Det udelte hjertet (Matteus 6,19-24)

Jesu sin undervisning til disiplene i Bergprekenen (Matteus 5-7) betraktes som verdenslitteratur i særklasse. Bergprekenen inneholder verdier allment aksepterte langt utenfor kristen tro og bekjennelse. Senere religiøse som politiske ledere har gjerne hentet inspirasjon og ord fra Jesu undervisning nettopp i Bergprekenen, når de skulle forme sine egne ideologier og verdier.

Jesus underviser om temaer som berører det personlige religiøse gudslivet så vel som de tema som berører samfunnslivet generelt og den offentlige sfære. Gud ønsker å være herre både over den enkeltes private valg som over de mer offentlige gjøremål vi foretar oss. Vi kan ikke sette opp et tydelig skille mellom våre «religiøse» og våre «verdslige» forpliktelser.

I Matteus 6,19-24 snakker Jesus om den troendes forhold til penger og eiendeler. Alle står vi i fare for at vårt syn og vårt hjerte dras mot de materielle verdier slik at Mammon, et annet navn på pengene, kan komme til å utkonkurrere Herren Gud om førsteplassen i våre liv.

«¹⁹ Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. ²⁰ Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler. ²¹ For hvor din skatt er, der vil også hjertet ditt være. ²² Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt, da vil hele ditt legeme være opplyst. ²³ Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket! ²⁴ Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.»

Hjertet følger skatten
I denne undervisningen fra Bergprekenen setter Jesus opp et «enten-eller», gir oss et valg han ber hver enkelt troende ta. Vi utfordres og kalles til å velge mellom to ulike verdisystemer. På den ene siden dras vi mot skatter i himmelen, et liv i lyset, det å ha Gud til Herre samt ha et hjerte for Guds rike. På motsatt side kan vårt hjerte knyttes til skatter her på jorden, leve i mørket, ha Mammon til herre samt å leve for basisbehov som skal tilfredsstille kroppens behov.
Når Jesus stiller opp disse verdiene som et «enten-eller», så inviteres vi selv til å vurdere og velge hva og hvem vi vil følge, tilbe og tjene.
For – hjertet følger skattene og verdiene. Det vi ser på som våre skatter og verdier, dette vil hjertet følge etter. Og, samtidig, så er det like sant at der jeg velger å putte mitt hjerte, der skapes nye verdier for meg. Nettopp sannheten i denne lovmessigheten har den erfart som har gitt kollekt over flere år. Jo viktigere misjon ble for den troende, jo mer gav han. Og samtidig, jo mer den kristne gav, desto større og viktigere ble Guds Rike for ham og henne. Hjertet og skatten følger hverandre, de kan ikke skilles.

Grøfter på begge sider av veien
Skatter vi investerer i her på jorden vil alltid ha noe usikkert knyttet til seg. De er forgjengelige, mens de himmelske skatter både er uforgjengelige og sikre. Problemet for den troende er at de himmelske skatter er usynlige og mindre håndgripelige enn jordiske skatter. Så, selv om Bibelen og Jesus forteller oss at de evige verdier har en egen holdbarhet, ikke faller i verdi eller forringes i kvalitet, så dras likevel vårt hjerte så raskt mot de synlige og dennesidige verdier.

Samtidig skal vi merke oss at verken Jesus i Bergprekenen eller at det noe annet sted i Bibelen forbys å ha eiendeler eller å spare penger for å sikre seg mot dårligere tider. Hver enkelt troende er kalt til på samme tid å leve i tro på Guds daglige hjelp samt ta ansvar for sitt eget og familiens liv. På den ene siden kan vi stå i fare for å planlegge og sikre oss slik at vi til slutt ikke regner med Jesus i hverdagen. På den andre siden kan «et liv i tro» ende opp med at man setter Gud unødvendig på prøve og selv opptrer sløvt og likegyldig overfor hva framtiden kan bringe.
Det Jesus i bibelteksten fra Matteus 6 advarer oss mot, er å bli selvopptatte med materiell overflod og et liv i luksus. Da skyves Gud fort ut av hverdag og livshorisont. Større rikdom og materiell velstand gjør mange dessverre heller hardhjertede overfor nødlidende framfor at de i større grad åpner sitt hjerte for hjelpetrengende eller misjonen.

Hvor investerer du?
Den som investerer i skatter her nede på jorden, vil kontinuerlig stå i fare for å erfare at verdiene forringes ved at «møll og rust tærer» eller at «tyver bryter inn og stjeler.» (v.19). Verdiene våre utsettes for ulike typer angrep. Du kan aldri være trygg på at skattene beholdes eller øker i verdi, selv i et velferdssamfunn og en på mange måter trygg nasjon som Norge er å leve og spare i.

I stedet for å legge alle våre livsaksjer ned i forgjengelige saker, utfordres vi av Jesus til å investere i skatter der oppe. For situasjonen i himmelen er slik at «verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.» (v.20). De himmelske skatter er og forblir uforgjengelige. Nå sier ikke Jesus eksplisitt hva han tenker på med uttrykket «skatter i himmelen.» Men, vi forstår av sammenhengen at det handler om å drive på med saker og ting her på jorden som har virkning for evigheten. Dette skal vi ikke misforstå dit at hvis vi bare gjør gode og riktige nok valg og gjerninger, så belønner Gud oss med en plass i sin himmel. En slik lovens og gjerningenes vei til Gud, advares det ellers mot i Bibelen.

Vi samler oss «skatter i himmelen» når vi investerer i misjonen og dermed andres evige frelse. Når vi i større grad formes i Jesu bilde, utvikler Kristus-karakter, så økes skatten i himmelen. Hjertet vårt formes etter det vi en gang skal bli fullt og helt; lik Kristus.

Hva som fanger og preger synet
Jesus fortsetter med å si noe om hva som kan fange og prege synet vårt. «Øyet er legemets lys. Er ditt øye friskt, da vil hele ditt legeme være opplyst. Men om ditt øye er sykt, da blir hele legemet mørkt. Er nå selve lyset i deg mørke, hvor dypt blir da mørket!» (v.22-23). For det første så utfordres vi av Herren til å velge å investere i usynlige men uforgjengelige og sikre verdier framfor de jordiske verdier. Så fortsetter han i v.22-23 med å utfordre oss på hvilke verdier våre øyner søker mot. Det vi ser på, det vårt hjerte ønsker seg, avgjør om det blir lyst eller mørkt i vårt indre. Enten vil Guds verdier lyse opp et menneske, eller vi vil forblindes og formørkes av egoisme og lysten på forgjengelige jordiske verdier. Slik sett setter Jesus likhetstegn mellom «øye» og «hjerte» i denne undervisningen.
Øyet er et ganske så lite organ, men har en stor betydning. Det utgjør en enorm forskjell om øyet virker eller ikke. En seende vandrer i lyset, mens den blinde lever i mørker. Med sin bildebruk vil Jesus si oss at på samme måte som vårt øye virker inn på resten av kroppen, slik vil det vi fester våre øyner på virke inn på hele livet. Det mennesket som har «blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender» (Hebr.12,2), vil gradvis preges mer og mer av Guds verdier. De jordiske ting, som også lokker på en troende, vil gradvis miste sin glans og betydning. Den som holder sitt blikk festet på Jesus vil også se menneskene rundt seg med Guds blikk. Misjon, kamp for menneskeverdet, hjelp til nødlidende, rettferdig behandling av medmennesker, er alle verdier som springer fram av blikk som søker Guds verdier.
Det handler om å få et «åndelig syn» for Guds evige og himmelske verdier. Alle mennesker, også troende, har både øyne og hjerte som preges av grådighet og gjerrighet. I Kristus ser vi øyne som preges av gavmildhet og lysten til å gi og dele med andre.

Valget mellom to guder
Hva eller hvem bestemmer hvilke skatter våre øyne og vårt hjerte søker? Hva eller hvem avgjør hva vårt indre dras imot? Vel, vi står selv til ansvar for våre valg og våre handlinger samt hvilke verdier vi prioriterer å leve for. Samtidig, bak våre valg står det åndskrefter som vil dra oss til å gjøre gode eller dårlige valg. «Ingen kan tjene to herrer. For enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.» (v.24). Både Herren Gud, men også pengeguden kalt Mammon vil ha vårt hjerte. En fare kan være at Mammon utkonkurrer Gud om herredømmet over våre hjerter. Kanskje en like stor fare er at den troende prøver å inngå kompromisser. Den kristne vil gjerne tjene Jesus på søndag og når han gjør kristne aktiviteter, mens han resten av uken i praksis tjener Mammon. Eller, vi tjener Herren med munnen, mens Mammon rår i hjertet. Poenget hos Jesus er at en slik halvhjertethet, en kompromissvillighet, et ønske om «å få både i pose og sekk», det går ikke. For, hjertet er ikke i stand til både å tjene Herren Gud og Mammon. Det er umulig. Vi eies enten av Gud eller Mammon. Vi kan ikke deles. Prøver vi på det, så tjener vi Mammon. Halvt Gud ender i hel Mammon.

Valget
To typer skatter, to typer synsfelt og to ulike herrer å tjene, det er det ufravikelige og uunngåelige valget enhver kristen står overfor. Disiplene som hørte Jesu undervisning i Bergprekenen, innså at de ikke kom utenom dette valget. De valgte å følge Jesus. Sannsynligvis innså de også at et slikt avgjørende valg nærmest var overmenneskelig og umulig leve etter. Et syndig hjerte vil aldri makte 100 % å følge Jesus i alt. Hadde vi maktet det, da hadde vi i oss selv, i vårt eget hjerte hatt den rettferdighet den hellige Gud krever fra et menneske. I møte med Jesu radikale krav til etterfølgelse, trenger vi å ha to tanker i hodet samtidig. For det første klarer vi ikke å leve opp til Guds standarder. Vi trenger tilgivelse og Guds nåde. For det andre ønsker vi som frelste syndere av hjertet å ha våre øyner festet på Jesus og de verdier den kristen tro står for.

BS 2030

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Finn en-to verdier i Bergprekenen du setter ekstra pris på. Hvis dere er i en samtalegruppe – del verdiene og hvorfor du setter pris på dem.
• «Hjertet og skatten følger hverandre, de kan ikke skilles.» Hvordan påvirker «hjertet» og «skatten» hverandre?
• Hva gjør materialisme med vårt hjerte, og hva kan motvirke denne påvirkningen?
• Hvordan kan vi «samle skatter i himmelen»?
• Hva kan vi gjøre for i enda større grad feste våre øyne på Jesus?
• Hvorfor er det umulig for et menneske å tjene Gud og Mammon på samme tid?

Svein Anton Hansen, Matteus 6,19-24, 8.søndag i treenighetstiden, publ. 19.juli-23