Jesus er i veien

Svein Anton Hansen, publ. 07.sept.-20

En person, trolig en frimodig kristen, hadde funnet fram det hvite krittet og skrevet følgende korte setning på en murvegg: «Jesus er veien!» Han eller hun ønsket med dette å vitne om og fortelle andre hvor viktig Jesus var for denne personen. Men, det stod også et lite ord til i setningen, åpenbart påført i ettertid. Bokstaven og preposisjonen «i» var satt inn mellom «er» og «veien». Dermed leste de som gikk og syklet forbi muren: «Jesus er i veien!»

Opp gjennom historien har de færreste klart å forholde seg nøytral til Jesus Kristus. I alle fall når man ble klar over at Jesus krever etterfølgelse og overgivelse, at han presenterer seg eksklusivt som Guds Sønn og den eneste veien til Herren Gud, da responderte mennesket enten «ja, takk» eller «nei, på ingen måte» til å følge ham som veien.

Jesus, du og den kristne tro står i veien for vitenskapens framskritt og sannheter!
Jesus, du er i veien for kvinnefrigjøring og seksuelle minoriteters rettigheter!
Jesus, du som sa: «Kom til meg!», du står i veien for at barna i stedet kan komme til seg selv.
Jesus, du og misjon er i veien for at folkegrupper og kulturer kan få tro på hva de vil.
Osv. Så konkluderer mange: Gud finnes ikke, og dessuten er han urettferdig!

«Dere må ikke tenke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. Jeg er kommet for å sette skille mellom en mann og hans far, mellom en datter og hennes mor, mellom en svigerdatter og hennes svigermor.» (Matteus 10,34-35)

Kristne er kalt til å søke respekt og forståelse, holde fred med alle mennesker, så langt det står til oss (Romerne 12,18). Samtidig – vi må ikke bli overrasket og la oss skremme til taushet om noen blir aggressive, anklager og angriper oss for troen på Jesus som veien, sannheten og livet. Jesus setter skille. Det minste skillet du finner er preposisjonen «i». For, enten er Jesus veien, eller så er han i veien.

TRV 253