Grøftene og veien midt imellom
Svein Anton Hansen, publ. 12.juli -21
Hvem kommer til i himmelen? Og, hva kommer til å avgjøre vår evige skjebne? Gode gjerninger er jo gode greier. Men det hjelper ikke med en kvittering stemplet med «snill gutt» når jeg kommer til Perleporten. Der vil jeg bare ha evig nytte og hjelp av at Jesus ved Den hellige Ånd bor i hjertet. Troen på syndenes tilgivelse på grunn av Jesu død på korset samt bekjennelsen av ham om Herre og frelser, vil avgjøre om jeg kan trå inn til himmelens herlighet.
Og samtidig - kan det utenkelige skje at mange som bekjente seg til Jesus vil møte et stoppskilt ved himmeldøra? Mye kan tyde på det når vi leser Jesu egne alvorlige ord om de som lever i et åndelig selvbedrag.
«Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» (Matteus 7,21).
Jesus kjennes ikke ved dem. Disse hadde åpenbart mange og gode gjerninger å vise til. Problemet bestod i at de brukte de gode gjerningene for å bygge egen åndelig selvtillit samt popularitet i andres øyne. De ble sittende igjen med et stort ego og en liten Jesus.
I motsatt grøft lå de som ikke brydde seg om gode gjerninger, men bare nøyde seg med en kristendom fri for de forpliktelser og den lydighet som troen krever. De ville ta det enklest mulig med troen. Disse satt igjen med en Jesus gjemt og innestengt i hjertet. Han slapp ikke ut i livet og inn i hverdagen til disse kristne som bare nøyde seg med å høre.
Heldigvis finnes den gode vei mellom disse to grøftene. Vi kan oppleve å få en stor Jesus samt et mindre ego. Vi kan erfare at Jesus slippes ut av hjertets asyl, kommer ut og får prege hender, føtter, ja, hele livet. En sann Jesu etterfølger vil være blant de som hører om og tror på budskapet om syndenes tilgivelse på grunn av Jesu soningsdød på korset. Også jeg ønsker å være blant de som bevarer dette budskapet i hode og hjerte, og som samtidig sier «ja» til de konsekvenser og forpliktelser et liv i etterfølgelse av Jesus innebærer.
TRV 329
