Høsten er stor, men hvor er arbeiderne?
Høsten er stor, men hvor er arbeiderne? Svein Anton Hansen

Høsten er stor (Matteus 9,35-38)

Vår oppgave består i å be Gud kalle og sende de rette folkene. Av og til kan vi selv være svaret på våre bønner. Gud ber meg om å gjøre den oppgaven som jeg ba han sende arbeidsfolk for å løse. Gud finner, utruster og sender de medarbeidere han vil.
Svein Anton Hansen, Matteus 9,35-38, 4.søndag i treenighetstiden, publ.03.juli-19

Etter at Jesus ble døpt av Johannes i Jordanelven, kalte han disipler til å følge seg. Han lærte dem opp blant annet ved å bruke god tid på dem til å undervise dem om Guds rike, samt vise fram den makt han hadde til å helbrede syke og drive ut onde ånder. Etter noen måneders opplæring mente Jesus at disiplene åpenbart var klare til selv å gå ut og forkynne for andre. Fra slutten av kapittel 9 og hele kapittel 10 hos Matteus, kan vi lese utsendelses-talen Jesus holdt for de 12 nærmeste og første disipler. Her sier han noe viktig om at en disippel må forvente seg forfølgelser og motgang, kamp og kors i etterfølgelsen av og tjenesten for sin mester.

Men, helt i starten av talen maler Jesus et bilde av en stor høst og en liten arbeiderflokk til å høste inn grøden. Det kan vi lese i Matteus 9,35-38:

«35 Og Jesus dro omkring i alle byene og landsbyene. Han lærte i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager. 36 Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. 37 Da sa han til disiplene sine: Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!»

Jesus og folket
Jesus vil treffe folk, de mennesker han selv har skapt. Matteus skriver at han «dro omkring i alle byene og landsbyene» (v.35). Jesus og disiplene var på reise rundt i Galilea (4,23). Jesus vekslet mellom å bruke tid på folkemengden og på den andre siden investere tid kun på disiplene. Ofte samlet det seg store folkemengder rundt ham (5,1 og 8,1). Samtidig var Jesus bevisst på å gå til landsbyer hvor folk ennå ikke var kjente med ham og evangeliet. Jesus hadde alltid en hensikt og et mål med sine besøk. Han hadde gode nyheter å komme med, både for tanke og hjerte, men også for mennesker som slet med ulike sykdommer. Jesus investerte ikke sin tid i papirer, saker og organisering, men i mennesker. Hans hjerte brant for «de som var herjet og forkomne som får uten hyrde.» (v.36).

Jesus vil lære folk om Guds Rike
Videre leser vi at «han lærte i synagogene deres og forkynte evangeliet om riket, og han helbredet all sykdom og alle plager.» (v.35). «Evangeliet om riket» er et uttrykk både Matteus, Markus og Lukas bruker. «Evangelium» er et gresk ord som på norsk best kan oversettes med «gode nyheter» eller «glade nyheter». Det vi får høre om og lære av Jesus, er godt nytt for oss.

Jesus har omsorg for, et hjerte for det jødiske folk. Matteus skriver at folket var «som får uten hyrde» (v.36). Dette uttrykket og bildet med sauer uten hyrde brukes flere steder i det gamle testamentet (bl.a. 4.Mos.27,17 og 1.Kong.22,17). Mest kjent er nok Esekiel 34. Her refser profeten datidens åndelige ledere som hadde sviktet oppgaven overfor Israels barn. Samtidig ser Esekiel også fram til at det skal komme en ny hyrde, en ny Messias (David), som skal gjete dem på en god måte. Slik sett peker profetien om den gode hyrde i Esekiel 34 fram mot Jesus.

Uten Jesus er vi som sauer uten en hyrde. Men, med Jesus, i troen på ham, vil vi bli ledet av Herren Gud hver dag på jorden. På vår vandring fram mot og hjem til himmelens land har vi en god hyrde som kjenner veien og som ikke vil forlate oss. På Jesu tid var fariseerne og de skriftlærde åndelige hyrder og veiledere for jødefolket. Men de sviktet i sitt hyrdekall. Nå, i Jesus, er den gode hyrde kommet. Apostlene fikk som oppgave å fortsette å være hyrder (latin: pastorer) for de som tok imot evangeliet og ville la seg lede av Jesus.

Høsten og høstfolket
«Da sa han til disiplene sine: Høsten er stor, men arbeiderne få.» (v.37). Her gjøres et skifte i bildet, fra sauehold til bonden som har korn, frukt og grønnsaker å høste inn. Mennesker sammenliknes med vekster som en bonde skal høste inn. Ennå finnes det mange mennesker som ikke kjenner Jesus, men som går mot livets høst og en evig vinter uten å kjenne Jesus. I bildebruken og ordvalget med «høst» ligger både dom og frelse. Flere steder hos Matteus brukes «høst» som et bilde på den kommende dom (3,12 og 13,30.39ff.). Når høsten kommer skal Gud samle inn sin grøde, alle mennesker som har levd. Høst-tiden er domstid. Da vil vi møte en evighet sammen med Gud eller borte fra ham i fortapelsen. Høsten starter allerede nå. Når vi hører evangeliet settes vi på valg, ja eller nei til Jesus. «Høsten er stor». Ja, siden Jesu dager har det levd flere milliarder mennesker.

«Arbeiderne er få» (v.37). Jesus slår fast det faktum vi til alle tider har erfart, at vi har så alt for få arbeidere i Guds rike. Disippelflokken, arbeiderne består både av ansatte og frivillige. Til alle tider har Jesus hatt behov for medarbeidere.

Hva skal vi gjøre med problemet, at vi har så alt for få, som betalt eller ubetalt. vil bruke tid og krefter på Guds rike? Jesus sier at vi skal vende oss til Gud, å be høstens herre sende arbeidere ut for å høste inn grøden. (v.38). Fra den ene side sett kaller og utfordrer vi hverandre til å investere tid, penger og krefter i Guds rike, enten i Norge eller på misjonsmarken. Fra en annen side så er det Gud som både kaller og utfordrer. Vår oppgave består i å be Gud kalle og sende de rette folkene. Av og til kan vi selv være svaret på våre bønner. Gud ber meg om å gjøre den oppgaven som jeg ba han sende arbeidsfolk for å løse. Gud finner, utruster og sender de medarbeidere han vil.

Et uferdig oppdrag
De 12 apostlene ble de første som fikk høre om og muligheten til å utføre innhøstnings-oppdraget. De gikk først til jødefolket, senere til nye folkeslag. 2000 år etter at Jesus talte disse ordene, står det fortsatt mye korn og frukt igjen å høste inn. Vi er på ingen måte ferdige. Høsten er kanskje nå større enn noen gang før. Hvert år, ja, hver dag spirer og gror nytt korn og nye frukter fram.

Den talen Jesus holdt til disiplene i Matteus 9 og 10 fikk sin fortsettelse helt i slutten av Matteus-evangeliet (28,18-20). Her gir Jesus disiplene misjonsbefalingen om å gå ut i hele verden og gjøre alle folkeslag til disipler. Det gikk omkring 1000 år før evangeliet kom til Norge. Og nå, 1000 år senere, finnes fortsatt flere tusen folkegrupper som er unådde med evangeliet, de gode nyhetene om Jesus. 2000 år gamle nyheter kan knapt kalles nyheter. Men, for de som for første gang får høre om Jesu nåde og tilgivelse, om muligheten til et nytt og evig liv, for de oppleves budskapet som både godt og nytt.

BS 1927 

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hva ligger i begrepet «å forkynne evangeliet om Guds rike»?
  • Hva betyr det for oss at Jesus er vår «gode hyrde»?
  • På hvilke måter kan du som en kristen være en god hyrde overfor familie og mennesker i menigheten du går i?
  • Hvorfor bør vi både frykte og glede oss til «høsten»?
  • Vi kan selv være bønnesvaret på bønnen om at Gud må sende flere arbeidere til sin høst. Tenk etter hva du tror Gud kaller deg til. I bibelgruppen – gjerne del dette sammen etter ett minutts stillhet og ettertanke.  
Powered by Cornerstone