Hva med tause Lasarus?

På møtet i bibelgruppa i går der vi snakket om palmesøndagens tekst, slet vi litt med et spørsmål til samtale om Lasarus. Du har skrevet: «Lasarus blir aldri sitert i Bibelen. Hva sier det om hvordan vi skal forholde oss til dem som sjelden eller aldri tar ordet i kristne fellesskap?» Hva mener du er «fasit» på dette spørsmålet? (PM)

SVAR:

Det er veldig interessant å lese om søsknene Marta, Maria og Lasarus i Bibelen. Ut fra hva søstrene Marta og Maria sier og gjør, får vi et forholdsvis godt bilde av dem. Enda de var forskjellige, står det uttrykkelig at Jesus elsket dem alle tre. (Joh 11,5)

Men Lasarus får vi ikke noe bilde av. Han blir aldri sitert. Det står ikke noe om hva han sa eller gjorde. Men vi vet han ble syk og døde, og at Jesus vakte ham opp etter flere dager i graven. Jesus ropte på ham, og han kom levende ut, bundet på hender og føtter.

Lasarus gjorde ikke noe annet enn å ta imot hjelpen fra Jesus. Det gjorde han uten å protestere. Navnet hans betyr da også «Gud hjelper».

Lasarus vitnet om Gud og Jesus ved det han var og mottok, ikke ved noe han sa eller gjorde.

I Joh 12 fortelles det at folk strømmet til for å se denne merkelige mannen som hadde dødd, men som Jesus hadde gitt nytt liv. Dermed var han et levende vitnesbyrd om Jesus, et vitnesbyrd så sterkt at yppersteprestene ville ta livet av både ham og Jesus.

Jeg vet om mange som aldri sier et ord i en kristen forsamling, men som betyr mye likevel ved det de er. De viser ved sitt liv at de er forvandlet av Jesus.

Jeg tror denne tanken kan være til trøst for dem som ikke er så flinke til å vitne med ord, eller som ikke tør å si så mye offentlig. Og vi skal respektere dem fullt ut som gode kristne søsken.

OPKL336

Powered by Cornerstone