Den Gud som ikke noe hus kan romme  (1.Kong.8,12-13.27-30)
Pixabay/CCL

Den Gud som ikke noe hus kan romme (1.Kong.8,12-13.27-30)

Ingen fysisk bygning eller konkret gjenstand kan romme Herren Gud. Gud bor usynlig og åndelig hos sitt folk, det folk som inviterer ham og i lydighet vil tro og følge ham.
Svein Anton Hansen, 1.Kong.8,12-13.27-30, 5.søndag i påsketiden, publ. 15.mai-19

Vi befinner oss ca. år 1000 før Jesu fødsel. I det samlede Israels rike har Salomo blitt konge. Han har overtatt kongetronen etter sin far David. Jødefolket lever i stor grad i fred for nabofolkene. Også det åndelige livet blomstrer, ja, folket og nasjonen er på høyden. Dette gir kong Salomo tid til å fullføre store byggeprosjekter. Både kongeboligen og templet i Jerusalem blir ferdigstilte.

I kapittel 8 i 1.Kongebok leser vi at paktskisten føres opp til templet og settes inn i det rommet som kalles Det aller helligste. Paktskisten som inneholdt de to steintavlene med budene Gud gav Moses, ble selve sentrum i Guds hus, først i tabernakelet og senere i templet. Denne begivenheten er en av de største i Israelsfolket sin historie. Derfor samler kong Salomo lederne for Israels 12 stammer, samt andre ledere i folket i Jerusalem for å overvære denne begivenheten. For dette handler ikke bare om å flytte på en gjenstand med religiøs og nasjonal betydning. Paktskisten er det sted og den gjenstand hvor Herren Gud viser sitt nærvær, hvor han vil møte folket.

Først bærer prestene og levittene paktskisten inn i templet. Så står det at da de hadde gått ut av helligdommen, da «fylte skyen Herrens hus.» (V.10). «Herrens herlighet fylte Herrens hus.» (V.11)

Etter dette stiger kong Salomo fram og ber til Gud for Herrens eget hus. Det kan vi lese om fra vers 12 i 1.Kongebok kap.8:
«12 Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i det dunkle. 13 Nå har jeg bygd et hus til bolig for deg, et sted hvor du kan bo til evig tid ... 27 Men bor da Gud virkelig på jorden? Se, himlene og himlenes himler rommer deg ikke! Hvor meget mindre da dette huset som jeg har bygd. 28 Men du vil likevel vende deg til din tjeners bønn og til hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, og høre det rop og den bønn som din tjener bærer fram for ditt åsyn i dag. 29 La dine øyne være åpne over dette huset natt og dag – det stedet som du har talt om og sagt: Mitt navn skal bo der. Hør den bønn som din tjener ber, vendt mot dette stedet. 30 Du vil høre på din tjeners og ditt folk Israels ydmyke begjæring, som de bærer fram vendt mot dette stedet. Ja, du vil høre den på det sted hvor du bor, i himmelen. Du vil høre og tilgi.»

I lyset og i det skjulte
Hvor bor Gud? Og, kan vi bygge et hus hvor Gud kan bo? Disse spørsmålene om hvem Gud er og hvordan han viser sitt nærvær, stilte også kong Salomo seg. I den lange bønnen og tilbedelsen som starter i vers 12 og ender med vers 53, starter kongen med å slå fast at «Herren har sagt at han vil bo i det dunkle» og at Salomo har bygd et hus hvor Gud kan bo til evig tid.

Gud er lys, men samtidig sier han at han vil og kan bo i det det dunkle, det skjulte. Gud kan og må skjule seg for oss. For ikke noe menneske vil klare å se Gud slik han er og overleve et slikt syn. (2.Mos.33,20). Derfor leser vi i det gamle testamentet at Gud skjuler seg enten i et skinnende lys eller i en sky. Dette opplevde blant annet Israels-folket da de gikk ut av Egypt. (2.Mos.13,21). Skyen er et tegn på Guds nærvær, men samtidig en påminnelse om at han må skjule seg for syndige mennesker, siden vi ikke vil klare å se Gud slik han virkelig er.

Kong Salomo sier han har bygd et hus, en bolig for Herren, hvor Gud kan bo til evig tid. Rett i forkant av at paktkisten blir flyttet til templet, så har Salomo bygd ferdig både templet og kongepalasset. Kongen har fått et fysisk bosted. Men, kan Gud fysisk bo i et hus gjort av menneskehender? Det er nok ikke det Salomo tenker når han sier at han har bygd et hus for himmelens og jordens skaper. For ingen fysisk bygning eller konkret gjenstand kan romme Herren Gud. Gud bor usynlig og åndelig hos sitt folk, det folk som inviterer ham og i lydighet vil tro og følge ham.

Bønnenes Gud
Dagens bibeltekst hopper fra versene 12-13 til versene 27-30. I de versene som ligger i mellom har kong Salomo bedt for folket og for kongehuset, samt at han har takket og tilbedt Herren Gud for de løftene han har gitt.

Så fra vers 27 stiller Salomo et retorisk spørsmål hvor han reflekterer over problemstillingen om Gud kan bo i et hus: «Men bor da Gud virkelig på jorden?» Så konkludere han selv: «Se, himlene og himlenes himler rommer deg ikke! Hvor meget mindre da dette huset som jeg har bygd.» Gud lar seg ikke begrense verken fysisk eller geografisk. Vi kan ikke sette Gud i bås, i husarrest eller i kirkeasyl.

I de tre siste versene (V.28-30) ber kong Salomo om at Gud må høre hans bønner. Som konge visste Salomo at han hadde mange tjenere som alle hadde sine ønsker og spørsmål til kongen. Men overfor Herren Gud, så er Salomo selv en tjener. Han har verken krav på svar eller hjelp. Han kan kun henvende seg i bønn til Kongenes konge. Salomo ber Gud vende seg til hans «ydmyke begjæringer», eller «inderlige bønner» som det heter i andre bibeloversettelser.
Her merker vi at det er en ydmyk person som kjenner sin plassering i forhold til himmelens konge, og som bøyer sitt hjerte for Gud. Våre bønner gjøres ikke «inderlige» bare vi får de rette følelsene. Nei, inderligheten ligger i at jeg ser min egen hjelpeløshet og kun ser at hjelpen ligger i at Gud griper inn og svarer.

Den våkne Gud
Salomo ber om at Guds øyner må være vendt mot templet, natt og dag. Som mennesker må våre øyner lukkes flere timer hver dag. Vi trenger søvn og hvile. Gud derimot, han sover aldri (Salme 121,4), hans øyner er alltid åpne og observante. Så er det en annen sak at vi kan oppleve og føle at Gud er fjern, at han ikke ser oss. Følelsen av forlatthet uttrykte Salomos far David på følgende måte: «Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke for evig tid!» (Salme 44,24). Her må vi altså skille mellom virkeligheten at Gud ikke sover og følelsen vi kan få av at han sover.

Tilgivelsens Gud
Kong Salomo er trygg i sin tro. Han er viss på, ja, overbevist om at Gud vil høre hans bønner: «Du vil høre på din tjeners og ditt folk Israels ydmyke begjæring, som de bærer fram vendt mot dette stedet. Ja, du vil høre den på det sted hvor du bor, i himmelen. Du vil høre og tilgi.» (V.30).
Herren Gud er også tilgivelsens Gud. Han vil gjerne høre våre bønner hvor vi ber om at han skal tilgi oss våre synder. Bønn rommer så mangt. Gud ønsker vår tilbedelse og takk. Herren gir oss muligheten å komme fram med våre ønsker samt be for andre mennesker. Men mest av alt ønsker han vår ærlighet, at vi ber om tilgivelse for de syndene vi har begått. Det fikk også kong Salomo erfare. Hans liv og de valg han tok, viste også at han hadde behov for å be Herren Gud om tilgivelse.

Hele bønnen til kong Salomo i forbindelse med at paktskisten ble båret inn i templet, ble heldigvis tatt vare på for ettertiden. Bønnen som vi finner i 1.Kongebok 8 gir oss ord og uttrykk vi selv kan bruke i våre egne bønneliv.

BS 1920

Spørsmål til samtale og selvrefleksjon:       

  • Start med å lese 1.Kong.8,1-11 for å få innledningen til den bønnen som begynner med vers 12.
  • Hva vil det si at Gud bor i «det skjulte»?
  • Ikke noe menneskelig hus kan romme Herren Gud. Hvor bor han, hvor kan vi oppleve hans nærvær? (Les bl.a. Jesaja 57,15)
  • Å be til Gud og søke hans tilgivelse er i den nye pakt også løsrevet fra en konkret bygning. Hva sier Jesus om dette i Johannes 4,23-24?
  • Paktskisten var stedet hvor Gud møtte Israelsfolket. Hvilke møtesteder har Gud for oss i dag?
  • Bibelteksten snakker om «ydmyke begjæringer» eller «inderlige bønner». Hva ligger i disse begrepene?
Powered by Cornerstone