Selv å bli mindre viktig for at Jesus skal bli større (Johannes 3,26-30)
Pixabay/CCL

Selv å bli mindre viktig for at Jesus skal bli større (Johannes 3,26-30)

De aller fleste mennesker har en iboende trang til å skinne, vise oss fram, bli stor i andres øyne. Selv frivillig «å stige ned fra tronen» for at en annen skal ta min synlige plass, det passer det selvsentrerte mennesket dårlig. Her kan Døperen Johannes være et forbilde. Han visste at han selv kun for en tid skulle være den fremste profet. Så var tiden kommet for at Jesus skulle bli stor i folkets bevissthet. Jesus skulle vokse, mens døperens posisjon skulle avta.
Svein Anton Hansen, Johannes 3,26-30, 2.søndag i treenighetstiden, publ. 02.juni-21

I Judeas ørken strømmer folk til i store mengder for å se en heller original fyr. Døperen Johannes er på høyden av sin karriere og popularitet. Men, i stedet for å bli høy på seg selv og sin popularitet, vet Johannes at hans kall i livet handler om å peke på en annen enn seg selv. Døperen Johannes har ikke noe stort ønske om eller behov for å skrive seg inn i verdenshistorien. Hans oppgave er å være en veirydder for han som skal bygge selve veien ferdig, helt fram til Himmelen; Jesus Kristus.
Døperen hadde som Jesus også sine disipler. Og, hans etterfølgere begynte å legge merke til at folket nå i større grad gikk til den nye profeten og forkynneren – Jesus fra Nazareth – framfor å komme og høre Døperen. Trolig bekymret for framtiden og populariteten til han de følger, går derfor disiplene til Johannes med sin bekymring.

«26 Og de kom til [Døperen] Johannes og sa til ham: Rabbi, han som var hos deg på den andre siden av Jordan, han som du vitnet om, se, han døper, og alle kommer til ham. 27 Johannes svarte og sa: Et menneske kan ikke få noe, om det ikke blir gitt ham fra himmelen. 28 Dere er selv mine vitner at jeg sa: Jeg er ikke Messias! men: Jeg er utsendt foran ham. 29 Den som har bruden, han er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, er full av glede over å høre brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen. 30 Han skal vokse, jeg skal avta.»

Døper Johannes; er du Messias?
Jødefolket trodde på løftene i det gamle testamentet om at Gud skulle sende en frelser. Noen hadde fått den mistanke at døperen Johannes kanskje var svaret på gåten om hvem den kommende Messias var. Døperen svarer dem et tydelig «nei!» på deres spørsmål. «Jeg er ikke Messias! men: Jeg er utsendt foran ham.» (v.28). Evangelisten Lukas siterer Døperen med følgende ord: «Folket gikk nå i forventning, og i sitt hjerte grunnet alle på om Johannes kanskje skulle være Messias. Da svarte Johannes dem alle og sa: Jeg døper dere med vann, men han kommer som er sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse skoremmen hans.» (Lukas 3,15-16). Så, Johannes er ikke den lovede Messias, kun en forløper og en veirydder for ham.

Johannes hadde til oppgave å forberede folket på en som er større som skulle komme etter ham selv. Døperen Johannes var som en snøplog som kjører først og brøyter opp en nedsnødd vei. Snart kommer kongen, og veien må være åpen til han kommer. Folket kom til Johannes, de bekjente sine synder og ble døpt av ham. Hjertene ble forberedt på å møte kongenes konge.

Jesus skal vokse
I bibelteksten fra Johannes 3 samt andre steder hos evangelistene, leser vi både hva som skiller Døperen og slektningen Jesus, men også hva de har felles.

Begge er og blir omtalt som «rabbier», altså en jødisk lærer og mester. Både Johannes og Jesus som religiøse ledere samlet disipler rundt seg, som tiltalte de som «rabbi» (Joh. 1,38; 3,26).
Videre – begge døper. Det vil si – Jesus døpte ikke direkte selv, men hans disipler gjorde det. (Joh.4,1-2). For – den kristne dåp Jesus selv kom med, den var ikke på dette tidspunktet innstiftet.

Det som skiller Jesus og Døper Johannes er likevel mer åpenbart. Kun Jesus er Guds Messias, Guds frelserkonge og menneskehetens frelser. Johannes sin oppgave ble å vitne om å peke på Jesus om Guds offerlam (Johannes 1,29.36). Slik er Jesus oppfyllelsen av de gammeltestamentlige profetier om annerledeskongen, han som skulle gi sitt liv, ikke ta andres liv ved tvang eller makt.

Døperen vitner til sine disipler om at han selv er «brudgommens venn», mens Jesus selv er «brudgommen» (v.29). «Brudgommens venn» er et annet ord for dagens «forlover». Han skulle ordne med mange praktiske saker før selve bryllupet. Blant annet skulle han føre bruden til brudgommens hjem. Og, slik tok forloverens oppgave slutt.
Døperen, med sin bots- og omvendelsesforkynnelse, tok jødene fram til tro på og bekjennelse til «Guds lam»; Jesus. Dermed tok Johannes sin oppgave og forkynnelsesgjerning slutt.

Da skjønner vi bedre hva Johannes mener når han utbryter: «Han skal vokse, jeg skal avta.» (v.30). Fra dåpen av Jesus i Jordan-elven begynner Johannes sin rolle som den mest populære predikanten å avta. Fra nå av skal Jesus fram i lyset. Ikke på en slik måte at Jesus vil bli populær, for det var verken Jesu hovedoppgave eller mål i livet. Nei, Jesus skal vokse i visdom, kraft og lydighet fram mot lidelse og døden på korset. Samtidig skal Jesus vokse i folks bevissthet og forståelse; at her har vi med mer å gjøre enn en populær predikant, en mirakelmann. Vi har å gjøre med Gud selv, verdens frelser, Guds Sønn.
Og Johannes –med Jesu dåp starter han oppgaven med å avvikle sin tjeneste. Dette var fra Guds side en styrt avvikling. Alt har sin tid. Og, nå tar Døperen sin storhetstid slutt. Derfor fryktet ikke Johannes når han også observerte at Jesus som den nye predikanten ble mer og mer populær, og at færre folk fulgte etter og lyttet til Johannes. Ingen grunn til misunnelse eller konkurranse.

En annerledes glede
Hva kan vi lære av Døperen, noe vi kan ta med oss i våre trosliv?
De aller fleste mennesker har en iboende trang til å skinne, vise oss fram, bli stor i andres øyne. Selv frivillig «å stige ned fra tronen» for at en annen skal ta min synlige plass, det passer det selvsentrerte mennesket dårlig. Johannes maktet å glede seg over andres suksess. Slik kan Døperen Johannes være et forbilde.

 «Men brudgommens venn, som står og hører på ham, er full av glede over å høre brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen.» (v.29). Johannes hadde sin glede ikke i egen popularitet. Nei, hans glede knyttet seg til troen på Jesus; det at Mesterens person og budskap nå ble kjent for nye mennesker. Slik frigjorde Døperen gleden i livet fra egne egoistiske behov for oppmerksomhet eller materielle goder.
Som Johannes kan også vår glede slå rot i og hente energi fra Jesu person. Jeg, mitt eget og de dennesidige materielle goder mister innflytelse og betydning når jeg får se storheten i Jesu frelsesgjerninger. Når dette daglig og på permanent basis får prege meg, så vil Jesus vokse i mitt liv, mens selvlivets betydning vil avta.

BS 2122

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hva bestod Døperen Johannes sine oppgaver i?
  • Hvilke likheter og ulikheter finner du mellom Døperen og Jesus?
  • Tenk over/ samtal om begrepet «populær». I hvilken grad passer/ passer det ikke på Jesus?
  • Alle troende trenger å vokse i dette at Jesus skal vokse, mens vi selv skal avta. Tenk over/ samtal om hvordan Jesus kan få større plass i livet ditt/ livene deres.
Powered by Cornerstone