Realitetsorientering på kne
Svein Anton Hansen, publ. 02.okt.-20
- Hvordan står det til med deg? Hvordan går det? - Jo takk, jeg har det bare bra!
Denne kortfattede spørsmål-svar-samtalen kjenner vi oss alle igjen i. Forhåpentligvis svarer du ærlig når du sier at du har det «bare bra». Eller, kanskje dekker jeg til hvordan livet egentlig er for tiden? «Tingenes tilstand» kan være langt alvorligere enn hva jeg tørr å innrømme.
En ting er selv å vite hvor dårlig det står til. Men, hva når andre kommer og forteller meg om «tingenes tilstand», når et annet menneske realitetsorienterer meg? Hva gjør jeg da? Hvilke mekanismer slår inn når vi får vite at noe står verre til enn antatt? Vi kan fornekte det vi hører. Vi kan bagatellisere problemet. Vi trøster oss med at «det nok går over, skal du se!»
I det gamle testamentet møter vi jøden Nehemja, som til og med har fått en egen bok oppkalt etter seg. Han lever og arbeider ved perserkongen Artaxerxes sitt slott. Noen jøder som har kommet fra Jerusalem til Perserriket realitetsorienterer Nehemja om situasjonen for jødene der.
«Jeg spurte dem ut om de judeerne som hadde sluppet unna fangenskapet, og om Jerusalem. De svarte: «De som har sluppet unna fangenskapet der i provinsen, er i stor ulykke og vanære. Muren rundt Jerusalem er brutt ned, og portene er brent opp.» Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.» (Nehemja 1,2-4).
Dårlige nyhet skaper enkelt mismodighet og pessimisme. Men i stedet for å resignere og gi opp, fører realitetene Nehemja på kne for Gud. I den påfølgende bønnen kan vi lese at han bekjenner folkets synder, men også egne misgjerninger mot Gud. Å bekjenne synd, å bøye kne for Himmelens Gud, vil alltid være en god og nødvendig start for å endre noe negativt til det gode. Nehemjas bok er vitnesbyrdet om ledere og folk på kne i bønn for Gud. Å innrømme og bekjenne syndene ble starten på prosessen som ledet dem til å gjenreise Jerusalems murer og leve i og under Guds velsignelse.
Absolutt noe å lære og praktisere også for kristne i det 21.århundre!
TRV 260
