Kjærlighet rik på dømmekraft (Filipperne 1,9-11)
Pixabay/CCL

Kjærlighet rik på dømmekraft (Filipperne 1,9-11)

Kristne som har blitt rettferdige trenger å vokse i helliggjørelse. Guds barn skal formes i bildet av sin far, Herren Gud. Vi skal bli mer og mer lik Jesus Kristus. Til dette trenger den troende større kunnskap og mer innsikt.
Svein Anton Hansen, Filipperne 1,9-11, 15.søndag i treenighetstiden. Publ. 9.sept.-20

«Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere – hilser alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere.» Slik starter apostelen Paulus sitt brev til menigheten i den gresk-makedonske byen Filippi. Han hadde besøkt byen både under sin andre (Apo.gj.16) og tredje (Apo.gj.20) misjonsreise. Nå, noen få år senere, sannsynligvis ca. år 60-62, sitter han som fange i verdensbyen Roma. Fra fangehullet skriver han brev til ulike menigheter han selv har grunnlagt, men også andre menigheter han kjenner et lederansvar overfor.

Ofte omtaler vi Filipperbrevet som «Gledesbrevet». Dette fordi ordet «glede» kommer igjen flere ganger i løpet av de fire korte kapitlene brevet består av. Trolig mest kjent er verset: «Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!» (4,4).

Filipperbrevet kan vi også si er et takkebrev fra Paulus sin side for den hjelpen menigheten sender til ham mens han sitter i fangenskapet. Denne takken for hjelpen og gleden over å kjenne fellesskap med filipperne, uttrykker Paulus slik i starten av brevet: «Jeg takker min Gud så ofte som jeg tenker på dere. Alltid når jeg ber, gjør jeg min bønn for dere alle med glede(1,3-4).

Hva konkret Paulus ber om for filipperne, formulerer han med disse nydelige ordene: «9 Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt, 10 slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, 11 fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris.» (v.9-11).

Bønn for kjærligheten
Mens Paulus sitter i fengselet i Roma, kunne vi naturlig nok forvente at han ba mye for seg selv og sin egen vanskelige situasjon. Men nei, apostelen konsentrerer sine bønner om situasjonen for de troende i de menighetene har startet og kjenner et åndelig ansvar overfor. Som fange endte han ikke opp selvsentrert og mismodig. Nei, med glede og frimodighet bærer han sine menighetsbarn i bønn fram for Jesus Kristus.
Det er selve kjærligheten de troende i Filippi trenger, som Paulus løfter fram for Guds trone. Og, nettopp ordet «kjærlighet» er blant de uttrykk vi oftest møter hos forfatteren av 13 brev i det nye testamentet. Med «kjærlighet» sikter Paulus både til den kjærlighet Gud har vist oss i Jesus Kristus, men også kjærligheten mennesker imellom. En grunntanke hos Paulus er at den rene og opprinnelige kjærlighet har sitt opphav i Gud. Mennesket er som en synder født med en skadet
kjærlighet. Vi har en naturlig trang til heller å elske oss selv framfor å elske vår neste. Denne arvesynden gjør at Gud må gi oss «kjærligheten» som en gave utenfra. Paulus uttrykker dette på følgende måte til romermenigheten: «Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som er oss gitt.» (Rom.5,5).

På norsk brukes ordet «kjærlighet» om og for det aller meste av godhet vi møter eller gir. På gresk, som er språket det nye testamentet er skrevet på, finnes det flere ord for «kjærlighet». Ordet «eros» beskriver den erotiske kjærlighet mellom mann og kvinne. «Filos» uttrykker det gjensidige vennskapsforhold mennesker kan ha, uansett kjønn eller antall. «Filos» kan slik sett bety å sette pris på, å like. Når det gjelder den guddommelige kjærligheten Paulus skriver om, så brukes ordet «agape». Dette er den høyeste form for kjærlighet. Den viser seg når vi blir elsket ikke på grunn av, men på tross av den vi er og hva vi har gjort. Agape-kjærligheten er ubetinget og forventer ikke noen form for kjærlighet eller godhet tilbake. Agape-kjærligheten elsker den og det som vi egentlig ikke ønsker å elske.

Kunnskap og innsikt
Og, her i Filipperne 1,9 er det nettopp ordet «agape» som brukes når Paulus skriver om «kjærlighet». De kristne i Filippi hadde opplevd at Guds kjærlighet hadde flyttet inn i deres hjerter da de kom til tro på Jesus, ble døpt og fikk Den Hellige Ånd i sine hjerter. Denne fullkomne kjærlighet tok plass i hjertene på syndige mennesker som nå ønsket å bli hos og være Jesu etterfølgere. Ved troen på Jesu offerdød for deres synder som uttrykket for Guds kjærlighet, hadde de kristne i Filippi blitt rettferdige for Gud. Så ber Paulus om at denne kjærligheten «må bli mer og mer rik på kunnskap og all innsikt» (v.9). Kristne som har blitt rettferdige trenger å vokse i helliggjørelse. Guds barn skal formes i bildet av sin far, Herren Gud. Vi skal bli mer og mer lik Jesus Kristus. Til dette trenger den troende større kunnskap og mer innsikt.

«Kunnskap» – dette handler om at den troende blir mer og mer kjent med hva som er Guds vilje. Og, denne viljen finner vi i Bibelen, Guds Ord. «Kunnskap» består mer enn i det teoretisk å ta til seg ny kunnskap. Teorien, kunnskapen må omdannes i praktiske konsekvenser for troslivet. En ting er å vite hva som er rett og galt. Noe annet, og enda mer avgjørende, er det å omsette kunnskapen til de riktige valgene. En ting er å vite at Gud elsker mennesker. Når denne kunnskapen fylles av Guds ubetingede kjærlighet og Den Hellige Ånd, da vil et rettferdiggjort menneske gå ut og dele evangeliet med nye mennesker.

I tillegg ber Paulus om at hjertene på kristne i Filippi, fylt av «kjærlighet», også må bli «rik på innsikt». Dette består i evnen den troende har til å skjelne rett fra galt, ondt fra godt i konkrete situasjoner man kommer opp i. Når denne evnen til å skjelne vokser hos en troende, så kan han/hun i større og bedre grad «dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål» (v.10). Denne evnen til å dømme rett og bedømme riktig, utdyper Paulus slik i brevet til de kristne i Roma: «Skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.» (Rom.12,2). En troendes sinn blir nytt når Gud ved Den Hellige Ånd flytter inn i hjertet. En synder opplever at «stenhjertet» blir tatt ut og erstattet av et «kjøtthjerte» (Jeremia 36) som søker etter og vil leve av Guds vilje.

Frukter av å kjenne Jesu kjærlighet
Paulus ber altså for de kristne i byen Filippi om at de som troende må vokse i kjærlighet, slik at de blir mer og mer rik på «kunnskap» og «innsikt». Så, hvorfor trenger de troende denne guddommelige kjærligheten kalt «agape»?
For det første ønsker den kristne å ta imot denne kjærligheten, annerledes fra menneskelig kjærlighet, fordi han trenger å «
dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål.» For det andre, og kanskje enda viktigere trenger den troende denne kjærligheten «for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag» (v.10). Med uttrykket «Kristi dag» sikter Paulus her til dommens dag. Da skal alle mennesker dømmes enten rettferdige for Gud eller skyldige til evig fortapelse. Den som har mottatt agape-kjærligheten, som eneste grunn for å kalle seg kristen, vil Gud selv regne som rettferdiggjort. Hos en troende som lever av og ved agape-kjærligheten, vil helliggjørelsen gå sin gode gang. En slik kristen er «fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris.» (v.11). Paulus snakker her om en «frukt» som vokser fram i den troendes liv. Frukten vokser ikke fram fordi den troende gjør så mange og gode gjerninger. Heller ikke er det nådegaver og tjenester som skaper frukten. Nei, det forholder seg motsatt. Når de kristne i Filippi først ble seg bevisst at deres tro bygde på Guds ubetingede kjærlighet, så kunne frukter som gode gjerninger, nådegaver og tjenester gradvis vokse fram. Først rettferdig ved Jesu soningsdød for dere synder, så en vekstprosess i helliggjørelse slik at kjærligheten kunne bli rikere på dømmekraft.

BS 2037

Spørsmål til samtale og selvrefleksjon:

  • Hva sier det om Paulus, og hva kan vi lære av ham når han i fengselet primært ber for menighetene og ikke seg selv?
  • Hvorfor er det slik at «kjærlighet» ikke er noe medfødt, men noe vi må få utenfra som en gave?
  • Hvordan er agape-kjærligheten annerledes enn alle andre typer kjærlighet?
  • Hvordan vil du/dere prøve å forklare med egne ord hva som menes med «kunnskap» og «innsikt»?
  • Hva skal til for at vi står «rene og uten lyte til Kristi dag»?
Powered by Cornerstone