Den som dør

Livet kan virke urettferdig. Ja, noen vil mene at tilfeldigheter, flaks og uflaks avgjør hvordan livene våre blir. Hvorfor havner den ene ungdommen på skråplanet og senere i fengsel, mens klassekameraten lyktes på alle måter i livet? Årsakene kan være mange og ulike til at livet ble som det ble. Derfor hører du av og til følgende uttrykk: «Den som lever får se!» Du vet ikke hva framtiden vil bringe, men med årene vil du se hva som møter deg, hvordan livet blir.

Noen ganger kan en samtale utvikle seg slik at vi begynner å snakke om livet etter døden. Hva skjer når vi dør? Finnes det en Gud? Er alt slutt når jeg trekker mitt siste åndedrag, eller kommer det noe etterpå? Og, hva er eventuelt dette «etterpå»? Også under slike samtaler kan noen av oss si: «Den som lever får se!». Kanskje mest brukt som et uttrykk for min usikkerhet knyttet til framtiden og livet etter døden.

Vel, sannheten er at det er ikke den som lever som får se. Derimot er det den som dør som får se! Apostelen Johannes ble tatt med på en omvisning i Himmelens evige boliger. Fortsatt fullt i live fikk han se hva som venter den som dør i troen på Jesus.

«Jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.» (Joh.åp 21,1-2)

Hva vil det si å dø, å gå inn i evigheten? Den som går ut av tiden slutter ikke å leve, men han slutter å dø. Å dø er ikke for evig å lukke sine øyner. Nei, når jeg dør skal jeg åpne mine øyne for alltid. Måtte det bare være den nye himmel, den nye jord, Kristus selv og ikke fortapelsens ild jeg kommer til å se og kjenne en evighet lang! Hva evige åpne øyner skal komme til å se, det avgjøres av mitt forhold til frelseren Jesus.

TRV 201

Av Svein Anton Hansen, Noreapastoren