Forsmaling – ser du skrivefeilen?

Svein Anton Hansen, publ. 20.februar -23

Arbeidet mitt innebærer å skrive mye på PC. Andakter og taler, mailer og referat fra komitemøter skal tastes inn på datamaskinen. Siden arbeidet mitt er menighets-relatert, så er det enkelte ord som ofte går igjen i det jeg skriver. Flere ganger tastes ordet «forsamling» inn, når saken handler om menighet og at kristne samles i et gudshus. Ganske ofte skjer det at skriveprogrammet på PC-en setter en rød strek under ordet, ikke fordi det er ukjent, men fordi fingrene bytter rekkefølgen på to bokstaver. Dermed står det «forsmaling» og ikke «forsamling» i dokumentet jeg skriver. Ser du skrivefeilen?

Kristne forsamlinger ønsker å framstå åpne og å inkludere nye medlemmer. Vi vil bli flere og nå bredere ut. Vi ønsker ikke en «forsmaling», at vi blir færre og oppleves lite imøtekommende.

I den første salmen i det gamle testamentet møter vi et uttrykk som i første øyekast kan se ut som en «forsmaling», en krymping av en kristen forsamling: «Derfor kan ingen ugudelige bli stående når dommen felles, og ingen syndere skal være med i de rettferdiges forsamling.» (Salmene 1,5)

Ingen syndere i himmelen, i «de rettferdiges forsamling»? Nei, da vil det sannelig bli få mennesker i Guds himmel. Tenker Gud så smalt, så trangt?

Alle mennesker har syndet og står fortapte framfor den hellige Gud. Vi har ikke en sjanse på å vinne himmel-billetten, i alle fall om vi vil betale adgangen ved egne gjerninger. Skal Gud slippe syndere som deg og meg inn i himmelen, så må vi bli tilgitt våre synder. Ved troen på Jesu frelsesgjerninger blir jeg en tilgitt synder, en rettferdiggjort synder. Og det kan vi være trygge på; Gud vil befolke himmelen med tilgitte syndere. Ingen ufrelste syndere, men kun rettferdiggjorte syndere skal få være med i de rettferdiges forsamling.

TRV 165