bekymring Gud aldri vil ta fra oss. Spørsmålene om hvor vi skal tilbringe evigheten og hvorfor Gud skal slippe oss inn i himmelen, de må vi aldri skyve fra oss eller foran oss. Det var den største feilen den rike mannen i Lukas 16 gjorde. Lazarus derimot, han hadde orden på sitt gudsforhold. Så, selv om han var fattig her i livet, var han rik i Gud, for han eide håpet om himmelen.

BS 1841


Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hva vil du/dere svare på de to avgjørende spørsmålene som handler om å komme til himmelen?
  • Den rike mannen og Lazarus var begge to rike, men på hver sin måte. Hvorfor er det slik at rikdom her i tiden så lett kan ta fra oss rikdommen i troen på Gud?
  • Tenk over/ samtal over dette at løsningen på menneskets syndeproblemer ligger i setningen «Det gjorde Gud!» (Romerne 8,3). Hva betyr denne setningen for deg?
  • Samtal om forholdet mirakler og Guds Ord. Kan ikke også et mirakel som en dødeoppvekkelse underbygge Guds Ord?
Powered by Cornerstone