Jesus rydder plass for bønn og tilbedelse (Matteus 21,10-17 )
Pixabay/CCL

Jesus rydder plass for bønn og tilbedelse (Matteus 21,10-17 )

Menigheter og enkeltkristne trenger å tenke over vår egen bruk av kirker og bedehus. Hvorfor og hvordan bruker vi Guds hus? Hvem setter vi i sentrum ved våre aktiviteter? Hvem får æren for det som skjer? Slike spørsmål kan hjelpe oss til å tenke over om vi trenger å rydde ut noen aktiviteter fra våre gudshus.
Svein Anton Hansen, Matteus 21,10-17, 1.søndag i advent, publ.28.november-18

Ukene før julehøytiden kaller vi for advent. Til forskjell fra julen, påsken og pinsen, så har ikke advent egne bibelfortellinger. Det nærmeste vi kan komme noen advents-bibelvers må være når Lukas i kapittel 2 skriver at Josef tok med seg den gravide Maria og drog opp til Betlehem for å la seg innskrive i manntall. Derfor brukes bibeltekster fra andre tider i Jesu liv i advent. Det vil kanskje overraske noen at første søndag i advent så er bibelteksten hentet fra påsken, nærmere bestemt palmesøndag og dagen etterpå. Matteus skriver i kapittel 21 versene 10-17 om hva som skjedde dagen etter inntoget i Jerusalem:

«10 Da Jesus dro inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse, og de spurte: Hvem er dette? 11 Og folket svarte: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea. 12 Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker, 13 og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule! 14 I templet kom det blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. 15 Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerningene han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn! – da ble de harme. 16 Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har dere aldri lest: Fra småbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning? 17 Og han forlot dem og dro ut av byen til Betania, og der overnattet han.»

Både i denne bibelteksten og de forutgående versene omtales og hylles Jesus som «Davids Sønn!» Folket roper «Hosianna!» når de ser Jesus komme. «Hosianna» er et bønnerop og betyr «Herre, frels!» Jeg tror at denne bibelteksten er valgt som adventstekst fordi folket venter på kongen, «han som kommer i Herrens navn» (v.9). Og, som kjent handler advent om at vi venter på at kongen skal komme, at Jesus-barnet skal bli født.

Hvem er han?
Matteus skriver at «hele byen kom i bevegelse.» Jesu nærvær skapte mange meninger og folk ble delt i synet på hvem han var. Da de tre vise menn ca 30 år tidligere meldte at et kongebarn var blitt født, står det at kong Herodes den store og alt folket i Jerusalem ble urolig og engstelige (Matt.2,3). Nå skjer det samme igjen i Guds by, Jerusalem. Og, vi opplever at det samme skjer i vår tid, i vår kultur, at navnet Jesus skaper ulike meninger. Få klarer å forholde seg nøytrale til Jesus Kristus, Guds Sønn.
«Hvem er dette?» undrer folket. Noen svarer at han som red inn i Jerusalem er «profeten Jesus fra Nasaret i Galilea». Svaret er i grunnen helt riktig. Men, samtidig var og er Jesus mer enn en profet. Han var og er Guds Sønn, frelserkongen Messias som Gud sendte for å frelse både sitt folk jødene, men også mennesker fra alle folkeslag. Den som ser på Jesus kun som et godt menneske, han mister det mest avgjørende ved Jesus av syne.

Tempelrenselse
Alle de fire evangelistene har tatt med fortellingen om at Jesus går inn og renser templet i Jerusalem. Matteus, Markus og Lukas plasserer fortellingen rett etter inntoget palmesøndag. Johannes derimot har lagt tempelrenselsen til starten av Jesu virke, mellom bryllupet i Kana og Jesu møte med Nikodemus. Muligheten er til stede for at Jesus kunne ha gjort dette to ganger. Mer sannsynlig er det at Johannes av redaksjonelle grunner og med teologisk hensikt la denne hendelsen til starten av Jesu virke.
Templet hadde ulike rom og flere forgårder. Trolig skjedde denne hendelsen i det som kalles «hedningens forgård», som ikke var en del av selve templet, men samtidig befant seg på det store tempelområdet. Dette kan være grunnen til at tempelvaktene ikke grep inn, siden det skjedde utenfor selve templet. Samtidig skriver Matteus: «Jesus gikk inn i Guds tempel.» Her markeres det at hele området tilhørte Gud. Templet tilhørte ikke først og fremst jødene eller kong Herodes den store. Nei, i egentlig forstand er Gud selv byggmester for dette store og imponerende kunstverket. Huset tilhører himmelens og jordens skaper.

Hvem og hva står i fokus?
Jesus refser de som driver med kjøp og salg på tempelplassen ved å sitere fra det gamle testamentet. Ut fra Jesaja 56,7 og Jeremia 7,11 roper Jesus: «Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule!» Gud hadde en hensikt med å få bygd templet. Han ville at det skulle være et sted for offertjeneste, bønn og tilbedelse. Med årene og preget av det moralske og åndelige forfallet i folket ble Guds ord og bønn byttet ut med kjøp og salg, penger, makt og posisjoner. Gradvis ble fokuset på Guds mening med bygget uskarpt. I stedet kom det enkelte menneskes ønske om egen vinning og ære i sentrum.

Også i dag trenger vi å spørre oss hvorfor vi har kirker og bedehus, hva Guds hus brukes til. Guds hus og bygninger fungerer optimalt og på sitt beste når Bibel, bønn, sakramenter, misjon, syndsbekjennelse og tilbedelse får tid og rom.
Fortellingen om tempelrenselsen skal vi ikke bruke til å advare mot utlodninger, basarer og julemesser. Nei, disse gode aktivitetene har ikke som hensikt å skaffe den enkelte av oss økonomisk fortjeneste. Nei, pengene vi samler inn går til å drive misjon og bygge Guds Rike. Aktiviteter som skaffer inntekter til kirke og misjon klarer på sitt aller beste å sette Guds navn og Jesu ære i fokus.

Barna forstod Guds visdom
Jesus fortsetter med å gjøre Guds gjerninger på tempelplassen. Blinde og lamme kommer til ham og blir helbredet. Yppersteprestene og de skriftlærde irriterer seg både over at noen blir helbredet på tempelplassen, men mest av alt av barna som springer rundt på området og hyller Jesus som «Davids Sønn».
Hyllingsropet «Hosianna, Davids Sønn!» ble av de teologisk sakkyndige helt riktig tolket som at Jesus ble ansett for å være frelserkongen Messias. De religiøse lederne i Jerusalem sammen med fariseerne ergret seg over at Jesus helbredet på sabbaten, men mest av alt over at Jesus anså seg selv for å være Guds Sønn, noe de så på som gudsbespottelse.
Igjen siterer Jesus fra det gamle testamentet, denne gangen fra Salme 8,3. Hele verset går slik: «Av småbarns og spedbarns munn har du reist et vern for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige.» Jesus vet at skal han nå inn til og klare å målbinde de skriftlærde, ja, så må han sitere fra deres Bibel, det gamle testamentet. Dette sitatet finner vi bare hos Matteus og ikke hos de andre evangelistene. Matteus skriver heller ikke noe hvordan de religiøse lederne reagerer på denne bruken av deres Bibel. Sannsynlig blir de neppe beroliget av svaret, men får heller et større hat til Jesus og ønske om å rydde ham av veien. Tenk, barna som er umyndige og har begrenset med kunnskap og innsikt, de forstår bedre enn de mest teologisk lærde hvem Jesus er! Denne scenen med at barna lovpriser Jesus viser i dypere forstand hvordan korsets visdom blir mottatt i vår verden (1.Kor.1,17ff.) Ordet om korset har aldri blitt sett på som visdom av denne verden.

Rydde plass for soningsofferet
Tempelplassen er ryddet, for noen minutter. Sannsynligvis tok pengevekslerne og duehandlerne opp igjen sin virksomhet etter at Jesus hadde forlatt tempelområdet. Om de tok noen lærdom av denne episoden, sier fortellingen ikke noe om.
Vi skal ikke først og fremst tolke denne episoden som at Jesus vil være en rebell og opprører mot de som har makten. Dette var ingen normal og dagligdags måte for Jesus å opptre på. Hans mål og hensikt ved å komme til jord var ikke å oppfordre til politisk opprør og revolusjon. Nei, i denne fortellingen ligger en dypere hemmelighet og tolkningsnøkkel. Ved å rydde tempelplassen viser Jesus hva som snart skal skje. Om noen dager skal han dø på Golgata, ikke mange hundre meter fra templet. Ved sin offerdød og soningsdød blir Jesus det endelige, siste og fullkomne offeret. Dermed har ikke lengre offerordningene i templet noen funksjon, sett fra Guds side. Jesus tar posisjonen som det nye templet, som sonofferet (Hebr.br.9,11-12). Og, Guds folk, kirken blir Guds nye bolig på jorden. (1.Kor.3,16ff.)

Samtidig skal også denne fortellingen få menigheter og enkeltkristne til å tenke over vår egen bruk av kirker og bedehus. Hvorfor og hvordan bruker vi Guds hus? Hvem setter vi i sentrum ved våre aktiviteter? Hvem får æren for det som skjer? Slike spørsmål kan hjelpe oss til å tenke over om vi trenger å rydde ut noen aktiviteter fra våre gudshus.

BS 1848

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hele Jerusalem kom «i bevegelse». Hvordan kan vi se at Jesu navn skaper «bevegelser» i vår tid?
  • På hvilke måter kan vi i dag miste av fokus at kirker og bedehus er «Guds hus»?
  • Hvorfor blir det feil å bruke denne fortellingen til å advare mot basarer og utlodninger?
  • Barna roper og hyller Jesus. Hva hadde de forstått som ikke yppersteprestene og de skriftlærde forstod?
  • Hvilken dypere hensikt og forståelse finner vi i tempelryddingen?
Powered by Cornerstone