To menn, to ulike identiteter (Lukas 18,9-14)
CCL/pixabay

To menn, to ulike identiteter (Lukas 18,9-14)

Den selvrettferdige tolleren gikk hjem som en synder, mens den syndige tolleren gikk hjem med et ordnet forhold til Gud, med en ny identitet – rettferdig. Begge ble til noe annet enn det de trodde de var.
Svein Anton Hansen, Lukas 18,9-14, bots- og bønnedag, publ.24.oktober-18

Hvem er jeg? Hvordan ser andre på meg? Hva tenker Gud om meg og hvem er jeg i hans øyner? Det handler om identitet, å vite hvem man er. Vi kan enten ha et rimelig rett bilde av oss selv, eller tenke for stort eller smått om hvem vi er. Mange strever med for lavt selvbilde, misliker den personen de ble skapt til. Andre står i fare for å lage seg et oppblåst selvbilde, tenke for store tanker om sin egen person og betydning. Forhåpentligvis kan de fleste av oss få og leve med et avklart selvbilde, en sunn identitet.

I bibelteksten fra Lukas 18,9-14 møter vi to menn, to ulike selvbilder. Den ene, en fariseer tenkte for store tanker om hvem han var. Den andre som jobbet som toller hadde begynt å forstå sannheten om seg selv, om sin egen identitet. Sakte men sikkert gikk det opp for ham at han var en synder. Og, det er ikke et feil sted å starte når vi skal forstå hvem vi virkelig er.

«Jesus fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer – eller som denne tolleren. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.»

Mennesker med feil holdninger
Liknelsen som Jesus forteller har en spesifikk gruppe som mottakere. Han taler til mennesker med feil holdninger, «noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre.» Ingen av oss ønsker å tilhøre denne gruppen. Ingen vil innrømme at denne liknelsen er myntet på personer som meg selv. Ingen bibelgruppe er startet til minne om fariseeren i templet. Ingen Facebook-gruppe heter: «Vi som støtter fariseeren i templet.» Men, kanskje er vi innom denne gruppen mennesker litt oftere enn vi liker å innrømme? Hvilke holdninger har jeg til folk som ikke lever like moralsk godt som jeg tror jeg selv lever? Hvordan møter og omtaler jeg mennesker som har andre meninger og gjort andre moralske valg enn de valg jeg mener er riktige?


Motiver for å gå til Guds hus
«To menn gikk opp til templet for å be.» Hvilken god start på fortellingen! Begge viser en religiøs iver og har valgt å bruke tiden sin godt. Vi trenger å spørre oss noen ærlige spørsmål: Hvorfor går jeg til Guds hus? Går jeg for å be eller for «å stemple inn» og bli sett og regnet med? Går jeg kun av gammel vane, eller kanskje for å pynte på dårlig samvittighet for tvilsomme valg jeg har gjort tidligere i uken? Både fariseeren og tolleren hadde edle religiøse motiver for å gå til Guds hus. Likevel skulle noen dypereliggende holdninger straks bli avslørte.


Å være noe du ikke er
Fariseeren vi leser om trodde det meste i livet fungerte godt. Forholdet til Gud bekymret han seg lite for, siden livet han levde måtte behage Gud og tilfredsstille skaperens standarder, trodde han. Synder som andre slet med, nei, de kjente han seg fri og løst fra. Fariseeren baserte sin identitet på å sammenligne seg med andre, aller helst de som levde dårligere enn ham selv. Da står hovmodet og banker på døren. Til forskjell fra røvere, urettferdige, horkarer og tollere, mente han seg å tilhøre de som kunne smykke seg med merkelappen «rettferdige». Han bar med seg identiteten «rettferdig» da han gikk inn i templet. Det han ikke visste var at i Guds øyne gikk han ut som en synder, akkurat med samme identitet som da han kom til Guds hus.

Den andre mannen i bibelteksten fra Lukas 18 var en toller. Materielt sett hadde han det godt. Klær og mat skapte ikke nødvendige bekymringer i hverdagen. I stedet bekymret han seg over hvordan Gud så på ham, hvem han var som menneske innerst inne. Han kom til templet, Guds hus med et bøyd hode. Han stod på avstand fra alteret. «Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig!»

Tolleren identifiserte seg som en synder. Og, nettopp dette ble hans redning. Bibelteksten sier at han gikk hjem rettferdiggjort for Gud. Erkjennelsen av å være en synder, skapte behovet for tilgivelse og Guds nåde. Bønnen «vær meg synder nådig» omskaper mennesker til å være og stå rettferdige for Gud.

Det er langt fra sikkert at tolleren visste at han ved denne bønnen hadde fått en ny identitet overfor Gud. Forhåpentligvis ville det gradvis gå opp for ham at han nå hadde blitt noe han i utgangspunktet ikke var. Den selvrettferdige fariseeren gikk hjem som en synder, mens den syndige tolleren gikk hjem med et ordnet forhold til Gud, med en ny identitet – rettferdig.
 

Synder og eller rettferdig?
Bibelen snakker mye om synd og nåde, tilgivelse og det å bli rettferdig. Ikke minst skriver apostelen Paulus mye om disse temaene i sine brev. Men også Jesus berører disse begrepene, slik som her i teksten fra Lukas 18. Hvordan skal vi forstå denne bibelteksten og tenke om vår identitet både før og etter vi kom til tro på Jesus?

For det første er alle mennesker syndere fra unnfangelsen av. Vi fødes med en syndig natur som verken kan eller vil elske Gud. Vi blir ikke syndere fordi vi gjør masse synder. Nei, vi synder fordi vi av naturen er syndere.

For det andre sier Bibelen at den som lever med uoppgjorte synder blir betraktet som en synder i Guds øyne. Fariseeren i bibelteksten faller inn i denne kategorien mennesker. Når ikke-kristne mennesker omtales som syndere, betyr ikke det at de er onde mennesker som gjør ekstra mye galt. Nei, synder er Bibelens betegnelse på alle som ikke tror på Jesus.

For det tredje bruker Bibelen betegnelsen «rettferdig» om den som har kommet til tro på Jesus. Min nye identitet som kristen er å være rettferdig. Et rettferdig menneske har gått fra å være en synder til å bli en tilgitt synder, en frelst synder. Da tolleren gikk ut fra templet bar han fortsatt med seg et syndig hjerte. Men, nå var han i Kristus blitt erklært å være rettferdig for Gud. Derfor kan vi si at en kristen er en synder som har fått sine synder tilgitt, mens en ikke-kristen er en synder med uoppgjorte synder. Selv apostelen Paulus omtalte seg selv som «den største av alle syndere» selv etter han hadde blitt kristen og rettferdig (1.Tim.1,15).
 

Holdninger til andre
Har du tenkt gjennom hva du er glad for at du ikke er, hvilken gruppe mennesker du er glad for at du ikke tilhører? Sannsynligvis vil vi gi ulike svar på dette spørsmålet. Poenget er ikke primært hva vi svarer, men hvilken holdning vi viser overfor de menneskene vi ikke kan eller vil identifisere oss med. Problemet til fariseeren var ikke at han var mot å stjele, drive hor og gjøre urett. Nei, problemet var at han så ned på og foraktet mennesker som levde annerledes enn ham selv. Det var ikke plass for «nåde» i fariseerens hjerte, bare å sammenligne andre med sin egen oppfyllelse av Guds Lov. Mangel på nåde og for mye sammenligninger skaper bare harde hjerter. Tolleren lot være å sammenligne seg. I stedet ropte han etter nåde. Derfor avslutter og konkluderer Jesus denne lignelsen med advarende å si: «For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.»

BS 1843 (77)
 

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • På hvilke måter kan du kjenne deg som mottaker for denne lignelsen?
  • Tenk over/ samtal om ulike motiver og grunner for å gå til Guds hus.
  • Hvordan kan vi si at både tolleren og fariseeren var noe de ikke var? Hva var de og hva ble de til?
  • Martin Luther snakker om at vi som kristne er «samtidig synder og rettferdig». Hvordan kan det henge sammen å ha to identiteter?
  • Hva tror du/ dere må til for at vi kan ha en holdning med «nåde» overfor andre mennesker?
Powered by Cornerstone