Arbeiderne i vingården (Matteus 20,1-16)

Hos Matteus, Markus og Lukas møter vi flere lignelser som Jesus fortalte primært til disiplene, men noen ganger også myntet på fariseerne eller andre motstandere han hadde. I kap.20 og 21 hos Matteus møter vi hele tre lignelser som alle tar utgangspunktet i en vingård. I 21,28-32 berører Jesus den villighet eller uvillighet den troende har for å tjene i Guds rike. Mens én Jesus-etterfølger først svarte «ja» til å tjene, men deretter ombestemte seg, så svarte den andre først «nei», men valgte til slutt å investere tid og krefter i Guds Rike. Lignelsen i de påfølgende versene (21,33-46) snakker om at flere av jødenes religiøse ledere misbrukte den makten de var betrodd med å stelle og ta ansvar for Guds hage, vingården.

Den første av de tre lignelsene hos Matteus om vingården, leser vi i Matteus 20,1-16.
«¹ For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin. ² Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem av sted til vingården. ³ Da han gikk ut ved den tredje time, så han andre stå ledige på torget. ⁴ Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården, og det som rett er, vil jeg gi dere. ⁵ Og de gikk av sted. På ny gikk han ut ved den sjette og niende time, og gjorde likedan. ⁶ Og da han gikk ut ved den ellevte time, fant han noen stående der, og han sa til dem: Hvorfor står dere her ledige hele dagen? ⁷ De svarte ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også dere bort til vingården. ⁸ Da det var blitt kveld, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall arbeiderne fram og gi dem lønnen. Begynn med de siste og fortsett til de første. ⁹ De som var leid ved den ellevte time, kom da fram og fikk en denar hver. ¹⁰ Og da de første kom, trodde de at de skulle få mer, men også de fikk en denar hver. ¹¹ Men da de hadde fått den, knurret de mot husbonden ¹² og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete! ¹³ Men han svarte en av dem og sa: Venn, jeg gjør deg ingen urett! Ble du ikke enig med meg om en denar? ¹⁴ Ta det som ditt er, og gå! Men jeg vil gi denne siste det samme som deg. ¹⁵ Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god? ¹⁶ Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få utvalgt.»

Guds avlønningsmetode
Ved første øyekast kan det virke som om denne lignelsen forteller om en urettferdig vingårdseier, siden han ikke gir samme timelønn til de som arbeidet hos ham. De som kun arbeidet 1 time, fikk akkurat samme lønn som de som trolig hadde jobbet 12 timer. Men, denne lignelsen har ikke til hensikt å gi innspill til lønnspolitikk eller rettferdig fordeling av begrensede økonomiske goder. Slik sett er den ikke en eksempelfortelling hvor Guds fordeling som vingårdseier skal være et forbilde for hvordan arbeidsgivere skal lønne sine ansatte. Lignelsen har andre hovedpoeng.

Gud har sin egen måte å lønne de mennesker som har forlatt alt for å bli med i Jesu disippelflokk. Rett før denne bibelteksten har disippelen Peter henvendt seg til Jesus: «Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal da vi få?» (Matt 19,27). Kanskje forventet han og de andre i apostelflokken at de skulle få en særbehandling, en særskilt belønning fordi de tilhørte «de første» som Jesus hadde kalt til å følge seg. Derfor vil Jesus med denne lignelsen understreke at selv de som har stått på lengst og utrettet mest for misjonen og Guds rike, ikke kan forvente seg særbehandling på dommens dag. Gud lønner annerledes enn hva mennesker normalt sett vil gjøre. Her ligger lignelsens hovedpoeng.

Behov for arbeidskraft
I disse versene fra Matteus 20 møter vi en husbond som eier en vingård. Hele fem ganger i løpet av dagen går han til torget hvor folk og ledig arbeidskraft samles. Her vil han finne arbeidere som kan gjøre noen timers arbeid i vingården hans. Han går ut «tidlig om morgenen» (v.1), ved den 3., den 6., den 9. og ved den 11.time på dagen. En ikke uvanlig arbeidsdag på denne tiden var fra kl 06-18, altså en 12-timers arbeidsdag. Normal lønn for en arbeidsdag var 1 denar.
Husbonden, som brukes som en metafor på Herren Gud, ser ut til å trenge ubegrenset med arbeidskraft. En vanlig arbeidsgiver vil kun trenge et begrenset antall med arbeidere, også fordi han har begrenset med penger å betale ut som lønn. I Guds rike derimot vil det alltid være ubegrenset med behov for arbeidskraft, fordi «høsten er stor» (Matteus 9,37). Herren Gud har også ubegrenset med tilgang på lønn og velsignelser til de som hengir seg til etterfølgelse og tjeneste i Guds rike.
I tillegg til å eie vingården, Guds rike, så forteller lignelsen også at Gud er den som tar initiativet. Det var ikke arbeiderne som kom til ham og ba om å få gjøre noe. Nei, husbonden «gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.» (v.1). Gud tilbyr arbeid, fellesskap og mening med livet. Gud selv er den som bygger sitt rike (Matteus 16,18). Og, når en Jesu etterfølger kjenner lyst og trang til å gjøre noe i og for Guds rike, ja, så skjer det fordi Gud først har plantet denne lysten inn den troendes hjerte.

Guds ulike kall
Som nevnt så forteller denne lignelsen oss at Gud som en husbond flere ganger i løpet av dagen kaller arbeidere til å arbeide for seg. På den ene siden sier dette oss at Herren Gud ønsker mange og ulike arbeidere i sitt rike. Samtidig ligger det her også et poeng om at Gud flere ganger i løpet av den enkelte troendes liv kaller oss til tjeneste. Først kaller han oss til å bli hans etterfølger. Vi møter kallet til frelse. Etter å ha tatt imot kallet til frelse, møter Gud oss hver dag med kallet til å leve i daglig omvendelse, samt kallet til hver dag å spørre Gud hvordan vi kan tjene for å ære hans navn og være med på å utbre hans rike.

I Guds vingård finnes det ulike tjenester og oppgaver han vil vi skal fylle. Noen kalles til å plante såkorn. Noen får i overført betydning ansvaret for å gjødsle og vanne planten. Til slutt når planten, bærbusken eller kornet er modent, så kaller Gud noen til å høste inn frukten og avlingen.
Kristent barne- og ungdomsarbeid blir ofte sett på som plante-, vanne- og kultiveringsarbeid i Guds hage. Ofte erfarer vi at nettopp ungdomsårene er sesongen hvor mange blir åndelige modne og klare for å høstes inn. Vekkelsesarbeidet skjer like gjerne blant ungdom som hos voksne og eldre.

Ulikt engasjement
Vingårdseieren gikk flere ganger i løpet av arbeidsdagen til torget for å få tak i og engasjere flere arbeidere. Da han fortsatt, sent på ettermiddagen møtte noen arbeidsledige, spurte han dem: «Hvorfor står dere her ledige hele dagen? De svarte ham: Fordi ingen har leid oss.» (v.6-7). Hvorfor var de fortsatt tilgjengelige? Det var ikke latskap som gjorde at de stod arbeidsledige. Nei, villigheten fantes og var åpenbart til stede. Men, ingen hadde spurt dem. Ingen hadde leid dem, selv om de var klare for å gjøre en innsats.
Slik har mange kirker og bedehus erfart at det kommer og går «ledig arbeidskraft» innom gudshusene hver uke. Hvorfor er noen medlemmer av menigheten fortsatt ikke engasjert etter flere år? Årsakene kan være mange og sammensatte. Ja, noe kan skyldes latskap. Andre igjen har lite tro på seg selv, hva de kan utrette. Noen trenger en lengre pause etter å ha stått på gjennom flere år. Andre igjen er for beskjedne til å melde seg klar til tjeneste. Og, noen ble aldri spurt. Mangel på ledere kan være en av hindringene for å oppleve vekst og framgang i Guds rike.

Lønn av nåde
Da arbeidsdagen var over, samlet husbonden og hans forvalter alle arbeiderne for å gi dem lønn for dagens arbeid. Og, her kommer vi til det oppsiktsvekkende poeng med selve lignelsen. De som hadde arbeidet kun én time fikk akkurat like stor lønn som de som hadde jobbet og slitt hele dagen, «vi som har båret dagens byrde og hete!» (v.12). Forståelig nok uttrykker de som hadde jobbet lengst misnøye med at deres innsats ikke ble verdsatt høyere enn den som kun jobbet én time. Men igjen, dette er ingen lignelse som har til hensikt å fortelle om rettferdig lønnspolitikk. For i denne lignelsen skal denaren, dagslønnen, være et bilde på Guds nåde. Gud har nåde nok for alle. Han gir sin godhet til hvem han vil. Mennesket sammenligner seg og vurderer lønn og fortjeneste ut fra størrelse på innsats. Guds nåde derimot lærer oss at han gir oss hva vi trenger for hver dag.

Vi ser i denne lignelsen at ulik behandling skaper misunnelse og misnøye. Det ligger så naturlig for mennesker å sammenligne oss. Noen har mye, andre lite. Kanskje kan noen troende komme dit at de anklager Gud for å behandle oss ulikt med tanke på sykdom, økonomi, hvordan det går med barna m.m.
De siste versene i lignelsen fra Matteus 20 forteller oss om en husbonde som viser alle arbeiderne godhet, og som håper at de kan se og takke for godheten. «Venn, jeg gjør deg ingen urett! Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta det som ditt er, og gå! Men jeg vil gi denne siste det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?» (v.13-15). Kanskje er dette å stanse opp for og takke Gud for hans godhet den beste og mest effektive medisin mot misunnelse og misnøye. Et av hovedpoengene i lignelsen er at den troende skal se og oppleve Guds enorme godhet og ubegrensede raushet. Herren Gud har ubegrenset med ressurser og godhet disponibel for alle som vil være Jesu etterfølger.

Hvordan lønner Gud?
Peter og de andre disiplene hadde kanskje håpet at Jesus ville gi dem en ekstra bonus og mer velsignelse nettopp fordi de var hans første etterfølgere. De hadde tjent Jesus lengst. Så lærer Jesus dem at Gud tenker annerledes. «Slik skal de siste bli de første, og de første de siste.» (v.16). Så – hvordan lønner Gud? Lærer i teologi Hans Kvalbein, oppsummerer Guds måte å lønne på i fem korte punkter («Fortolkning til Matteusevangeliet, s.127):
1) Gud lønner annerledes. Han måler timer annerledes enn mennesket.
2) Gud lønner rikelig. Han gir oss mer enn vi fortjener.
3) De siste skal bli de første.
4) De første skal bli de siste. Den som forventer særbehandling, vil bli skuffet.
5) Vissheten om at Gud gir alle sine medarbeidere full lønn, gir frimodighet til å kalle stadig nye til arbeid for hans rike.

BS 2335

Spørsmål til samtale og selvrefleksjon:

• Har du/ dere noen ganger tenkt som Peter: «Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal da vi få?» Hva sier egentlig Peter med dette spørsmålet?
• Ordet «ubegrenset» sier noe viktig om Gud. Hva ved Gud kan vi si er «ubegrenset»?
• Hvilke ulike «kall» fra Gud har du/ dere møtt gjennom livet?
  Ta gjerne en delerunde på dette.
• Hva kan menigheten din/ bedehuset ditt konkret gjøre for å engasjere «ledig arbeidskraft»?
• Hva er kjernen i Guds måte å lønne oss på?

Av Svein Anton Hansen, Vingårdssøndagen. Publ. 30.aug.-23