Jeg ba for deg (Lukas 22,28–34)
Pixabay/CCL

Jeg ba for deg (Lukas 22,28–34)

Å faste kan gi oss styrke til enda sterkere å feste troen på Jesus fast som det mest dyrebare vi ikke kan miste.
Svein Anton Hansen, Lukas 22,28-34, 3.søndag i fastetiden, publ. 27.mars-19

De syv siste ukene før første påskedag har vi gitt navnet «fastetiden». Da følger vi Jesus på hans siste reise fra Galilea opp til Jerusalem. Denne reisen byr både i konkret og overført betydning på mange opp- og nedturer. Sammen med Jesus vandrer vi opp til Taborfjellet hvor han og tre av disiplene møter Moses og Elia. Jesus gir mennesker han møter på veien mot Jerusalem del i Guds rikes kraft. Mange erfarer åndelige oppturer. Samtidig som Jesus og disiplene går motbakkene opp mot Jerusalem, tror jeg også hans hjerte sank ved tanken på alt det som snart skulle komme til å skje i Jerusalem denne siste påsken.

I fastetiden kaller Gud oss til å konsentrere oss om mulig enda mer om Jesu lidelseshistorie. Nå skal vi bli med inn i nattverdsalen, skjærtorsdag kveld. Jesus og de 12 disiplene har akkurat delt nattverden. De kjenner på gleden over å få tilhøre hverandre. De deler brød og vin sammen. Så, minutter senere begynner disiplene å krangle om hvem av dem som er den største, mest betydningsfulle. Jesus stopper dem og lærer dem at den som vil være størst, han må være de andres tjener (v.26). Så vil Jesus rette blikket og tankene deres framover i tid, mot noe større som en dag skal komme. Det kan vi lese om i Lukas 22,28-34:
«28 Men dere er de som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser. 29 Jeg overgir riket til dere, slik som min Far overga det til meg, 30 for at dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer. 31 Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. 32 Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre. 33 Men Peter sa til ham: Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død! 34 Da sa han: Jeg sier deg, Peter: Hanen skal ikke gale i dag, før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.»

Jeg utholdende?
Jesus starter med å rose disiplene, at de har holdt ut sammen med ham i de prøvelser og problemer han har møtt på. Vi kan fort tenke at Jesu liv og tjeneste fra han ble døpt av Johannes og fram mot den siste påske, var tre år med sammenhengende seire og popularitet. Men nei, han og disiplene møtte også flere tilbakeslag. Disippelskaren vokste. Tusenvis av mennesker møtte opp når han skulle tale eller helbrede noen syke. Ikke alle som fulgte Jesus hadde en grunnfestet tro og stødig overbevisning i sitt indre. For da Jesus begynte å snakke ord som ble opplevd å være harde, da forsvant en god del av disippelskaren. (Johannes 6,60-66). Men de 12 nærmeste disiplene, de vi også kaller apostlene, de ble værende hos Jesus. «Hvem skal vi ellers gå til?» responderer Peter (Joh.6,68). Nei, de nærmeste disiplene valgte å følge Jesus også i motgangstider. Det roser nå Jesus disiplene for.
Samtidig vet vi som har lest hele lidelseshistorien at det skal ikke gå mange minutter eller timer før disiplene sovner og snart flykter fra Jesus. De forble ikke like utholdende når det kostet for mye å bekjenne seg til Jesus.

Vi skal aldri trøste oss med eller ha det som en unnskyldning at selv Jesu disipler sviktet. Likevel viser deres svik oss disiplenes menneskelige side. Vi, som de, kan oppføre oss som en bølge på havet. Livet byr både på opp- og nedturer. Vi kan kjenne oss åndelig på høyden, men så plutselig finner vi oss selv i et fall. Vi sviktet både Gud, andre og oss selv.
Vi trenger å spørre oss selv om hva som skal til for å gjøre oss mer utholdende og villig til å lide sammen med Jesus. Enkle svar finnes ikke, men jeg tror blant annet det handler om overbevisning. I større grad jeg er overbevist om at å tro på og leve for Jesus er livets største og viktigste verdi, i større grad er jeg villig til å lide for min kristne tro.

Guds rike til oss
Jesus fortsetter med å si til disiplene at «jeg overgir riket til dere, slik som min Far overga det til meg» (v.29). Guds rike, der hvor Gud får bestemme, fikk mennesker erfare som møtte Jesus. Synder ble tilgitt og syndere ble Guds barn. Sykdommer ble helbredet og åndsbesatte ble satt i frihet. Gud Fader gav makten i sitt rike over til sin Sønn, Jesus. Nå, på slutten av Jesu liv, overgir han samme makt videre til disiplene, sin kirke. Gud har sin glede å la oss troende både få del i dette riket, samt gi det videre til enda flere (Lukas 12,32).

Dette riket framstår ikke alltid like synlig for oss i vår hverdag. Da skal vi huske på at dette riket minst av alt var synlig den gang Jesus hang på korset. Likevel var det nettopp på korset at Guds rikets krefter var virksom, i og med at Jesu soningsdød ble til liv for syndere. Guds rike består i kraft, men fremstår ofte skjult og i svakhet.

Fest og dom
Jesus fortsetter med å beskrive Guds rike på følgende måte: «Dere skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.» (v.30). Jesus løfter disiplenes blikk oppover og fram i tid. Her i tiden deler de nattverden i et lite rom i Jerusalem. En dag skal Jesus og hans venner dele måltid sammen i Himmelen. Her i tiden vil disiplene blir dømt av jødene eller av hedenske domstoler, til og med til døden. En dag, på dommens dag skal disiplene få i oppgave å være meddommere når Jesus skal avsi evighetens dom over hvert enkelt menneske. Også det jødiske folk, her omtalt som «Israels tolv stammer», skal bli dømt av disiplene.
Den
som her i tiden vil faste, skal i evigheten få feste. De som her i verden må lide, skal en dag få lede. Paulus skriver om denne dobbeltheten på følgende måte: «Holder vi ut, skal vi også herske sammen med ham.» (2.Tim. 2,12).

Peter – fall og oppreisning
Jesus vender seg så mot disippelen Peter. Han har en egen hilsen til ham som om noen timer skal nekte på, ja, til og med banne på at han ikke kjenner Jesus. Jesus sier: «Simon, Simon! Se, Satan krevde å få dere i sin makt for å sikte dere som hvete. Men jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre.»
Jeg tror Peter må ha stusset litt over at Jesus tiltaler han som «Simon», hans gamle navn, og ikke som «Peter». Peter betyr «klippen». Så, kanskje Jesus her vil gi Peter et signal om at han om noen timer ikke skal stå støtt som en klippe, men svikte.

Videre snakker Jesus her om «Satan». En gang tidligere ble Peter refset av Jesus for å ha prøvd å få ham bort fra lidelsens vei (Matteus 16,21-23). Da hadde til og med Jesus kalt Peter for «Satan». Satan, som betyr «motstander», er en av våre tre fiender. De andre to kalles i Bibelen for «verden» og «menneskenaturen/ kjødet». Satan kan opptre enten som en «brølende løve» (1.Pet.5,8) eller kle seg ut som «en lysets engel» (2.Kor.11,14). Han velger strategi ut fra hva han ser enklest kan føre oss til synd og fall. Han velger ut sitt bytte, han skiller klinten fra hveten, slik at han vet hvor hver enkelt av oss har våre svake punkter, våre blindsoner.

Peter hadde også sine blindsoner. «Men Peter sa til ham: Herre, med deg er jeg rede til å gå både i fengsel og i død!» (v.33). Peters styrke som leder lå i at han var dyktig til og villig til å ta initiativ. Det var han som ba Jesus om å få komme til ham på vannet. Han tok det første steget ut av båten. Samtidig slet Peter med å se at han kunne bli for overivrig. Dermed lovte han ofte mer enn han var i stand til å kunne holde. Peter lover her Jesus at han er villig til å gå i fengsel, ja, til og med gå i døden for Jesus. Noen timer senere var det Jesus som måtte gå i døden for Peter, og det eneste fengsel Peter denne påsken havnet i, var den dårlige samvittighets fengsel. Peter sviktet totalt.

Evangelium
Men ordene fra Jesus bærer også et evangelium i seg. «Jeg ba for deg» sier Jesus. Jeg tror ikke Jesus her primært og kun sikter til en enkelt gang han ba for Peter. Jesus hadde den gang som nå en forbeder-tjeneste for sine disipler. Både Jesus og Den Hellige Ånd ber kontinuerlig for oss (Rom.8,26-34; Hebr.7,25).

Følgende setning fra Jesus: «Når du en gang omvender deg» måtte i utgangspunktet svi i Peters indre. Jesus snakker som om Peter skal falle fra, og dermed trenge å omvende seg. Peter falt nok aldri helt fra troen på Jesus. Men, som en kristen måtte han omvende seg fra fallet langfredags natt, og ta imot tilgivelsen fra Jesus. Første påskedags kveld fikk han igjen møte Jesus etter å ha sviktet ham tre dager tidligere. Den oppstandne Jesus Kristus skal første påskedag møte også Peter med et «Fred være med dere!» (Lukas 24,36).

Fastetanker
Denne bibelteksten, som brukes i fastetiden, skal få oss til å tenke over vår egen evne og vilje til å være utholdende i troen. Vi trenger også å tenke over hvor grunnfestestet troen er i oss, slik at vi ikke i en presset situasjon i livet gir etter for fristelsen til synd eller til frafall. Å faste kan gi oss styrke til enda sterkere å feste troen på Jesus fast som det mest dyrebare vi ikke kan miste.

BS 1913

Spørsmål til samtale og selvrefleksjon:

  • Snakk om/ tenk over dette med å være utholdende i troen. Hva kan styrke og hva kan svekke vår utholdenhet?
  • Vi ser ikke alltid følgene av at Guds rikes krefter virker blant oss. Når og på hvilke måter kan vi erfare Guds rikes krefter?
  • Jesus bruker bildet med en fest (ete og drikke) for å beskrive himmelen. Hvilke andre bilder kjenner du/dere til som brukes om himmelen?
  • Hvilke strategier velger Satan for å føre oss til fall? Prøv å eksemplifisere.
  • Hvordan kan vi bli mere kjent med og klar over våre blindsoner?
Powered by Cornerstone