Gårsdagens synder
«Hadde jeg bare ikke gjort ...» «Tenk om jeg den gang bare hadde skjønt at ...» «Kunne jeg bare klart å tro at fortidens synder er glemt ...»
Mange av oss kan kjenne igjen følelsene, sukkene og angeren over gårsdagens synder, de dårlige valgene vi opp til flere ganger tok en gang fortiden. Gårdagens synder kan plage oss lenge, mange år på overtid. De slipper liksom ikke helt taket. Du kjenner at syndene stikker i samvittigheten selv flere år etter at du bekjente dem for Gud. For «bekjent syndene» har du sannelig gjort, bedt om tilgivelse for den samme synden, ja, minst hundre ganger!
Selvfordømmelsen, den overømfintlige samvittigheten samt mangelen på å klare 100 % å tro syndenes tilgivelse, resulterer i at du kjører kristenlivet med håndbrekket på. Gårsdagens misgjerninger og feilgrep ligger som en klam og trykkende hånd på det som skulle være et pulserende og vitalt kristenliv. Fristeren prøver å binde samvittigheten og holde deg fast i gårsdagens synder. Dermed forblir du ufri i kristenlivet ditt. Hva skal du gjøre?
«Tenk ikke på min ungdoms feiltrinn og synder! Tenk på meg i din miskunn, Herre, for du er god.» (Salme 25,7).
Kong David ser seg tilbake i livet. Ungdommens synder holder på å ta frimodigheten bort fra troslivet. Derfor fødes denne bønnen med smerte men også med håp i Davids hjerte.
Til deg som kjenner at Davids ord kunne vært dine – du trenger å høre Jesu stemme og tro ordene som sier: Du er fri! I dag er du fri fra skylden som gårsdagens synder gav deg. Tro evangeliet at du i Jesu blod er evig fri. Ha tillit til at Herren Gud hver dag tenker på og ser til deg i sin miskunn.
TRV 230
