Den gale vandrer kalles jeg
Svein Anton Hansen, publ. 26.april-21
«Den glade vandrer kalles jeg, for sorgløs går jeg på, den endeløse landevei. Der liker jeg å gå.» (Tekst Juul Hansen). Du har sikkert opptil flere ganger gått og nynnet på denne melodien. Den der sangen med «falleri» og «fallera». Ja, godt humør og en positiv livsholdning på livsveien har aldri skadet noen.
Mon tro om mennesker som velger å følge Jesus noen ganger heller burde synge: «Den gale vandrer kalles jeg». For, livsvandringen kommer sjelden til å bli noen sorgløs vandring for en Jesus-etterfølger. Bibelen lar oss møte mange som betalte en høy pris for å bli Guds barn og en Jesu disippel.
Moses – prinsen av Egypt; menneskelig talt valgte han «galskapens vei».
«Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden. Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen.» (Heb.br. 11,25-26).
«Tenke seg til å velge bort mulighetene rikdommen som arveprins i Egypt vil gi deg, for å leve som en fattig jøde – Moses; du må være gal!» Slik prøvde kanskje Moses sine nære venner ved Faraos hoff å advare ham.
Apostelen Paulus – fariseeren som skiftet parti og gikk over til fienden; de kristne. Paulus var høyt respektert som skriftlærd og fariseer. Nå hadde han valgt en ny vei – å følge etter Jesus, han som Paulus tidligere motarbeidet. Denne «galskapen» kostet Paulus ære og respekt.
Men, også i dag velger mennesker «galskapens vei». Muslimen som innser at profeten Muhammeds lære ikke fører ham i kontakt med Gud/Allah. I stedet oppdager han at profeten Jesus, som også Koranen skriver om, virkelig er Guds Sønn, verdens frelser. Muslimen som vender om til Jesus-tro, han og hun risikerer ensomhet og forakt, ja, faktisk trusler om å bli drept. Fikk han et enklere liv ved å følge Jesus? Nei, på ingen måte. Men, den tidligere muslimen vil ikke gå tilbake til sin tidligere tro. Hun har møtt Sannheten.
Ikke bare Moses, Paulus og muslimen, men også millioner av andre kristne opp gjennom historien – de innså at det var ingen sorgløs vei de valgte å vandre på. Likevel, ganske så sikkert har mange mumlet stilt for seg selv – at det får koste hva det vil, men jeg skal hjem til himmelen.
Alle troende, ikke minst de forfulgte, henter styrke og mot fra vissheten om at også Jesus la ut på «galskapens vandring». Vi takker han som valgte å vandre fra «himlens høye slott ned til vår arme jord» for å frelse oss fra fortapelsen til himmelen.
TRV 309
