Vismennene hyller Jesus (Matteus 2,1-12)
Pixabay/CCL

Vismennene hyller Jesus (Matteus 2,1-12)

Gud bruker de personer vi ikke tenker han kan bruke. Gud er suveren. Hans tanker er høyere enn våre tanker. Gud valgte å bruke noen Østens stjernetydere som tilhørte en annen religion enn jødedommen, da Jesus for første gang skulle hylles som en konge.

 

Svein Anton Hansen, Matteus 2,1-12, Kristi åpenbaringsdag, publ. 01.jan.-20

Jesus Kristus er den kristne tro sin hovedperson. Han er på ingen måte en oppdiktet helt, en fantasifigur uten rot i verdenshistoriens virkelighet. Både tid, steder samt navn på andre kjente historiske personer nevnes i forbindelse med hans fødsel. Det er evangelistene Matteus og Lukas som skriver om tiden før, under og rett etter Guds Sønns komme til vår verden. Hos evangelisten Lukas leser vi om gjeterne på Betlehemsmarkene, de som først fikk beskjed om at en frelser var født. Hos Matteus hører vi om de vise menn fra østerland, de som kom med gaver til det nyfødte barnet. Det kan vi lese om i Matteus 2,1-12:
«Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes' dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem. De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham. Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham. Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel. Da kalte Herodes hemmelig vismennene til seg, og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det. Da de hadde hørt hva kongen sa, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var. 10 Og da de så stjernen, ble de over all måte glade. 11 De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilba det. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. 12 Men da de i en drøm ble varslet at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, dro de en annen vei hjem til landet sitt.»

Betlehem
Den lille landsbyen Betlehem har for all ettertid blitt forbundet med å være stedet hvor Jesus ble født. I dagens tekst leser vi at kong Herodes samler «alle yppersteprestene og folkets skriftlærde» for å spørre dem om hvor Messias skal fødes. Yppersteprestene og de skriftlærde kjenner godt til jødenes hellige skrifter, og siterer derfor naturlig nok fra Mika 5,1: «Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.»

Selve ordet «Betlehem» betyr «brødhuset», altså bakeren. Kanskje bodde det flere bakere her som forsynte den større byen Jerusalem med brød. Også Lukas skriver om denne landsbyen kong David var født i: «Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem …» (Lukas 2,4). Her vokste David opp. Her ble han salvet til konge, Messias av profeten Samuel.

Betlehem har i århundrenes løp blitt styrt av mange folkegrupper og religioner: Kanaaneere, babylonere, persere, jødene og altså romerne på den tid Jesus ble født. Noen århundrer senere overtok islam og senere i middelalderen det ottomanske riket. Disse møtte motstand fra de kristne korsfarerne. Også Egypt, Jordan, Israel og nå de palestinske myndigheter har styrt over Jesu fødeby.

Kong Herodes
Videre skriver evangelisten Matteus om kong Herodes. Han levde i perioden 73-4 f.Kr. I år 40 ble han av det romerske senatet kronet til konge over Judea. Han utvidet etter hvert sitt rike, slik at det også omfattet Galilea og Samaria. Herodes omtales gjerne som «Herodes den store». Dette skyldes primært hans mange byggeprosjekter. Han bygde opp igjen det andre templet i Jerusalem, det som senere ble ødelagt av romerne i år 70 e.Kr. Sør i Judeaørkenen ved Dødehavet finner vi festningen Masada, som Herodes bygde som sitt private tilfluktssted. Også festningen Herodium ved Jerusalem og havnen i Cæsarea lot han bygge.

Herodes hadde også en stor familie. Vi kjenner til at han hadde ti koner og minst 15 barn. Flere av konene og sønnene drepte han siden han fryktet de ville gjøre opprør mot ham. Det er denne Herodes som også gav ordre om at alle guttebarn under to år i Betlehem og omegn skulle drepes (Matt.2,16ff.). Hele Herodes sin familie konverterte til jødedommen. Men, han og familiens overdådige livsstil samt hans grusomme gjerninger, gjorde at de ble møtt med mistro av jødene.

Magikerne
«Da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem» (v.1), skriver Matteus. Hvor kom de fra? I sangen «Et barn er født i Betlehem» sang vi tidligere: «Av Saba kom de konger tre, de konger tre, gull, røkels, myrra ofret de.» Men, Saba ligger i Afrika og ikke øst for Israel. Så, derfor synger vi nå i en oppdatert versjon av julesangen: «Fra Østen kom de vise menn ...».

De fleste av oss tenker at disse var tre konger, vismenn fra et land i øst. Men Matteus bruker ikke tallet tre. Han skriver heller ikke at de var konger. En kirkelig tradisjon fra 500-tallet har gitt vismennene navnene Kaspar, Melkior og Baltasar. Derfor feirer østkirkene «De Hellig tre kongers dag» den 6.januar, på 13.dags jul.

Men, Matteus skriver hvilke gaver de gav til Jesusbarnet: gull, røkelse og myrra (v.11). Gull forteller at Jesus er konge. Røkelse understreker at Jesus er prest, mens myrra ble brukt til balsamering av de døde. I ettertid kan vi lese denne gaven som en profeti om Jesu død.

Så, hvem var disse vise menn fra østerland? Ordet for «vismenn» er på gresk ‘magoi’, som kan oversettes både med magiker, astrolog og trollmann. Sannsynligvis var de astrologer fra perserriket, der vi i dag finner Iran og Irak. Kanskje var de zoroastriske prester, tilhørende en gammels iransk religion fra 600 f.kr. Her stod astrologi, stjernetyding, drømmetydning sentralt.

Deres religiøse forbilde, vismannen Zarathustra, hadde faktisk skrevet noe om en framtidig konge:
«Hør, jeg skal åpenbare dere det forunderlige mysteriet om den store kongen som skal komme til verden. Ved tidens fullendelse blir et barn unnfanget og dannet i en jomfrus skjød uten at hun har vært sammen med noen mann.»

Så ser vismennene stjernen og tenker at et kongebarn er født. De drar først til Jerusalem, naturlig nok til Herodes den store sitt slott i Jerusalem. Derfra ledes de av stjernen til Betlehem og stallen. Matteus skriver at de bøyer knær, tilber og gir Jesusbarnet gaver. I en drøm advares de mot kong Herodes. De tar en annen vei hjem igjen.

Religiøs lengsel
Gud velger altså å bruke noen hedninger, som disse magikerne fra en annen religion, når Guds Sønn skal fødes. Vismenn, fjern fra jødenes religion og det gamle testamentet, kommer med gaver til barnet. De ønsker å tilbe og hylle Jesus. Noen vil tenke og mene at dette viser at Gud åpenbarer seg i og gjennom andre religioner. Jeg tror at en slik konklusjon blir å trekke denne fortellingen om de vise menn for langt. I stedet skal vi tenke at Herren Gud har lagt en religiøs lengsel ned i alle mennesker. Uavhengig om man kjenner Herren Gud eller ikke, så vil hvert menneske i det minste spørre seg selv om det finnes en guddom, et høyere vesen som styrer våre liv og som har skapt oss.
Ulike religioner oppstår blant annet fordi mennesket har en anelse om at det finnes en ukjent guddom der ute et sted. Nettopp denne religiøse lengsel er det Paulus erfarer og møter i storbyen Aten. (Apo.gj. 17,16-34). Her hadde de religiøse og sannhetssøkende menneskene reist et alter «for en ukjent Gud» (v.23). Paulus anerkjenner deres religiøsitet. Samtidig finnes ingen frelse i en ærlig religiøs lengsel. Derfor trenger mennesket å møte budskapet, evangeliet om frelse i den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus (v.30-31).

Betlehemsstjernen
Matteus skriver at de vise menn, magikerne fra Østerland, ble ledet til Betlehem av en stjerne. «Stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var. Og da de så stjernen, ble de over all måte glade.» (v.10-11). For astrologene fra Østen var dette et tegn på at en konge var født.

Men, hva så de? Her følger noen av teoriene på hva det var vismennene så: En lysende planet, et stjerneskudd, kometen Halley som passerte jorden 11 f.kr, et lysfenomen knyttet til planeten Jupiter som skjer hvert 60.år, og som skjedde i april år 6 f.Kr. Andre har tenkt stjernen var en Supernova i galaksen Andromeda, en stjerne som eksploderte.
Likevel, den mest anerkjente teorien knytter seg til at planetene Jupiter og Saturn kommer nær hverandre (sett fra jorden). Dette gir et ekstra sterkt lysskinn. Astronomen Johannes Kepler regnet i år 1604 ut at denne sammenstillingen av Jupiter og Saturn skjedde tre ganger i år 7 f.kr, året for skatteinnskrivningen under keiser August. Og, for vismennene var Jupiter kongenes stjerne og Saturn jødenes stjerne. Kanskje dette var grunnen til at de dro til Jerusalem for å finne «jødenes konge som nå er født» (v.2).
Herren, som den suverene Gud han er, kan også ha tent en egen stjerne som kun skinte da Jesus ble født. Eller kan det være at lyset på himmelen var lyskinnet fra englene på Betlehemsmarken?

Vi leser Jesu fødsel i lys av det gamle testamentet, som også hjelper oss til å tolke hva som skjedde. I 4.Mos.24,17 leser vi følgende profeti: «Jeg ser ham, men ikke nå. Jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel. Han knuste Moabs tinninger og utryddet ufredsætten.» De vise menn fikk se kongebarnet. De fulgte stjernen selv om de trolig ikke kjente til profetien fra det gamle testamentet.

Guds suverenitet
Dette skal minne oss om at Gud bruker de personer vi ikke hadde tenkt han kunne bruke. Gud er suveren. Hans tanker er høyere enn våre tanker. Vi kan tenke at Guds åpenbaring av barnet burde ha kommet til jødenes teologer og profeter. Men så, i stedet bruker Gud noen østlige stjernetydere som tilhørte en annen religion enn jødedommen.

Nå er Jesus født, nå er Guds sønn blitt åpenbart for oss. Hebreerbrevets forfatter skriver: «Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen.» (Hebr.1,1).
Gud lot noen handelsreisende, noen embetsmenn fra et fremmed land og religion få være blant de første som tilba Jesusbarnet. Så har Herren Gud latt evangelister, profeter og apostler i ettertid stå fram og forklare for oss hvor stort og revolusjonerende dette barnets oppdrag var. Barnet kom og ble født med en hensikt, nemlig å dø for våre synder og deretter stå opp for å gi oss håp om en evighet sammen med Herren Gud.

BS 2001

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Mika 5,1 er ett av flere steder i GT hvor Jesu fødsel omtales. Les sammen også følgende bibelsteder: Jesaja 7,14; 9,6-7. Hva sier disse profetiene fra Jesaja om Jesu person og gjerning?
  • Tenk over/ samtal om dette at den mektige kong Herodes fryktet et lite guttebarn. På hvilken måte var guttebarnet Jesus en større, mektigere og annerledes konge enn Herodes?
  • Hvilken dypere mening ligger i gavene vismennene gav Jesus?
  • Hva er positivt med, men også hvilke begrensninger finner vi i den religiøse lengselen?
  • I julesangen «Deilig er den himmel blå», synger vi i vers 4: «Stjernen ledet vise menn til den Herre Kristus hen. Vi har og en ledestjerne, og når vi den følger gjerne, Kommer vi til Jesus Krist.» Hva er vår «ledestjerne»? (Svaret står i vers 5). Og, hva sier dette om hvordan Gud leder oss mennesker i dag?
Powered by Cornerstone