Når tale er gull og tie er tull
Svein Anton Hansen, publ. 21.aug.-20
Du har sikkert mer enn én gang hørt ordtaket: «Tale er sølv, men taushet er gull». Dette visdomsordet forteller oss at det ofte er av større verdi å tie i de rette øyeblikk enn å tale i enhver anledning. Ja, alle kan vi helt sikkert nikke anerkjennende til denne ofte dyrekjøpte erfaringen: Jeg burde vel ha tiet oftere enn å åpne munnen min hver gang jeg hadde lyst til å si hva jeg mente.
Men, dermed er ikke alt sagt! Vi må heller ikke tie med den avgjørende sannheten at mange ganger blir det helt feil å forbli taus. Du hørte noen baktalende ord eller du så en urett som ble begått mot en arbeidskollega. Men i frykt for selv å bli utsatt for utfrysning fra de andre, trakk du litt på smilebåndet og valgte å se en annen vei. En marginalisert gruppe i samfunnet ble kollektivt negativt omtalt. Men, selv om du visste at slik kollektiv fordømmelse fratar enkeltindividet et selvstendig menneskeverd, tidde du.
Ordspråkene i det gamle testamentet deler nyttig visdom og kloke ord om når det er gull å tale og tull å tie.
«Lukk opp din munn for den som ikke selv kan tale, før saken for dem som nær bukker under. Lukk opp din munn og døm rettferdig, la hjelpeløse og fattige få sin rett!» (Ordspr.31,8-9)
I mange land opplever kristne daglig å bli trakassert, forfulgt og til og med drept. De behandles urettferdig kun fordi de ikke vil bøye seg for den rådende religionen i landet eller også fordi de tilhører en kristen minoritets-folkegruppe. Vi må ikke glemme og tie om de forfulgte kristne. Eller når landet Israel blir demonisert i de ledende og riksdekkende media. Ingen styresmakter er feilfrie, heller ikke jødenes Israel. Men, det oppleves urettferdig når andre krav stilles til dette landet enn diktaturers maktovergrep som media sjeldnere skriver om. Da må Guds folk ikke tie. Samtidig skal Jesus-etterfølgere elske, tale vel om og gjøre godt mot alle mennesker Gud har skapt, også palestina-araberne når de opplever seg krenket.
Noen ganger trenger jeg be Gud om tilgivelse for dumme ord jeg sa. Jeg skulle gjerne oftere kunne tiet med tilbakevirkende kraft. Andre ganger trenger jeg mer frimodighet til å tale, slik at mine ord kan ha en positiv framover-virksom kraft.
TRV 248
