Kommer det til å være dyr i himmelen?
Har i alle fall lest i Predikanten hvor det står i blant annet 3,19: «For det går med menneskenes barn som det går dyrene, den samme skjebne rammer dem. (...) Mennesket har ikke noe fortrinn framfor dyret.» Og 3,21: «Hvem vet om menneskenes ånd stiger opp, og om dyrets ånd farer ned til jorden?»
På forhånd takk for svar. (Iselin, 21)
SVAR:
Takk for interessant spørsmål. Først litt om ordet hos Predikanten (Forkynneren). Der ligger vekten på at mennesker og dyr har ett felles: De skal alle dø – etter et kort eller langt liv. Ordet betyr ikke at mennesker og dyr for øvrig står på like fot. Vi har et forvalteroppdrag på vegne av Gud og skal også ta oss av dyra, se Salme 8, vers 7 til 10.
Gud er glad i dyr, han skapte dem med glede, og de er inkludert i ordet om at Gud syntes det han hadde skapt, var overmåte godt. (1. Mos 1,31)
Da Noa skulle redde verden fra ondskapen, skulle han også ta med seg dyr. (1. Mos 7,2) Gud viste omsorg for dem da jorden ble ny etter vannflommen. (1. Mos 8,1)
Da profeten Jona fikk i oppdrag å dra til Ninive og tale til omvendelse, var det fordi Gud syntes synd på folket der, ja, også dyra der. (Jon 4,11)
I det Guds rike som en gang skal tre fram i sin fullkommenhet, skal det være harmoni, mellom mennesker og dyr, og mellom dyra innbyrdes. Det er vakkert skildret av profeten Jesaja, så jeg siterer fra flere vers:
«Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem. Ku og bjørn skal beite sammen, og deres unger legger seg ned sammen. Løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og det avvente barn skal rekke sin hånd ut over basiliskens hull. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn.» (Jes 11,6-9)
Det er lett å tenke at himmelen er noe svevende høyt der oppe. Men det evige håpet Bibelen presenterer for oss, er like gjerne en konkret by, med mye liv og grønt. Johannes skildrer den slik: «Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom.» Da skal Gud bo hos menneskene, og alt er blitt nyskapt. (Åp 21,2-5)
Ut fra dette tror jeg at det fullkomne Guds rike skal omfatte både dyr og fugler, planter og trær. Om vi kan kjenne igjen enkeltdyr i det nye livet, vet jeg ikke noe om. Men har du sørget over et dyr du har mistet, skal Herren tørke bort hver tåre. (Åp 21,4) En dyrevenn som deg blir nok ikke skuffet!
OPKL348
