Troens øye ser hvem Jesus er (Johannes 12,42-47)

Svein Anton Hansen, Johannes 12,42-47, Kristi åpenbaringsdag, publ.29.desember-21

Det er ikke bare i våre dager og i vår kultur at debattene går om hvem Jesus fra Nazareth var og er. Helt fra han stod offentlig fram for det jødiske folk, var han omstridt. Noen så i ham en stor profet eller kunnskapsrik lærer om Gud. Andre fikk først og fremst åpnet øynene for de tegn og undre han gjorde. Jødiske ledere derimot fikk mørke blikk og bekymrede øyne da de hørte navnet «Jesus fra Nazareth». Ja, sannelig ble ordene som var uttalt 30 år tidligere av Simeon i templet oppfylt i Jesus: «Maria: Se, ditt barn er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt.» (Lukas 2,34).
Hvorfor ble Jesus så ofte motsagt? Han møtte så massiv motstand nettopp fordi han stod fram som Guds Sønn, som verdens frelser.

I et bibelavsnitt fra Johannes 12 leser vi at nettopp Jesu bekjennelse og selvbevissthet førte med seg en splittelse i synet hos jødene på hvem han var.
«⁴² Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. ⁴³ For de ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud. ⁴⁴ Men Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. ⁴⁵ Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. ⁴⁶ Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket. ⁴⁷ Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.» (Johannes 12,42-47).

Avdekke hvem han er
Denne bibelteksten brukes på søndagen kalt «Kristi åpenbaringsdag». Ordet «åpenbaring» kommer av det greske ordet «apokalypse», samme ordet som vi møter i navnet på Bibelens siste bok - Johannes åpenbaring. Apokalypse betyr å avdekke noe som har vært skjult. En hemmelighet bare noen få har kjent til blir nå avslørt.
Gjennom de tre årene som går fra Jesus blir døpt i Jordan-elven og fram til han dør og står opp igjen, gir han tilhørerne i små eller større glimt en forståelse av hvem han er. Jesus er ikke bare en stor profet, en ekstraordinær undergjører eller en rikt utrustet lærer om Gud. Nei, han er Guds Sønn, frelserkongen Messias, ja, faktisk Gud selv.

Tørre å bekjenne troen
Ingen som hørte Jesus snakke gikk bort fra et slikt møte uten å være berørt av hans ord. Jesu ord glemte ingen, selv ikke de som foraktet ham. For, Jesus stilte folk på valg. De som lyttet til hans tale, de som så hans undergjerninger, ble stilt på et eksistensielt valg; å bøye seg for eller forkaste mannen som talte de utfordrende ordene.
Bibelteksten fra Johannes 12 starter med å si at det var «mange som trodde på ham, også av rådsherrene.» (v.42). Rådsherrene var medlemmer av jødenes Høye Råd, en forsamling bestående av 71 menn. Dette rådet utgjorde jødenes høyeste domstol. At noen fra denne forsamlingen kom til tro på Jesus, det måtte virke både oppsiktsvekkende på noen og provoserende på andre. Men, hvor dypt stakk egentlig troen på Jesus? Akkurat det varierte nok. Men, særlig dypt stakk ikke den nye overbevisningen, siden Johannes skriver: «Men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. For de ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.» (v.42-43).

Umiddelbart virker det som om troen skaper begeistring, også hos mange av jødenes ledere. Men, så går det opp for dem at de også må bekjenne at de har kommet til tro på denne profeten fra Galilea. Så når de etter noen minutter realitets-orienterer seg, skjønner de at omkostningene av troen på Jesus kan bli for stor. De frykter å bli utstøtt fra det gode selskap, fra synagogen, jødenes gudshus. Makt, posisjon, heder og ære fra andre mennesker veier plutselig tyngst på vektskålen. Den nye troen blir tillagt mindre vekt.

Så er dette heller ikke første gang Jesus opplever at menneskefrykt og ikke gudsfrykten vipper valget mot å forbli i jødenes tro, at noen ikke tørr å ta konsekvensene av den nye kristne troen. (Joh.2,23-25). Den ytre bekjennelsen noen gav uttrykk for skapte dessverre ingen varig endring i hjerteforholdet til Jesus.

Tro og se
Jesus fortsetter i bibelteksten å snakke om det å tro samt å se hvem Gud er: «Jesus ropte og sa: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg» (v.44-45). Johannes som skriver dette, understreker at Jesus «ropte». Å komme til tro på Jesus og se og forstå hvem han virkelig er, dette var så avgjørende at Jesus løftet volumet i stemmen, slik at flest mulig kunne få dette med seg.

For det første understreker Jesus her det unike fellesskapet han har med Faderen. De er ett. Å tro på Jesus skiller seg ikke fra det å tro på himmelens og jordens skaper. Og, den som har sett Jesus, har også sett han som er opphav til alt som lever.

For det andre skal vi legge merke til at ordene «tro» og «se» brukes utfyllende og forklarende. Når jeg tror på Jesus, så ser jeg samtidig hvem Gud er. Og, jeg kan ikke si at jeg tror på Gud uten at jeg samtidig har sett hvem Jesus er. Hva disiplenes fysiske øyne så, det skapte tro på Jesus.
Et ordtak sier at: «du tror det ikke før du ser det». Som kristne kan vi snu på dette ordtaket og si at: «du ser det ikke før du tror det.»

For oss som lever i dag så gjelder det at vi tror det øyenvitnene den gang så og skrev ned. Vi har tillit til at disiplene og de som skrev ned det nye testamentet forteller hva de virkelig så. Den kristne tro sin sannhet baserer seg på disse øyenvitners troverdighet (1.Joh.1,1-4).

Verdens lys
Jesus fortsetter sin tale med å si: «Jeg er kommet som et lys til verden, for at hver den som tror på meg, ikke skal bli i mørket» (v.46). Ordet «lys» kommer ofte igjen hos evangelisten Johannes. Han skriver inn i en hellenistisk kultur hvor ordet «lys» ofte ble brukt for å beskrive menneskers religiøsitet. Samtidig har evangelisten et tydelig ståsted i det gamle testamentet og jødenes bruk av ordet lys. Både her i vers 46 og et par ganger tidligere i Johannes-evangeliet (8,12; 9,5) omtaler Jesus seg som «verdens lys». Slik sett passer denne teksten godt på Kristi åpenbaringsdag, når fokuset settes på vår forståelse av hvem Jesus er.

Guds Ord er det lys Gud har gitt oss til å erkjenne hvem hans sønn er. Ikke noe menneske kan ut fra et eget «indre lys» tenke seg til Jesu person og hensikten med at han kom til jord. Et slik eget indre åndelig lys eier ikke noe menneske. I oss selv, i vår menneskenatur råder mørke og synd. Det guddommelige lyset som kan avsløre sannheten både om oss selv og om Jesus, kommer til oss utenfra. Når vi aksepterer Guds Ord som det lyset Gud bruker for å opplyse og avsløre, da forstår vi sannheten både om oss selv og om Jesus Kristus. Da kan vi bli lysets barn og ikke lenger leve i mørket. (1.Joh.1,5-7).

Dom og frelse
Jesus avslutter bibelavsnittet fra Johannes 12 med å si: «Om noen hører mine ord og ikke tar vare på dem, så dømmer ikke jeg ham. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.» (v.47).
Dette forteller oss hensikten med at Jesus kom til jorden. Jesus entret ikke verden for å fortelle oss at alt håp er ute. Nei, Jesus kom for å frelse en fortapt menneskeslekt fra en evig fortapelse til en evig herlighet i himmelen. Fra Jesus første gang kom, og fram til han kommer igjen, lever vi i nådetiden. I denne tidsepoken kan mennesker søke tilgivelse for syndene og bli frelst. Ved tidenes ende kommer han igjen både som frelser og dommer. Når nådetiden er slutt, da vil mennesker møte verdens dommer, han som også har makt og rett til å kaste mennesker i fortapelsen. Derfor trenger vi å holde fast på den doble sannheten; at Jesus nå ikke dømmer verden, men at han en dag kommer til å gjøre nettopp det. Fram til dommedag gjelder ordene fra Johannes 3,17-18: «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.»

BS 2152

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Jesus person blir åpenbart i det nye testamentet. Hva annet åpenbares når vi får med Den Hellige Ånd og Guds Ord å gjøre?
• Det virker ikke som om troen på Jesus stakk veldig dypt i hjertet til mange av jødene. Hva var grunnen til at troen ikke slo rot? På hvilken måte kan dette være en advarsel til oss som kaller oss kristne?
• Johannes bruker verbene «å tro» og «å se» om hverandre. Hva mener vi med uttrykket: «Du ser det ikke før du tror det»?
• Vi tror i dag fordi vi stoler på det øyenvitnene den gang så. Les 1.Johannes 1,1-4, og legg merke til de verbene Johannes bruker for å understreke sannheten i den kristne troen.
• Johannes bruker ordet «lys» mye om Jesus og troen. Hva tror du/ dere Johannes vil formidle nettopp med å bruke ordet «lys»?
• Hvordan kan vi på samme tid si at Jesus ikke kom til jorden for å dømme oss, og at han en dag skal dømme oss? Hva er det grunnlaget Jesus en dag skal bruke for å dømme eller å frikjenne deg/ oss i dommen?