Hans hånd er rakt ut
Svein Anton Hansen, publ. 12.februar -21
Kjernen og innholdet i Bibelen og det kristne budskapet kan vi oppsummere med ordet «evangeliet». Gud kommer med «gode nyheter» om frelse til syndige og fortapte mennesker. Mennesker som verken klarer å elske Gud eller leve etter hans ord slik vi burde, vi blir ikke fordømt, men elsket tilbake på grunn av Jesus Kristus. Gud lønner oss ikke etter våre syndige gjerninger, men overøser oss med nåde og tilgivelse fordi Jesus bar våre synder på korset.
Samtidig skal vi ikke glemme de mange ord og fortellinger i Bibelen som sier noe om alvoret ved å vende seg bort fra Herren Gud. Israel og jødefolket får stå som et advarende eksempel på et folk som glemte at deres frelse og håp alene lå i troen på Herren Gud. Folket vendte seg til avguder og stolte på andre politiske makter og hedenske riker.
Profeten Jesaja advarte folket og herskerne i Judea mot å stole på at politiske allianser med hedenske konger skulle redde dem. Herren kom uansett til å straffe folket for ugudelige handlinger og hjerter som hadde forlatt ham. Men, også nabofolkene kom til å få merke Guds vrede for måten de behandlet Guds folk på.
I kapitlene 9 og 10 hos Jesaja møter vi følgende uttrykk hele fire ganger: «Hans harme har likevel ikke lagt seg, ennå er hans hånd rakt ut.» (Jesaja 9,12.17.21;10,4)
Guds hånd var rakt ut for å straffe alle folkeslag og nasjoner som opponerte mot Herrens vilje. Herskere og folk måtte ta konsekvensene av sine gudløse holdninger og onde handlinger. Dette budskapet hører også til Guds Ord. Guds utstrakte straffende hånd, hans harme og vrede går som en alvorlig understrøm gjennom Bibelen.
Men, noe viktig og avgjørende skjedde da Jesus entret verdenshistorien. På korset ble hans armer rakt og strakt ut. Med Jesu naglemerkede hender ble Guds vrede over synden og ugudeligheten sonet og stilt. Guds harme har nå lagt seg. Jesus bar konsekvensene vi skulle ha båret av vårt frafall. Evangeliet, de gode nyheter er og forblir at vi fortsatt kan leve våre liv i skyggen under Jesu utstrakte hender.
TRV 288
