Trosbekjennelser – Jeg tror på Gud Moder?
Pixabay/CCL

Trosbekjennelser – Jeg tror på Gud Moder?

Hvem kjenner Gud best? Hvem kan best beskrive hvem den allmektige skaper er? Naturlig nok må det være Jesus selv, han som omtales som Guds Sønn. Og, Jesus lærte oss å be til «Vår Far» ikke «Vår Mor».
Svein Anton Hansen, publ. 1.august-19

Hvem er Gud? Har Gud et kjønn? Er det likegyldig om vi omtaler og tilber Gud som Far eller Mor? Bør Gud kun omtales som «han» eller kan vi også si «hun» eller bruke det kjønnsløse «hen» om himmelens og jordens skaper?

Dette skal vi prøve å finne et svar på i serien «Dette tror vi på! – en tro for vår tid». Her skal vi se på hva de aller fleste kristne kirkesamfunn er enige om, hvilken tro de står sammen om og bekjenner. Vi tar utgangspunkt i den apostoliske trosbekjennelse, den mange kjenner fra gudstjenester hvor det er dåp eller nattverd. Da reiser vi oss og framsier denne trosbekjennelsen om Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.

Mer enn Fader?
Den første trosartikkel går slik: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.»
Her sies det direkte at Gud skal omtales og tilbes som «Far». Diskusjonen handler derimot om vi bør utvide det religiøse språket slik at vi også kan be til Gud som vår Mor. Få saker diskuteres så heftig og kan heve temperaturen slik som det som handler om kjønn. Noen vil føle og mene at det kvinnelige ikke tillegges samme verdi som det mannlige når Gud kun omtales som Far. Derfor jobber noen for å få et mer kjønnsinkluderende språk i kirkesamfunnenes liturgi. Noen går også så langt som å ønske at Bibelens språkbruk gjenspeiler begge kjønn slik at pronomenene «hun» og «henne» også brukes om Gud. Tilhengere av kjønnsinkluderende språk argumenterer for at det bibelske språket er preget av et patriarkalsk (faderlig) samfunn. Siden dagens samfunn og kulturer i langt større grad likestiller menn og kvinner, tenkes det at Bibelens og kirkens språk derfor må endres for å møte den moderne kultur.

Mor i Bibelen?
For en kristen kirke må spørsmål knyttet til kjønn, identitet og språk ikke styres av skiftende ideologiske og politiske trender, men av hvordan Bibelen selv omtaler Gud. Tror vi at Bibelen er en åpenbaring av Guds vilje, mer enn et uttrykk for menneskelige religiøse tanker om noe guddommelig, så må vi lete i Bibelen for å finne ut hvordan Gud omtales. Så – møter vi Gud også som en Mor i Skriften? Hva sier Bibelen om Guds kjønn?

I skapelsesberetningene i 1.Mosebok (1,27) står det at mennesket ble skapt i Guds bilde. Både Adam og Eva gjenspeiler Guds bilde og vesen. Men, det vil virke både banalt og nærmest blasfemisk å tillegge Gud mannlige eller kvinnelige kjønnsatributter. Gud er hevet over kjønn. Gud er Gud og ikke et menneske definert av kjønn.

I Bibelen møter vi noen får steder et bildespråk hvor Gud omtales med moderlige egenskaper (Jesaja 49,15 og 66,13) eller Jesu handlemåte sammenliknes som en hønemor (Matteus 23,37). Men, aldri møter vi uttrykk som at Gud er en Mor eller tilbes som det. Vi må skille mellom et bildespråk hvor Guds egenskaper sammenliknes med kvinnelige egenskaper, og hva Bibelen eksplisitt sier om Guds vesen og identitet. Aldri omtales Gud som Mor i Bibelen, men mange ganger og alltid som Far.

Hvem sitter med fasiten?
Hvem kjenner Gud best? Hvem kan best beskrive hvem den allmektige skaper er? Naturlig nok må det være Jesus selv, han som omtales som Guds Sønn. For å bruke et menneskelig bilde; ingen vil bestride at barn av sine foreldre er de som best vet hvem mamma og pappa er. Slik også med Jesus og Gud. Og, hva sier Jesus selv om Gud, hvordan omtalte Jesus den allmektige skaper?
Jesus lærte oss å be til «Vår Far» (Matteus 6,6.9). Og selv ropte Jesus ut sin nød til «Abba Far» i Getsemane (Markus 14,36). I så godt som alle bøker i det nye testamentet tiltales og omtales Gud som Far. Når vi leser evangeliene kan vi ofte lese at Jesus bad til Gud som Far, aldri som Mor. Paulus, Peter og de andre nytestamentlige forfattere bruker også de samme ordene og det samme språket i sin omtale av og tilbedelse av den allmektige skaper.

Etterbibelsk tid
Den apostoliske trosbekjennelsen gjenspeiler den kristne tro slik vi finner den i det nye testamentet. Så, når vi bekjenner at vi «tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper», så hører vi ekkoet av undervisningen Paulus, Peter og Jesus selv gav disiplene. Derfor har en samlet kristenhet fram til våre dager stått sammen om å tenke Gud som vår Far, uten at det skal bety at det kvinnelige kjønn trenger å bli sett på som noe mindreverdig i forhold til det mannlige.

I den første trosartikkelen bekjenner vi Gud som vår Far. I den andre trosartikkelen forholder vi oss til Jesus som en mann. Mens i den tredje trosartikkelen møter vi Den Hellige Ånd. Ordet for «Ånd» er på hebraisk (gamle testamentet) hunnkjønn, mens det på gresk (nye testamentet) er et intetkjønnsord. Ulike kjønnsord får oss likevel ikke til å tvile på treenigheten, at Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er ett og samme vesen. Igjen – Gud er Gud og dermed hevet over menneskelige kjønnskategorier. Og samtidig – vi skal omtale og tilbe Gud slik Jesus og Bibelen har lært oss å gjøre, nemlig som vår Far. Derfor vil det være feil å åpne for at Herrens bønn like godt kan startes med å be slik: «Vår Mor, du som er i himmelen ...»

TRB 1-04, BB 037

Powered by Cornerstone