Virkelig hjelp til syke

Av Asbjøn Kvalbein

En annen sa: «Grunnen til at jeg har perfekt helse, er at jeg tenker riktig. Ingen blir syk uten at han tenker feil.» En tredje sa: «Jeg vet akkurat hvordan det føles å være funksjonshemmet. Jeg hadde et vondt tilfelle av tennisalbu for en måned siden.» Og hvor mye oppmuntring kunne det være i en hilsen som denne: «At du føler deg bedre nå, er nok bare ønsketenkning.» En pastor sa faktisk: «Jeg vet at du bløffer med å halte for å få mer medfølelse.»

Jesus er totalt annerledes

På denne ufattelige bakgrunnen er det fint å bli minnet om at Jesus er totalt annerledes.

Vi skal nå lese en bibeltekst som handler om ufølsomme mennesker, og om en følsom Jesus, fra Johannesevangeliets 9. kapittel:

«Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.»

Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende.

Naboene og de som før hadde sett at han var tigger, sa da: «Er ikke dette han som satt og tigget?» Noen sa at det var han, andre sa: «Nei, han bare ligner.» Men han selv sa: «Det er meg.»»

Så følger en diskusjon mellom fariseerne og ham som ble helbredet, som endte med at den tidligere blinde tiggeren ble kastet ut av synagogen. Fra vers 35 kan vi lese:

«Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham.» (Joh 9:1-9 og 35-38)

Jesus SÅ virkelig den blinde

Av og til merker du hvordan enkelte snakker over de syke i stedet for å snakke til dem. Den som er avhengig av rullestolen, den blinde eller sengeliggende får høre: Hvordan har hun det, hvordan er han blitt slik?

Jesus så den blindfødte, står det. Han så med et blikk fylt av omsorg. Disiplene begynte bare å stille et teoretisk spørsmål om hvorfor noen må lide mer enn andre. Hva med en som er født blind? Kan han ha syndet i et tidligere liv, eller har foreldrene gjort noe alvorlig galt? Hvis Gud er allmektig, kan han vel holde lidelsen borte fra barna sine?

Jesus avviser alle disiplenes spekulasjoner. Det er ikke noen direkte årsakssammenheng fra synd til sykdom. Vel er sykdom kommet til verden som en følge av syndefallet. Men enkeltmennesker må ikke få den tilleggsbyrden å bære at de skal få høre at de er skyld i sin egen ulykke.

Jesus svarer ikke på hvorfor-spørsmål

Jesus gir ikke svar på våre hvorfor-spørsmål, men han ser framover og sier: Nå kan Guds storhet og herlighet bli åpenbart nettopp på denne mannen som hadde lidd helt fra han ble født.

Vi retter oppmerksomheten bakover og spør etter årsaker, Jesus prøver å snu oss så vi ser oppover og framover. Vi trenger å se Guds store gjerninger til frelse i fortid, nåtid og fremtid. Han har skapt, frelst og skal en dag endelig forløse sine barn.

Jesus kom i Lukas 13 opp i en samtale om Pontius Pilatus som hadde drept noen galileere. Han fortsetter: «Eller de atten som ble drept da Siloa-tårnet styrtet sammen over dem, mener dere at de var mer skyldige enn alle de andre som bor i Jerusalem?» Han innleder svaret sitt med å si: «Slett ikke!» (Luk 13:4-5)

Nei, vi må ikke tro at alt som hender, er sendt av Gud. Han lar ikke nødvendigvis spurven falle død til jorden. Det Jesus sier, er at «uten Gud» faller ikke en spurv til jorden. Eller som det er oversatt: «Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der.» (Matt 10:29)

Vende seg til Far under alle forhold

Synd og sykdom og død er kommet inn i verden ved syndefallet. Vi vet ikke noe om når og hvor og hvordan dette skal vise seg i våre liv. Men vi vet at et Guds barn kan vende seg til ham under alle forhold. For Herren kan bruke, vende og velsigne alt slik at en troende før eller siden kan si: «Se, til fred ble det bitre, det som var så bittert for meg.» (Jes 38:17)

En mann skrev til metodistkirkens grunnlegger, John Wesley, og antydet at Gud i et konkret tilfelle hadde sendt lidelse som en straff for synd. Wesley sendte straks et brev tilbake der det blant annet sto: «Din Gud er min djevel.» Underforstått: Min Gud er ikke slik.

Det var et skikkelig under som hendte denne dagen. Én ting er å bli kvitt ryggsmerter. Noe annet er å få nyskapt liv i så sentrale organer som øynene, som i dette tilfellet aldri har vært i funksjon tidligere. Et øye virker ikke hvis ikke alt fungerer samtidig i denne finstilte mekanismen.

Underlig helbredelse – et tegn

Jesus gjør helbredelsen på en underlig måte. En blanding av spytt og jord, ville ikke det ødelegge øyet fullstendig? Jeg skal ikke prøve å forklare dette, men må bare si: Jesus overrasker hele tiden. Det var viktig for ham å vise til vannet i Silodammen. Om det formidlet profeten Jesaja: «Dette folket forakter Siloas vann, som renner så stille» (Jes 8:6) Jesus helbredet med ytre midler som folk foraktet. Slik viste han sin storhet, slik han gjør det også i dag.

Jeg legger merke til at Jesus salver øynene til den blindfødte. En berøring kunne vært nok. Men det ligger noe symbolsk i dette. Ordet for salve eller smøre på er det samme ordet for Kristus, den salvede. Kristus-salven trenger inn i mannens øyne. Han så å si «kristner» den blinde. Det er et tegn, som de skriftlærde burde ha sett og verdsatt.

Den blinde tiggeren kunne avvist behandlingen. Men han hadde tro og håp. Han merket at Jesus ikke bare snakket om ham, men til ham, i kjærlighet. En tigger kan ikke velge og vrake i muligheter. Den blinde merket Jesu omsorg og gjorde som han sa. Jesu berøring var nok i seg selv.

Motstand mot forandringer

Psykiateren M. Scott Peck har sagt at vi har en indre motstand mot forandringer både i oss selv og andre. «Pasienter kommer til meg hele tiden og ber om forandring. Men så snart vi har begynt behandlingen, begynner de å kjempe med nebb og klør mot forandring. Sannheten vil sette deg fri, men først vil den ofte gjøre deg sint.»

Den blindfødte viste ingen motstand. Han gjorde som Jesus hadde sagt, og så ble han seende.

Men noen ble sinte og ønsket ikke forandring. Ingen er så blinde som de som ikke vil se. Fariseerne og de skriftlærde ville ikke godta Jesus som den han var. Derfor fant de stadige unnskyldninger for å avvise ham. Deigen var laget på sabbaten. Helbredelsen krenket helligdagen.

Underet burde skapt begeistring og glede, men fariseerne hadde en tendens til å kaste et svart teppe over alt. Tenk, Jesus hadde foretatt en helbredelse på sabbaten! Dessuten hadde han laget en deig av spytt!

Kryssforhør

I stedet kryssforhører de foreldrene om hva som hadde skjedd. De ville vel våge å si noe som kunne opplyse mer om underet? Nei, i stedet for å forsvare sønnen sin, sier foreldrene at fariseerne kan spørre sønnen. – Han er gammel nok til å svare selv. De var redde for å bli utstøtt av synagogen.

Den blindfødte ble også utspurt. Han visste ikke mye om Jesus, han visste bare at han som aldri hadde sett noe, nå hadde et fullkomment syn. Den blindfødte hadde vært en tigger ved veikanten. Men nå ble han ekskommunisert, kastet ut av det gode selskap, som en spedalsk sosialt sett.

Før var han isolert og utstøtt på grunn av blindheten sin. Nå var han ganske enkelt utstøtt, fordi han hadde hatt nærkontakt med Jesus!

Blinde på mange måter

Når mennesker blir drevet av dømmesyke, blir de blinde. Guds folk er ikke kalt til å dissekere mirakler, anklage velsignede personer eller stille spørsmål ved Guds nåde i menneskers liv. Men det er akkurat det fariseerne gjør her. At det har skjedd et under og at en blind nå kan se, er ikke så viktig for dem. Men det er dette med sabbatslovgivningen. De kan ikke gråte med de gråtende eller glede seg med de glade. De har en mening om alt mellom himmel og jord, og de krever at alt må gå opp. Jesus passer ikke inn i skjemaet.

Disiplene og fariseerne lider av mye av den samme blindheten. Jesus ser den blinde og viser omsorg. Disiplene ser den blinde og vil diskutere et teoretisk spørsmål. Fariseerne ser bare en krenkelse av sabbatsbudet.

Jesus ser – og handler

Jesus ser noe som må gjøres. Disiplene vil bruke sin energi på ord, Jesus bruker kreftene på handling. Han lar sitt lys stråle inn i livet til den blindfødte.

De siste versene vi leste, er et av de mange vakre avsnittene som viser hvordan Jesus har omsorg. Jesus får høre om at den tidligere tiggeren er blitt kastet ut av synagogefellesskapet. Jesus oppsøker ham, han vil hjelpe. Og så spør han: «Tror du på meg, Guds Sønn?» Ja, han som er helbredet, sier: «Ja, Herre, jeg tror.» Og så tilber han Jesus som Gud.

Det første Gud sa i Bibelen, var Bli lys! Så ble det lys. Nå var lyset kommet inn til ett enkelt menneske. Siloa betyr sendt. Det understreker at Jesus er sendt fra sin himmelske Far som verdens lys.

Legg merke til veksten i mannens forståelse. Han ser noe viktig mer og mer klart. Først omtaler han Jesus som en mann. Så kaller han Jesus en profet. Men så når han møter Jesus igjen, sier han at han er Guds Sønn. Og så erklærte han sin personlige tro på Jesus. Jo nærmere han kom Jesus, jo mer tid han fikk med Jesus, dess klarere så han Gud. Slik er det med oss også.

For den blindfødte ble det helbredelse der og da. Andre kan ha opplevd helbredelse etter en tid. Men mange blir ikke kvitt sine skavanker før døden frir dem ut av menneskelig svakhet og begrensning.

Håp og tro

Håp og tro, og spør Herren hva han nå vil bruke deg til. Et vers sier det slik:

«Tro aldri du er av Gud forglemt Fordi du av sykdom knuges.

Kanskje for deg er en gjerning gjemt Hvortil kun en syk kan brukes.»

Jesus sa: «Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Bekjenner vi oss til Jesus, blir dette også et livsprogram for oss – prøve å følge etter Jesus i omsorg for dem som lider, og la lyset fra Jesus skinne inn i denne verdens mørke kroker.

Jesus har gjemt skatter som er skjult på hemmelige steder. Troens svar finner vi ikke i teori, men i tjeneste og tålmodighet.

Predikanten Spurgeon skrev: «Skyen er mørk før den brister. Den overskygger oss før den gir oss nådens strømmer.»

Han selv er soloppgangen

Tenk på Jesus som verdens lys. «Han selv er soloppgangen, han selv er verdens lys. Han varmer den som fryser, han følger oss på veien, han lyser i Guds hus.»

Jesus vil gjerne vise sin storhet i livet ditt. Legg deg i hans hender. Han løser ikke alle gåter, han frir ikke fra all smerte. Men han bruker slike ting til å forme deg, danne deg til et kar slik at du blir mer brukbar som Guds lys og varme i en kald verden.

«Vær sterk, min sjel, i denne tid, Når du har tungt å bære. Hold ut i prøvens stund og lid De døgn du går i lære. En dag til slutt Blir mørket brutt Av lyset fra Guds fremtid.» (Svein Ellingsen)

OPL337