Josefs dilemmaer og drømmer (Matteus 1,18-25)
Pixabay/CCL

Josefs dilemmaer og drømmer (Matteus 1,18-25)

Vi kan beundre Josef sin godhet mot den gravide Maria, når han ikke vil føre skam over henne, ikke straffe henne for en graviditet han selv ikke hadde forårsaket. Josef lot seg lede av Gud ved en engels stemme i en drøm. Han viste sin lydighet mot Gud og sin godhet mot Maria.
Svein Anton Hansen, Matteus 1,18-25, 4.søndag i advent, publ.19.desember -18

De fire evangeliene i det nye testamentet skriver om Jesu liv fra fødsel til han dør, står opp igjen og drar tilbake til himmelen. Det aller meste av stoffet handler om de tre siste årene av hans liv, hvor påskeuken utgjør en betydelig hoveddel. Faktisk står det ganske lite om Jesu første leveår. Selv om vi gir stor oppmerksomhet til Jesus-barnet, spesielt i julen, så er det kun i 2-3 kapitler hos Matteus og Lukas vi kan lese om Jesu barndom. Mest kjent er nok Juleevangeliet i Lukas 2. Evangelisten Matteus skriver i sitt første kapittel om tiden før Jesu fødsel, om Josef som oppdager at hans forlovede har blitt gravid. Josef kommer i en fortvilet situasjon. Hva skal han gjøre nå når forloveden er gravid og han vet han ikke er far til barnet i Marias mage? Vi leser om Josefs valg og dilemma i Matteus 1,18-25:

«18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var forlovet med Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. 19 Josef, hennes mann, var rettferdig, og ville ikke føre skam over henne. Han ville skille seg fra henne i stillhet. 20 Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. 22 Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: 23 Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Med oss er Gud. 24 Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg. 25 Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.»

Sende bort eller bli hos?
Denne fødselsfortelingen har både likheter men også flere ulikheter med Juleevangeliet hos Lukas. Men, til sammen gir historiene hos Matteus og Lukas oss et helhetlig bilde av hva som skjedde før, under og rett etter den første julenatt i Betlehem. Matteus lar oss se de dramatiske månedene og hendelsene gjennom Josefs øyner. De dilemmaene han ble stilt ovenfor og de valgene han foretok, maler Matteus ut for oss. Josef må velge mellom å sende Maria fra seg eller leve med en dame og hennes sønn han ikke er biologisk far til. Josef er på randen til å velge å sende Maria bort, men så stoppes han av Gud i en drøm.

V.18 sier at Maria og Josef var trolovet (Lukas 2,5), eller «forlovet» som ordet også oversettes i noen bibelutgaver. Det lå noe mer forpliktende i det å være trolovet enn hva vi i dag forbinder med å inngå en forlovelse. Tidligere professor ved Menighetsfakultet, Hans Kvalbein, skriver følgende om trolovelse i sin Matteus-kommentar: «En jødisk trolovelse eller forlovelse var ikke bare et privat løfte mellom to, men en juridisk bindende avtale om ekteskap. En slik avtale ble som oftest inngått før piken var femten år og ga den kommende ektemannen rettigheter over henne selv om hun ble boende i sin fars hus. Trolovelsen kunne ikke oppheves uten ved skilsmisse. Men selv om ekteskapet juridisk sett var inngått, kunne samlivet mellom dem først ta til etter at mannen hadde ført henne hjem til sitt hus som brud. Ekteskapsinngåelsen besto altså av to trinn: Trolovelse og hjemføring av bruden. Josef og Maria hadde ennå bare tatt det første skrittet.»

Josef omtales som en rettferdig mann. Han ønsket ikke å føre skam over Maria, som i hans øyne hadde begått ekteskapsbrudd, siden han visste han ikke var far til dette barnet. For å skåne Maria mot straff og i verste fall dødsdom, bestemmer han seg for å «skille seg fra henne i stillhet».

Jomfrufødsel
Josef visste ikke på dette tidspunktet det leserne vet, at Maria hadde blitt gravid ved Den Hellige Ånd. To ganger i dette bibelavsnittet står det at barnet var unnfanget ved Den Hellige Ånd. I teologiens verden bruker vi uttrykket «jomfrufødsel». Betydningen og viktigheten av jomfrufødselen kommer også fram i den andre trosbekjennelsen hvor vi bekjenner at Jesus er «født av jomfru Maria». Selve ordet «jomfru» møter vi i vers 23, hvor Matteus siterer fra Jesaja 7,14. Matteus skriver for jøde-kristne lesere. Derfor bruker han ofte å sitere fra det gamle testamentet. Han vil vise sammenhengen mellom Jesus og profetiene i det gamle testamentet. Derfor finner vi så mange «refleksjonssitat» i Matteus-evangeliet, ord og vers fra GT som han siterer for å knytte båndene mellom GT, Jesus og den kristne troen.

Matteus siterer den greske oversettelsen av Jesaja 7,14 når han bruker ordet «jomfru», «parthenos» på gresk. Den hebraiske Bibelen bruker ordet «alma» som betyr «ung kvinne». Men, vi skal da merke oss at det var en «ung kvinne» som ennå ikke hadde levd seksuelt sammen med en mann. Dermed blir det ingen tilsnikelse når den greske versjonen av GT bruker ordet «jomfru».
Når Den Hellige Ånd er på ferde, så skapes det alltid noe. Ånden var med under skapelsen av jorden (1.Mos.1). Han skaper også det nye livet i hjertet på den som blir en kristen. Videre er Ånden undergjøreren. Ved Jesu unnfangelse er Den Hellige Ånd tilstede både som skaper av nytt liv og undergjører. For Gud er «jomfrufødsel» ingen umulig oppgave, selv om det i menneskers øyne virker umulig at en kvinne kan bli gravid uten seksuell kontakt. Jomfrufødselen må vi ikke gjøre til en liten og ubetydelig teologisk sak. Hvis ikke Jesus hadde Gud selv til far, så hadde han vært født med en syndig menneskenatur, som alle andre mennesker. Da kunne han heller ikke ha frelst oss syndere.

Drømmeren Josef
I vers 19 står det at en Herrens «viste seg for ham i en drøm.» Engelen ber Josef ta Maria hjem til seg som sin hustru. Engelen forklarer også at barnet er unnfanget ved Den Hellige Ånds hjelp. Nå vet han det leserne av Matteus-evangeliet allerede visste da noen tiår senere leste denne fortellingen.
Fra det gamle testamentet kjenner vi til flere historier hvor Gud bruker drømmer til å formidle et budskap, gjerne i bilder. Den mest kjente drømmeren er nok Josef i Egypt. Hans navnebror som vi møter i dagens bibeltekst drømmer ikke i bilder, nei, han møter Guds engel med et konkret budskap. Også ved et par-tre senere anledninger bruker Gud drømmer når han skal formidle noe viktig til Josef. Det kan vi lese om i kap. 2 hos Matteus.

Jesu navn – et frelsernavn
I drømmen forteller engelen Josef at han skal gi barnet Maria bærer i sin mage et navn, nemlig navnet «Jesus». Fra det gamle testamentet kjenner vi til navnene Josva og Jesjua, begge navn som betyr «Herren frelser» eller «Herren er frelse». Marias barn skal få et navn som sier noe viktig og avgjørende om hans oppgave og kall. Jesus «skal frelse sitt folk fra deres synder». Jesu frelse gjelder ikke bare Israels-folket, nei, frelsen og syndstilgivelsen innbefatter nå alle folkeslag på jorden. Jesu frelse har universell kraft og virkning. Videre skal vi merke oss at «frelse» ikke betyr en politisk frigjøring fra de romerske okkupantene. Jesu rike var ikke av denne verden, hans oppdrag gjaldt det enkelte menneskes hjerte framfor politiske samfunnsendringer.

Vi møter også et annet navn på julens hovedperson i denne bibelteksten. Matteus siterer fra Jesaja 7,14 hvor det sies at barnet jomfruen skal føde skal kalles «Immanuel».
Immanuel betyr «med-oss-er-Gud». Nå er ikke Immanuel først og fremst et personnavn. I stedet sier det noe om den funksjon og oppgave Jesus skulle ha, å bringe Herren Gud nær til folket. Gud ønsker å høre til og sammen med sitt folk. Med Jesus Kristus viser Gud oss legemlig at han er med og ikke lenger mot oss. Himmelens og jorden skaper er ingen fjern og fraværende guddommelighet. Nei, han har kommet så nær som et lite barn kan ligge inn til sin moders fang. I hvilken annen religion finner du en gud som viser seg fram så liten og sårbar? Ingen steder, kun i den kristne troen har Gud kommet så nær. På en konkret og fin måte har han vist oss at han identifiserer seg med sin falne skapning.

Lydig og fornøyd
De to siste versene forteller oss at Josef tok Maria hjem til seg som sin hustru. Han gjorde det engelen hadde fortalt ham. Josef lystret Guds ordre og viste seg lydig mot den store oppgaven han ble tildelt i julemysteriet. I respekt for Guds inngripen i Marias graviditet, valgte han å avstå fra seksuell kontakt med henne til Jesus-barnet var født. Indirekte sier teksten at Josef og Maria levde seksuelt sammen etter Jesu fødsel. Evangeliene forteller om flere brødre og søstre Jesus hadde. Dette taler mot det katolske synet at Maria forble jomfru, læren som på latinsk kalles «semper virgo».

Hovedpersonen i denne teksten er Josef, han som det ellers står så lite om i det nye testamentet. Vi kan beundre hans godhet mot den gravide Maria, når han ikke vil føre skam over henne, ikke straffe henne for en graviditet han selv ikke hadde forårsaket. Videre lot Josef seg lede av Gud ved en engels stemme i en drøm. Han viste sin lydighet mot Gud og sin godhet mot Maria. Jeg tror Josef sin væremåte kan inspirere mange troende som ikke løfter sine stemmer og meninger høyt i mengden, men som på en stille og behagelig måte tjener Gud og de mennesker de kommer i kontakt med.

BS 1851

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hvilke dilemmaer finner du i denne teksten som Josef stod overfor?
  • Hvordan skiller en trolovelse på Jesu tid seg fra dagens forlovelse?
  • På hvilke måter er jomfrufødselen avgjørende for den kristne troen?
  • Josef har flere drømmer, se bl.a. Matt.2,13.19. I tillegg til Josef i Egypt, hvilke andre eksempler kjenner du/dere til fra Bibelen hvor Gud leder gjennom drømmer?
  • Navnet «Jesus» betyr «Herren frelser». Sett ord på for egen del, eller forklar for hverandre i fellesskap hva «frelse» betyr.
  • Hva betyr det for din/deres hverdag at Gud er med oss (Immanuel)?
  • Bruk gjerne lit tid på å lese Jesu fødselshistorie hos både Matteus og Lukas (Matt.1,18-2,12 og Lukas 2,1-40). Hvilke likheter og ulikheter finner du/dere hos de to evangelistenes framstillinger av juleevangeliet?
Powered by Cornerstone