Jesu makt over urene ånder (Lukas 11,14-28)

Vi tenker og sier ofte at Jesus ble sendt til jorden for å gi oss fred, glede og fellesskap. Og ja, Gud Fader sendte Jesus for å gjenskape det gode og rette fredsforholdet mellom oss og ham, samt gjøre det slik at vi mennesker elsker og er gode mot hverandre. Samtidig, og kanskje litt paradoksalt, så var Jesu eget liv ofte preget av kamp og motstand. Stadig kom han i konfrontasjoner med jødenes religiøse ledere, de som Bibelen kaller for fariseere og skriftlærde. Evangelistene skjuler ikke for oss diskusjoner som kunne oppstå når Jesus hadde helbredet en syk på en sabbat, eller når han hadde drevet onde ånder ut av et besatt menneske. I Lukas 11,14-28 leser vi at Jesus til og med ble beskyldt for å stå i ledetog med djevelen selv.

«¹⁴ Han drev ut en ond ånd, og den var stum. Men det skjedde da den onde ånden var fart ut, da talte den stumme. Og folket undret seg. ¹⁵ Men noen av dem sa: Det er ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde åndene ut. ¹⁶ Andre igjen fristet ham og krevde et tegn fra himmelen av ham. ¹⁷ Men han visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. ¹⁸ Men om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Be'elsebul jeg driver de onde åndene ut! ¹⁹ Men er det ved Be'elsebul jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de være deres dommere! ²⁰ Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da er jo Guds rike kommet til dere. ²¹ Når den sterke med våpen vokter sin egen gård, får eiendommen hans være i fred. ²² Men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han fra ham våpnene hans, som han hadde satt sin lit til, og byttet hans deler han ut. ²³ Den som ikke er med meg, han er imot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer. ²⁴ Når den urene ånden er fart ut av et menneske, går den gjennom tørre trakter og søker hvile. Når den ikke finner det, sier den: Jeg vil vende tilbake til huset mitt som jeg for ut av. ²⁵ Og når den kommer dit, finner den det feid og pyntet. ²⁶ Da går den bort og tar med seg sju andre ånder, verre enn den selv. De går inn og bor der. Og for det mennesket blir det siste verre enn det første. ²⁷ Som han sa dette, skjedde det at en kvinne i mengden ropte til ham: Salig er det morsliv som har båret deg, og det bryst som du har diet! ²⁸ Men han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!»

Hvem er du Jesus?
Alle de fire evangeliene lar oss få del i mange helbredelser og demonutdrivelser. Denne konkrete episoden, hvor en ond ånd har gjort en mann stum, fortelles også av Matteus (11,22-30.43-45) og Markus (3,22-27). Matteus skriver at mannen i tillegg til å være stum også var blind. Dette hadde Matteus sikkert selv observert siden han trolig var med i Jesu disippelfølge da dette skjedde.

Man skulle tro at alle ble glade og fornøyde i det en stum og blind får både hørsel og syn tilbake. Men nei. Også her, som ellers når Jesus gjorde under, så deler folket seg. Vi kan lese om ulike reaksjoner. Noen så underet og trodde at dette måtte være Guds Sønn. Andre underet seg naturlig nok over hva denne profeten fra Galilea gjorde, om han kunne være mer enn en profet. Matteus gjengir noens undring: «Kanskje dette er Davids’ sønn?» (Matt.12,23). Altså, de var positive spørrende til Jesus. Andre igjen tvilte og krevde at han skulle gjøre flere tegn før de eventuelt ville tro på ham. (v.16). Mens en siste gruppe gjorde hjertene harde, og endte i vantro. De anklaget Jesus for å være styrt av Be’elsebul, altså djevelen selv. «Men noen av dem sa: Det er ved Be'elsebul, de onde ånders fyrste, han driver de onde åndene ut.» (v.15).

Be’elsebul er et annet hebraisk ord for Satan. Ordet uttrykker at Satan er «husets herre», herre over de onde ånder. Dette må være kanskje den kraftigste anklagen Jesus fikk mot seg i løpet av sitt liv og sin tjeneste. Derfor leser vi videre at Jesus forsvarer seg mot anklagene: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. Men om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående?» (v.17-18). Jesus svarer ved å stille retoriske motspørsmål. Her får motstanderne være konsekvente. For også de skriftlærde (hos Markus) og fariseerne (hos Matteus) hadde sine disipler som drev med demonutdrivelser. Så hvis de mente at slike undere skjedde ved hjelp av djevelen, ja, da stod deres egne også i ledetog med den onde ånders fyrste. «Dere sier jo at det er ved Be'elsebul jeg driver de onde åndene ut! Men er det ved Be'elsebul jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de være deres dommere!» (v.18-19).

Guds finger og hans krefter
«Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da er jo Guds rike kommet til dere.» (v.20). Et interessant uttrykk her er «Guds finger». Da Moses i Egypt gjorde sine undergjerninger, da mente hans motstandere at dette måtte være gjort av «Guds finger». (2.Mos.8). Og, akkurat det hadde de helt riktig forstått.
Når Matteus gjengir samme setning av Jesus, så skriver han «Guds Ånd» i stedet for «Guds finger». Dermed kan vi tenke og tro at når Gud i våre dager gjør noe ved sin Hellige Ånd, ja, da er det Guds finger som rører ved oss. Guds Ånd er daglig i funksjon, selv om vi gjerne ikke ser det, eller vi er blinde for Guds finger som berører våre liv, verden og virkeligheten vi lever i. Guds rikes krefter ser vi der Guds Ånd er til stede. Der Jesu navn og evangeliet forkynnes, hvor dåpen og nattverden forrettes og deles ut, hvor tegn og under skjer i Jesu navn, der ser vi Guds finger.

Sterke og sterkere
«Når den sterke med våpen vokter sin egen gård, får eiendommen hans være i fred. Men når en som er sterkere enn han, kommer over ham og overvinner ham, da tar han fra ham våpnene hans, som han hadde satt sin lit til, og byttet hans deler han ut.» (v.21-22). Disse bibelversene, disse setningene fra Jesu munn, synes mange det kan være vanskelig å forstå. Her tales det om «den sterke» og en som er «sterkere». Hvem tenker Jesus på? Satan, Be’elsebul er «den sterke». Etter Adams og Evas syndefall har menneskene blitt styrt av djevelens fristelser til å synde. Satan har makt, som han vet å bruke. Men ved Jesu komme, så har en som er sterkere enn Satan kommet til vår virkelighet. Da Jesus døde på korset, da avvæpnet han fyrsten for de onde ånder (Kol.br.2,15). For menneskene så det ut som om korset var Jesu nederlag og stedet for Satans triumf. Men i Guds øyner var, er og forblir Langfredags kors stedet og timen for den sterkestes triumf. Her beseires djevelens makt. Nå røver Jesus denne makten tilbake.

Velg!
«Den som ikke er med meg, han er imot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer.» (v.23). Jesu demonutdrivelse av den stumme og blinde mannen har skapt ulike reaksjoner hos folkemengden som så hva som skjedde. Nå stiller Jesus folket på valg. De må velge å tro eller være vantro. Å forholde seg nøytral, å innta en mellomposisjon, er og forblir umulig.

Du må ta avgjørende valg. Du må velge hvordan du vil forholde deg til Jesus. Og, gjennom det valget velger du også hvem du vil tjene, Jesus eller djevelen.

Siden vi ikke kan forholde oss nøytrale til Jesus, vil vi enten være med å «spre» eller «samle» andre mennesker i deres forhold til Jesus. Mesteren, som den gode hyrde, ønsker å samle syndere rundt seg. Jeg kan faktisk stå i fare for å skremme folk bort fra den kristne tro, at mitt liv skygger for Jesus. Å engasjere seg i misjonsarbeid, det vil være den beste måten jeg kan bli en del av Guds arbeid med å samle fortapte mennesker, for om mulig å frelse dem for evigheten.

Feid og ledig hus?
Jesus avslutter sin forsvarstale overfor sine motstandere med å si hva som skjer med det menneske som blir kvitt sine demoner, men som ikke umiddelbart fyller det ledige tomrommet inne i seg med Jesus og den kristne tro. Den onde ånd er drevet ut av mennesket. Spørsmålet og utfordringen er hva det nå frie mennesket fyller tomrommet med. Hvis den onde ånd kommer tilbake, finner den da huset «feid og pyntet»? (v.25). «Huset», livet står tomt og ledig. Alle har vi et liv, et hus vi fyller opp med inntrykk, verdier og materielle goder ut fra hvilket livssyn vi har og valg vi gjør. Hva slipper vi inn i våre liv i løpet av en dag, i løpet av en uke? Svarene avgjøres ofte av hva vi bærer med oss av verdier. Hvis jeg ikke har noen grunnleggende basisverdier i livet, så ender jeg opp med at nye verdier verken møter nødvendig eller nevneverdig motstand hos meg.

Vi har også et liv vi trenger å fylle med goder Gud vil gi oss. Denne bibelteksten fra Lukas 11 brukes i fastetiden før påsken. Fastetiden skal hjelpe oss til å forberede oss på å ta imot påskebudskapet. Noe trenger å ryddes ut for at Jesus skal få plass i livene våre. Ikke slik å forstå at vi trenger å rydde opp dritten i livet først, før vi slipper Jesus inn. Nei, vi kan og bør først slippe han inn, så vil han rydde opp i synder og problemer vi har.
Men, alltid er det ulike ting og interesser som tar oppmerksomheten vår, som stjeler tid, oppmerksomhet og det hjerteforholdet vi skulle ha forbeholdt Jesus alene. Her trenger vi all hjelp til å rydde opp. Vi trenger å rydde i onde ting og dårlige vaner. Noe må og bør kastes på dør. Fastetiden kan være en hjelp i dette ryddearbeidet.

Så handler det om å fylle på med det gode, evangeliet om Jesus, slik at ikke husene våre, livene våre blir stående tomme, «ledig, feid og pyntet».

BS 2310

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Hvorfor tror du/ dere Jesu gjerninger og ord den gang, men også i dag, skaper så mange og ulike reaksjoner?
• Ikke mange i dag beskylder Jesus for å stå i ledetog med djevelen. Kanskje en like stor fare for den kristne tro er at så mange er likegyldige til hvem Jesus er. Hvordan kan vi som kristne være med å skape positiv interesse for Jesu person?
• Tenk over/snakk om på hvilke måter vi kan merke og erfare «Guds Ånd», «Guds finger» i vår tid, i våre liv.
• Hvordan ble Jesu kors forvandlet fra å representere tap til å bli seierens sted?
• Vi sier at mennesker enten må velge mellom Jesus eller djevelen. Hva vil du/dere svare de som mener man kan velge å forholde seg nøytral til religiøse spørsmål og valg.
• Fastetiden skal hjelpe oss til å velge og konsentrere oss mer om Jesu budskap. Hva trenger du «å rydde ut» av livet ditt, og hva trenger du «å fylle» ditt «hus», ditt liv med?

Svein Anton Hansen, 3.søndag i fastetiden, publ. 08.mars -23