Jesus, barna og Guds rike (Markus 10,13-16)
Pixabay/CCL

Jesus, barna og Guds rike (Markus 10,13-16)

Jesus sier eksplisitt at Guds rike er for barna, for at ingen skal tro at Guds rike først og fremst er for de mektige, de kunnskapsrike, de som tror de har mulighet til å gjøre seg fortjent til Guds rike ved gode gjerninger.
Svein Anton Hansen, Markus 10,13-16, 3.søndag i treenighetstiden, publ.26.juni-19

Jesus og barna; det var en egen god kjemi dem imellom. Kjente og elsket er derfor bibeltekstene om da Jesus tok de små barna på fanget og velsignet dem, samt teksten om da han sa at de voksne måtte omvende seg og bli som barn. Både Matteus, Markus og Lukas har tatt med disse sitatene av Jesus. En av tekstene finner vi i Markus 10,13-16:

«13 Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem. 14 Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. 15 Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det! 16 Og han tok dem på fanget og la hendene på dem og velsignet dem.»

Ønske om velsignelse
Mor og far kommer med sine barn til Jesus. De har et inderlig ønske om at han skal legge sine hender på barna, be for dem og velsigne dem. Ganske sikkert trodde og håpet foreldrene på at Jesus hadde med seg en egen og særskilt velsignelse, som ville gjøre barna deres godt.

Frimodige finner de voksne, som bærer på de små barna, veien helt fram til Jesus. De baner seg vei i og gjennom folkemengden. Siste hinder er Jesu disipler som står nærmest ham og passer på at folk ikke overmanner Jesus der han sitter og underviser folket. Bibelteksten sier at «disiplene truet de som bar» barna. Disiplene ønsker ikke at de små barna og deres behov skal ta fokus bort fra de langt viktigere sakene de mener Jesus har å dvele ved. Barn og deres behov kan alltids vente. De vil få sin tid senere.

Hva og hvem er viktigst?
Jesus enser hva som skjer og han legger merke til at disiplene vil sende barna og foreldrene deres bort. Bibelteksten sier at Jesus ble sint da han så hva som var i ferd med å skje. Dette er ett av veldig få steder vi leser om Jesu følelsesliv, at han enten ble sint eller at han gråt. Det sinne han her viser, er en hellig irritasjon over at noen vil prøve å holde andre unna hans velsignelse og selve adgangen til Guds rike.

«La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.» (v.14). Denne setningen og dette uttrykket sier noe viktig om hvordan Jesus rangerer. Vel, egentlig rangerer ikke Jesus mennesker. Men, han sier eksplisitt at Guds rike er for barna, for at ingen skal tro at Guds rike først og fremst er for de mektige, de kunnskapsrike, de som tror de har mulighet til å gjøre seg fortjent til Guds rike ved gode gjerninger.

Guds rike og barna
Og han fortsetter med å si: «Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det!» (v.15). Jesus sidestiller det å komme til ham med å ta imot Guds Rike. Når barna kommer og blir båret til Jesus, så åpnes Guds rike opp for dem.
Hvordan tar så et barn imot Guds rike? Hvordan skiller barn seg fra voksne ved måten de tar imot en gave på? Et barn viser ofte en umiddelbar glede når det får en gave. Mens vi voksne fort tenker at vi må gi tilbake til giveren noe som tilsvarer verdien på gaven vi får, så er barn i den situasjon at de sjelden kan gi noe tilbake. Det lærer oss noe avgjørende viktig om den kristne tro, at frelsesgaven fra Jesus skal tas imot med glede uten at jeg føler at jeg må yte noe tilbake. Gud ønsker ikke at hans gode gaver og nåden skal bli møtt med en forventning om at jeg må gi noe tilbake til ham for å vise at jeg setter pris på gaven.

Om Guds rike og barna sier Jesus: «Guds rike hører slike til» (v.14). Ordet «slike» referer ikke bare til barn i bokstavelig forstand. Også voksne som innser at de må bli som barn for å ta imot Guds rike, hører med til «slike». Guds rike tilhører alle de som ikke er store i seg selv, men innser sin egen fattigdom, de som er små i seg selv.

Jesus hadde tidligere sagt (Markus 9,33-37; Matteus 18,1-5) at «uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike.» Så, hva vil det si å bli som barn? Vi bør først slå fast at det å bli som barn ikke betyr å være uskyldig. Barn er ikke uten videre verken uskyldige eller ydmyke. I stedet handler det om at et barn er hjelpeløst og helt avhengig av noen andre utenfor seg selv. Barnet eier også i større grad enn voksne evnen til å ta imot en gave på en troskyldig og direkte måte. Så når Jesus ber oss om å bli som barn, så ber han oss akseptere vår barnlige avhengighet av en som er større enn oss selv; ham selv.

Bære til Jesus
«Og Jesus tok dem på fanget og la hendene på dem og velsignet dem.» (v.16). Foreldrene bærer barna til Jesus med et ønske om at han skal røre ved dem og velsigne dem. Foreldrene har den tillit til Jesus at hans hender og berøring vil skape trygge barn og gi dem del i Guds gode gaver.
Vi kan ikke alltid vite hva som konkret skjer når Gud velsigner oss. Den som blir velsignet vil ikke bare og alltid oppleve glede og framgang i livet. Men som et velsignet menneske, kan jeg være trygg på at Gud har grepet hånden min og alltid vil lede meg, også gjennom de vanskelige periodene i livet.

Hvordan kan vi i dag bære våre barn til Jesus? For mange er det naturlig å bære barna til dåpen, og på den måten gi barnet til Gud. I boken «Mot Målet» skriver misjonsgeneralen Ludvig Hope (1871-1854) følgende om dåpen: «Mitt personlige syn er dette: Jeg er en kristen. Jeg har gitt mitt liv til Kristus og vil være hos ham, i livet, i døden og i all evighet. Da så Gud ga meg barn, sa jeg til ham: Jeg takker deg for barnet du gav meg, jeg vet det er en stor og ansvarsfull gave. Nå vil jeg gi barnet til deg, likedan som jeg har gitt meg selv til deg. Jeg kan ikke frelse barnet, men du kan, og her det, Herre. Du har sagt at vi skal gjøre folk til dine disipler ved å døpe dem og lære dem, og det vil jeg nå gjøre med mitt barn. På ditt ord vil jeg døpe det til deg inn i ditt rike, der hvor også jeg av nåde er, og ved den samme nåde vil jeg prøve å lære barnet mitt din vilje.»

Daglig bærer mange av oss våre barn til Jesus gjennom bønnen. Vi ber om beskyttelse for barna og at de må være villige til å la seg lede av Jesus også når de vokser til. I det å være fadder for et barn ligger også en forpliktelse om å be for barnet. Slik bærer foreldre, faddere og andre barna til Jesus.

Som foreldre tar vi også valg på vegne av våre barn. Vi velger hvor de skal bo, hvilke klær de skal ha, hva de skal spise m.m. Og, vi skal velge for barna! Derfor er det også et riktig og godt valg å velge å bære barnet sitt til Jesus. Det vil være en stor feil og ansvarsfraskrivelse å velge å ikke ville påvirke barnet religiøst, å vente med det til barnet blir ungdom. For også det er et valg, å ikke ville velge for barnet. Som kristne foreldre vil vi aktivt velge Jesus og kristen oppdragelse for våre barn, og ikke hindre det i å motta Guds velsignelse.

BS 1926

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hva betyr det «å bli som barn»? (Matteus 18,1-5)
  • Guds rike hører «slike» til, de som kjenner seg hjelpeløse. Kjenner du at du tilhører denne gruppen? Hvorfor eller hvorfor ikke?
  • Jesus tok de små barna på fanget sitt. «Å sitte på Jesu fang», hvordan kan det erfares i dag også for voksne mennesker?
  • Tenk over, snakk om, prøv å sette ord på hva som ligger i «å bli velsignet av Jesus».
  • Hvordan og på hvilke måter kan vi i dag «bære våre barn til Jesus»?
Powered by Cornerstone