Jesus metter 5000 (Markus 6,30-44)
Pixabay/CCL

Jesus metter 5000 (Markus 6,30-44)

Et enkelt måltid og litt kortreist mat eller et under med dypere mening? Hva ser du og hva skjer når Jesus metter 5000 mennesker? Og, hvorfor gjør han et under med to fisker og fem brød?
Svein Anton Hansen, Markus 6,30-44, 3.søndag i påsketiden, publ. 01.mai-19

Få undere av Jesus er så kjente som dette da han mettet 5000 mennesker med to fisker og fem brød. Underet er et av få som alle fire evangelistene skriver om. (Matteus 14, Markus 6, Lukas 9 og Johannes 6). Det må ha etterlatt et så mektig og avgjørende inntrykk, at folk snakket om det i årtiene som fulgte.

Evangelisten Markus skriver om brødunderet i kap.6 versene 30-44:
«30 Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort, og hva de hadde lært folket. 31 Han sier da til dem: Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt! For det var mange som kom og gikk, så de ikke engang fikk tid til å spise. 32 Så dro de bort med båten til et øde sted for å være for seg selv. 33 Men folket så dem dra bort, og mange kjente dem. Fra alle byene kom de nå løpende til fots, og de nådde fram før dem. 34 Da han steg i land, fikk han se mye folk. Han hadde inderlig medynk med dem, for de var som får uten hyrde. Og han begynte å lære dem meget. 35 Da det allerede var blitt sent på dagen, kom disiplene hans til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt langt på dag. 36 Send folket fra deg, så de kan dra bort i bygdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise. 37 Men han svarte og sa til dem: Dere skal gi dem mat! De sier til ham: Skal vi gå av sted og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise? 38 Han sier til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se etter. Da de hadde fått vite det, sa de: Fem brød og to fisker. 39 Han bød dem da å la alle sette seg i grupper i det grønne gresset. 40 De satte seg så ned, flokk ved flokk, noen på hundre, andre på femti. 41 Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen. Så brøt han brødene og ga dem til disiplene for at de skulle gi til folket, og de to fiskene delte han ut til dem alle. 42 Og de spiste alle og ble mette. 43 Og de tok opp tolv fulle kurver med brødstykker og det som var igjen av fisken. 44 De som hadde spist av brødene, var fem tusen mann.»

Behov for hvile
De 12 apostlene har nettopp kommet tilbake fra en prekentur. De har mye på hjertet. Gjerninger de har gjort og tro de har undervist andre i, må de bare fortelle om til Jesus. (v.30). Muligens så enset Jesus at disiplene virket litt «høye». Kanskje nettopp derfor inviterer han dem med til et øde sted hvor de kan få hvile ut. (v.31-32). Disiplene og Jesus trenger litt alenetid. Disiplene har behov for bare «å være» og ikke bare «å gjøre» hele tiden. Markus skriver at det skjedde så mye at «de ikke engang fikk tid til å spise.» (v.31). Dette øde stedet de dro til heter Betsaida (Lukas-evangeliet).

Ja, til og med Jesus hadde altså behov for hvile. Forståelsen av og aksepten for den rette balansen mellom arbeid, tjeneste og hvile, kan dessverre ofte kun komme gjennom erfaring av det motsatte. En av farene ved alltid å være pålogget, er at du etter hvert vil slite med å koble over fra arbeid til hvile. En dag kan du, i overført betydning, oppleve at når du skal slå av strømbryteren, så vil ikke strømmen gå av. Du er og forblir pålogget, noe som helsen ikke vil tåle i lengden.
Hadde Jesus og disiplene behov for hvile, så trenger vi alle å søke en sunn balanse mellom arbeid, tjeneste og hvile. Gud har i tillegg gitt oss en hel dag i uken spesialdesignet for hvile.

Jesus og folkemengden
Dessverre ble hvilen forholdsvis kortvarig. Folket fra landsbyene der Jesus og disiplene oppholdt seg ser dem i båten på sjøen. Menneskemengden springer og kommer til stranden hvor de legger til med båten. (v.33). Men, Jesus har ikke noe anstrengt forhold til folkemengden. Markus skriver at «han hadde inderlig medynk med dem». (v.34). Jesu hjertelag overfor folket beskrives levende med uttrykket at han ser på dem «som får uten hyrde». (v.34). Medlidenheten viser seg i at Jesus underviser folkemengden grundig og lenge, samt at han helbreder de syke, som Matteus og Lukas tilføyer.

Når vi er slitne og trenger alenetid, kan mennesker rundt oss oppleves som et forstyrrende element. Mennesker kan bli noe vi prøver å unngå. Igjen, Jesus hadde også behov for hvile, men tar seg god tid til å møte og hjelpe de folkene som forstyrrer hans og disiplenes hvile. Han satte de andres behov foran sine egne.

Jesus og disiplene
Timene går og det lir mot kvelden. Disiplene får såpass omsorg for folkemengden at de ber Jesus ta en pause fra undervisningen. Folket må få tid til å dra å kjøpe seg mat. Sult og hungersnød er neppe problemet i fortellingen. Men, disiplene ser et praktisk problem med tusenvis av sultne mennesker som får en litt for lang vei hjem etter en hel dag med Jesus.

Fortellingen tar en overraskende vending idet Jesus sier: «Dere skal gi dem mat!» (v.37). Overrasket over Jesu svar, tar disiplene en titt i pengeboken. Enten har de ikke nok penger til å kjøpe mat til så mye folk, eller så vil de ikke bruke så mye penger på fremmede. Så, enda mer overrasket blir de nok når Jesus utfordrer dem til å sjekke hvor mye mat de kan samle sammen. To fisker og fem brød er hele beholdningen. I følge Johannes-evangeliet tilhørte denne maten en liten gutt. En liten gutt sin nistepakke til tusenvis av mennesker, nei, det kan aldri holde, tenker disiplene.

Samtalen mellom Jesus og disiplene er ikke minst interessant fordi den avslører to ulike måter å nærme seg et «problem» på. Disiplene ser problemer; alt for langt til nærmeste butikk. Jesus ser i stedet en utfordring; at disiplene skal klare å gi folket mat. Disiplene ser begrensningen; alt for lite mat. Jesus ser i stedet muligheter; at et Guds under kan gjøre maksimalt antall sultne mager mette på et minimum av mat. Her kan hverdagsunderet skje! To fisker og fem byggbrød er ikke akkurat noe festmåltid. Men, hvor godt det er å vite at Jesus først og fremst er Gud for hverdagene. Han vil være Herre over våre hverdagsproblemer.

Jesus delegerer ansvaret for organiseringen av matutdelingen til disiplene. De tar lederansvar og setter folk i grupper på 50 og 100, slik at de enklere kan dele ut maten.

Underet
Selve matunderet skjer etter at Jesus først har bedt velsignelsesbønnen over maten. Når jødene samlet seg til måltid, tok husets far først og ba en takkebønn for de velsignelsene Gud har gitt oss i maten. For å knytte kontakten enda mer konkret til Gud, skriver Markus at Jesus «så opp mot himmelen» mens han bad. (v.41). Jesu bønn her for maten har inspirert oss til å be eller synge før maten når vi skal ete. I bordbønnen ber vi Gud velsigne maten. Mer riktig og bibelsk er det nok heller å si at vi takker for den velsignelsen maten er.

Etter bønnen bryter Jesus brødene, gir de til disiplene og ber de dele ut maten. Igjen viser Jesus at han vil bruke sine etterfølgere til å utføre de tanker og oppgaver han har for folket. Jesus delegerer. Gud har oppgaver nok til sine disipler.

Selve underet består i at 5000 menn, foruten kvinner og barn (Matteus 14,21), blir mette på to fisker og fem brød. Hvordan matunderet i detalj foregikk, det sier bibelteksten ingen ting om. Hovedpoenget er at der Jesus får velsigne det vi gir til ham, der blir det nok til alle. Ja, faktisk mer enn nok. Jesu velsignelse over det vi gir ham kan skape overflod. Det ser vi av at det ble 12 kurver igjen med mat etter at alle hadde spist. (v.43). 12 kurver står som et symbol på de 12 apostlene og Israels 12 stammer.

Å forstå underet
Hva vil Jesus si folket med dette underet, og hvorfor tok alle fire evangelistene det med i sine evangelier?
Jesus underviser disiplene og folket om Guds Rike, om hva som kan skje der Gud får bestemme. Når Guds Rike bryter igjennom, da settes naturlover og menneskelige begrensninger til side og undere kan skje. Når Gud griper inn, så skal sultne mettes (Lukas 6,21), og vi kan erfare at Gud har nok til alle, ja, overflod.

For det andre vil Jesus lære disiplene å ta ansvar. Jesus bad disiplene gi folket mat. Disiplene fikk også i oppgave å organisere de flere tusen menneskene i mindre grupper. Jesus forbereder disiplene på å drive menighet når han selv har reist tilbake til himmelen.
Som en kristen kirke skal disiplene også ta ansvar for å gi verden mat, å dekke fattiges behov.

For det tredje ligger det i matunderet en henvisning til nattverden. I dagens bibeltekst står det om Jesus at han «tok» brødet, «takket», «brøt» brødet og «ga» det til disiplene. De samme verbene møter vi i innstiftelsen av nattverden (Matt.26,26).

Dette matunderet er ingen enkel oppskrift på hvordan vi hurtig kan skaffe nok mat til tusenvis av mennesker. Vi lever i en virkelighet hvor to fikser og fem brød knapt vil mette et par mennesker. Samtidig kan dette underet tenne en trosbrann i oss, for hva som kan skje i Guds menighet når Gud får slippe til med sine gudommelige krefter. Det som virker lite og ubetydelige kan få større betydning for langt flere mennesker enn hva vi i utgangspunktet hadde håpet å tro på.

BS 1918 

Spørsmål til samtale og selvrefleksjon:                   

  • Jesus sa til disiplene: «Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt!» Hvor har du ditt/ dine hvilesteder? Hva trenger du å gjøre/ prioritere for at ditt hvilested kan brukes oftere?
  • Hva kan vi for egen del lære av Jesu holdning til folkene som oppsøkte ham? (Se v.34)
  • Der disiplene så «problemer», så Jesus «utfordringer». Hvilke problemer prøver du å gjemme for Gud, men som Gud gjerne vil hjelpe deg med?
  • «Hovedpoenget er at der Jesus får velsigne det vi gir til ham, der blir det nok til alle.» På hvilke måter har dette matunderet av Jesus relevans for oss i dag, mer enn bare som en historisk fortelling?
  • Les Matteus 26,26-29 og tenk over/ samtal om nattverden som et måltid hvor Jesus gir oss tilgivelse og sin velsignelse.
Powered by Cornerstone