Oppmuntring og håp fra Sakarja

Av Asbjørn Kvalbein

«Hele Skriften er inspirert,» står det i en annen oversettelse. Annerledes enn alle andre bøker.

Dypeste respekt

Derfor går vi også til profeten Sakarjas bok med den dypeste respekt. «For aldri ble noen profeti båret fram fordi et menneske ville det, men drevet av Den hellige ånd talte mennesker ord fra Gud,» skrev apostelen Peter. (2Pet 1:21)

Sakarja levde om lag 500 år før Kristi fødsel. Israelsfolket var bortført til Babel i året 586 f.Kr. Etter hvert fikk de vende tilbake, og i denne tiden forkynte Sakarja. I år 515 f.Kr. var templet gjenreist. Da hadde Sakarja båret fram sin siste profeti. Han var av presteslekt, men ellers vet vi ikke mye om ham.

Leve med Herren

Hva er budskapet fra profeten Sakarja? Folket som kom tilbake fra fangenskapet i Babel, skulle kalles til å leve med Herren. For å oppleve velsignelsen fra Herren, måtte de vende om fra syndene sine og bli renset. Den andre sterke tonen hos Sakarja handler om trøst og håp. Han vil oppmuntre dem.

I stedet for å bruke mye tid på å forklare det historiske, vil jeg prøve å aktualisere budskapet til omvendelse, trøst og håp for oss som lever i dag.

En profet i GT taler både til sin samtid og sier ting om fremtiden. Men disse fremtidsbildene må forstås på rett måte. Mange av dem har flere oppfyllelser.

Fjell bak fjell

«Profetens syn ligner fjellvandrerens. Han ser ås bak ås, fjell bak fjell, men han ser ikke avstanden som skiller dem.» Derfor sikter noen av ordene til Sakarjas egen samtid, noen til tiden da de vender tilbake fra fangenskapet. Andre ord sikter mot Messias’ komme, og blir oppfylt på Jesu tid. En del ord sikter både hans første og andre komme – om hverandre. Vi finner ord som sikter mot endetiden. Vi må bare bøye oss og si vi skjønner ikke alt, men det kan hende vi skal se det klarere når det oppfylles, kanskje i vår egen tid.

Ofte kan det være bare enkeltord og hendelser som apostlene peker på som oppfyllelser av profetiene om Jesus. Denne måten å lese Skriften på, kan vi lære av de første vitnene.

Ta for eksempel ordet om de tretti sølvpengene, Sak 11:12-13:

«Jeg sa til dem: «Om dere finner det for godt, så gi meg lønnen min. Hvis ikke, så la det være.» Da veide de opp lønnen min, tretti sølvstykker. Men Herren sa til meg: «Kast den inn i skattkammeret, den kostelige summen jeg er verdt for dem.» Og jeg tok de tretti sølvstykkene og kastet dem inn i Herrens hus, i skattkammeret.» Matteus forutsetter at dette ble oppfylt i forbindelse med Judas, se Matt 26:15 og 27:3-9.

Vi skal nå i fortsettelsen se kort på fire viktige tekster i profeten Sakarjas bok.

Kall til omvendelse

I likhet med de fleste profetene kaller Sakarja folket til omvendelse. Sak 1:3-4

«Du skal si til folket: Så sier Herren over hærskarene: Vend tilbake til meg, sier Herren over hærskarene, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene. Ikke vær lik fedrene deres. De tidligere profetene ropte ut for dem: «Så sier Herren over hærskarene: Vend nå om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres!» Men de hørte ikke og lyttet ikke til meg, sier Herren.»

I min ungdom var det mange som kritiserte forkynnelsen på bedehuset, at det var for mye snakk om omvendelse. De var jo kristne, alle som satt der likevel?

Det korte svaret er at Skriften formaner oss til å vende om gjennom hele livet. Det betyr: Gå i en ny retning, kom inn på rett kurs igjen. Gå på de gode veiene, ta avstand fra onde gjerninger. Jeg trenger å vekkes opp på denne måten!

Martin Luthers første tese av de 95 han slo opp på slottskirkedøren i Wittenberg, lød slik: «Da vår Herre Jesus Kristus ba oss gjøre bot (dvs. vende om), mente han at hele vårt liv skulle bestå i å vende om.» Av dette har vi formet verdien Daglig omvendelse. Jeg vender tankene og sinnet bort fra djevelens fristelser, verdens måte å tenke og handle på, og lysten til det onde i mitt eget hjerte. Dernest vender jeg sinn og tanker mot min Herre og Frelser og det som hører Guds rike til.

Videre i Sakarjaboken får vi gjengitt 9 visjoner eller syner som profeten har hatt. Vi kan ikke gå inn på alle disse, men stanser opp for den fjerde av dem, som handler om ypperstepresten.

Visjonen om øverstepresten

I denne visjonen får vi et sterkt bilde av Guds handling til frelse.

Kapittel 3, vers 1: «Han viste meg øverstepresten Josva, som sto foran Herrens engel, mens Satan sto på hans høyre side for å anklage ham.»

Dette synet gir oss et glimt av universets høyesterett. Gud er dommer, Josva er den anklagede, satan er aktor eller anklager. Herrens engel er en betegnelse på Guds utsendte, vi skjønner ut fra Det nye testamente at det er Jesus Messias.

Satan står der ved Josvas høyre hånd. Den eneste gangen djevelen er ved din side, er når du er imot Gud. Ellers er han imot deg og anklager deg hver gang du synder. Og deretter peker han stadig på den synden du har gjort. Han vil få deg til å krympe deg og bli motløs, han dytter deg i søla og skylder på deg når du blir skitten. Men det sørgelige er at anklageren på en måte har rett.

Satan er en løgner når han taler til deg. Men når han taler til Gud, trenger han ikke lyve. Har vi syndet, er det sant nok både for djevelen, Gud og oss.

Merk at det er forskjell på satans anklager og Den Hellige Ånds overbevisning. Alle som har en samvittighet, opplever skyld. Men skyld kan enten være et middel for satan til å lamme deg, eller et redskap for Ånden til å rense deg.

Anklage og forvirre

Altså: Satan vil anklage deg og forvirre deg. Men Ånden vil overbevise deg og så rense deg. Satan vil anklage og så knuse deg. Ånden vil overbevise deg og så reise deg opp.

Hvis satan kan få oss til å bli mer opptatt av synden enn av frelseren vår, så kan han skjule frelsens sol og glede bak en tung sky av skyld, han kan paralysere oss i arbeidet, vandringen og vitnesbyrdet.

Selv om ikke Josva sa noe, sa dommeren mye. Han truet djevelen: Vers 2: «Herren sa til Satan: «Herren refser deg, Satan! Herren, som har utvalgt Jerusalem, refser deg! Sannelig, denne mannen er som et vedtre raket ut av ilden.»»

Herren ordner seieren

Dette var ikke en kamp Josva skulle kjempe. Herren selv skulle ordne seieren.

Er det ikke fantastisk? Gud vil aldri forsvare de syndene barna hans har gjort. Men han vil forsvare barna sine.

Vers 3: «Josva var kledd i skitne klær der han sto foran engelen.» Josva har et mørkt blikk og stirrer mot jorden. Satan sier til Herren: Han er skyldig. Det er uttrykt ganske fargerikt på hebraisk: Han var «innsmurt med menneskelige ekskrementer». Drakten var ikke bare skitten, den stinket. Synden er avskyelig for Gud. Josva har et mørkt blikk og stirrer mot jorden. Satan sier til Herren: Han er skyldig.

Som jeg sa: Satan er en løgner når han taler til deg. Men når han taler til Gud, trenger han ikke lyve. Har vi syndet, er det sant nok både for djevelen, Gud og oss.

Fra skitne klær til festklær

Vers 4: «Engelen [Messias] tok til orde og sa til dem som sto foran ham: «Ta av ham de skitne klærne!» Til Josva sa han: «Se, jeg tar bort din skyld og kler deg i festklær.»»

Vi tror det er tre personer i fortellingen: Dommeren (Gud), den anklagede (Josva), og anklageren (Satan). Men det er også en forsvarsadvokat. Og her er det merkelige: Dommeren er også forsvarsadvokaten. Hvem er han? Johannes har svart at han er vår advokat: 1Joh 2:1: «… om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.» Talsmann betyr advokat.

Dette er ganske enkelt det gammeltestamentlige fotografiet av den nytestamentlige Jesus.

Om Jesus fortsatte Johannes: «Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.» (1Joh 2:2)

Den dårlige nyheten er at du kan ikke vinne over satan. Den gode nyheten er at det trenger du ikke. La bare Jesus ta seg av saken din. Hvordan gjorde Jesus det? Vi går tilbake til teksten,

Legg merke til hva som skjedde: Vers 4: «Engelen tok til orde og sa til dem som sto foran ham: «Ta av ham de skitne klærne!»»

Var loven endret? Var det lagt fram nye bevis? Hadde noen kommet med en bestikkelse? Hva hadde skjedd? Svaret er at Gud hadde vist sin vidunderlige nåde. Josva var som «et vedtre raket ut av ilden». Altså noe håpløst og verdiløst i menneskers øyne.

Nå handler Gud.

Han tar den beste drakten ut av klesskapet sitt. Til Josva sa han: «Se, jeg tar bort din skyld og kler deg i festklær.»

Dette er et bilde vi finner mange ganger i Bibelen. Hør for eksempel fra Jesaja 61:10: «Jeg gleder meg i Herren, min sjel jubler over min Gud. For han har kledd meg i frelsens klær og svøpt meg i rettferdighets kappe.»

Poenget er: Hvis Gud er for deg, kan ingen i verden være imot deg. «Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner.» (Rom 8:33)

Historien stanser ikke der. Gud er ikke langsint. Josva fikk oppgaver av Herren, v. 5: «Da sa jeg: «Sett en ren turban på hodet hans!» De satte den rene turbanen på hodet hans og tok på ham klærne mens Herrens engel sto der.» Han ble kronet som yppersteprest. Han står der som en representant for folket innfor Gud.

Dermed får de gode ordene som nå kommer, ringvirkninger til hele det folket som vender seg til Herren: Vers 6-7: «Så ga Herrens engel Josva dette løftet: «Så sier Herren over hærskarene: Går du på mine veier og tar deg av tjenesten for meg, skal du få styre mitt hus og vokte mine forgårder. Jeg gir deg adgang blant dem som står her.»

Visjonen om tjenerkongen

Dermed går vi rett over til den tredje hovedteksten vi kan merke oss i Profeten Sakarjas bok, den som handler om Messias. GT er preget av mange profetier om tjenerkongen som skulle komme en dag.

I den sterke symbolhandlingen vi nettopp har gått inn på, lyder en Messias-profeti, v. 6: «Så hør, Josva, øversteprest! Du og de andre prestene som sitter foran deg, er et varsel. For se, jeg lar min tjener Spire komme.»

Hva betyr dette bildet Spire? Det kan også bety kvist eller grein. Det handler om et skudd fra roten, en ny begynnelse for den kongelige slekten etter David. Det gamle treet var jo hogd ned under bortføringen til Babel.

At Spire er noe mer enn en vanlig konge, trer fram i vers 9: «... Jeg stryker ut dette landets skyld på en eneste dag.» Kan det være noe annet enn langfredagens store offer det siktes til?

Litt lenger ut i boken får vi et nytt glimt av denne Spire, Sak 6:12-13: «Så sier Herren over hærskarene: Se, en mann, Spire er navnet hans. Under ham skal det spire. Han skal bygge Herrens tempel, ja, han skal bygge Herrens tempel, han skal vinne høyhet og sitte og herske på sin trone. Også en prest skal ha sin trone. Mellom de to skal det råde fred.»

De langsiktige visjonene

Dermed er vi over på de langsiktige visjonene om Guds frelse og fremtiden for folket hans. Det kommer en dag for frelse, Sak 13:1:

«Den dagen skal det være en åpen kilde for Davids hus og for dem som bor i Jerusalem, til å rense bort synd og urenhet.»

Vel kjent, både i forbindelse med advent og palmesøndag, er teksten fra Sak 9:9: «Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av glede, datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole.»

Bak og forbi disse kjente ordene får vi innblikk i en fjern fremtid, vers 10 «Jeg skal gjøre ende på vognene i Efraim og hestene i Jerusalem [hesten var et krigsdyr], krigsbuen skal brytes i stykker. Han skal forkynne fred for folkeslagene, hans velde skal nå fra hav til hav, fra Storelven til jordens ender.»

Til jordens ender

Uttrykket «til jordens ender» - har du hørt det i forbindelse med verdensmisjonen? Guds glede skal omfatte folkeslagene eller hedningene.

Alt bygger på Jesu verk til frelse:

Vers 11: «Og du, i kraft av blodpakten med deg [Jesus gjorde en ny pakt ved sitt eget blod] setter jeg fangene dine fri [de som er lenket fast på grunn av synden] fra brønnen uten vann. [Sml Jer 2:13: «For to onde ting har folket mitt gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.»]

Vers 12 «Vend hjem til borgen, [det trygge tilfluktstedet som Herren er] dere fanger som har håp! I dag forkynner jeg: Jeg gir deg dobbelt igjen. [ikke dobbelt straff, men dobbel velsignelse [«nåde over nåde» Joh 1:16]

For å summere opp:

Etter 70 års fangenskap i Babylon kom folket tilbake i det sjette århundret. Landet var uttørket og ødelagt. Da kom profeten Sakarja med et gledesbudskap med håp for fremtiden. Messias kommer, de skal leve i fred.

De har vært og er til dels ennå i fangenskap, men de har håp. Vend tilbake til festningen deres. Se hva Gud har gjort i fortiden. Se hvilket anker dere har i ham.

Nåtiden i lys av fortiden og fremtiden

Slik skal også vi knytte håpet vårt til Guds handlinger i menneskets historie. Vi lever i nåtiden i lys av fortiden og fremtiden.

Å være en fange med håp er å leve med en visjon, en drøm, at denne fremtiden kan forme vårt liv i dag.

Jesus er den store kongen, den lederen vi trenger. Han er den ydmyke kongen, det forbildet vi trenger. Han kommer ikke med pomp og prakt, men ridende på et enkelt esel.

Han skal kommandere fred til folkeslagene. For et løfte!

Han skal gjøre til intet krigsvåpnene. Alle bomber skal forsvinne.

Jesus skapte fred ved å skape fred mellom Gud og menneskeheten. Han gjorde det ved blodet på korset. Hans død gjelder som et evig sonoffer.

Derfor sender vi misjonærer ut - for at folkeslagene kan ta imot Kristus og få hans kjærlighet i hjertene.

Fangene settes i frihet. Ikke frihet til å gjøre opprør, men frihet til å tjene. Vi er satt fri fra kravet om å oppfylle Guds lov for å bli godtatt av Gud. Kristus har fullført loven for oss.

Jødefolkets framtid

Sakarja gir løfterike visjoner om jødefolkets framtid. De skal samles igjen i sitt gamle hjemland, Sak 10:8-10:

«Jeg skal plystre på dem og samle dem, for jeg frir dem ut. De skal bli mange, slik de en gang var. Sår jeg dem ut blant folkene, skal de huske på meg i det fjerne. De skal leve sammen med sine barn og vende tilbake. Jeg skal føre dem tilbake fra Egypt, og fra Assur skal jeg samle dem. Jeg skal lede dem til Gilead-landet og Libanon, men det finnes ikke nok plass til dem.»

Men de skal møte motgang, Sak 12:3: «Den dagen gjør jeg Jerusalem til en tung stein å løfte for alle folk. Alle som prøver å løfte den, skal rive seg til blods. Men alle jordens folkeslag skal samle seg mot henne.»

Men Herren vil beskytte: «Jeg selv skal være en ildmur rundt byen, sier Herren, jeg skal vise min herlighet der inne.» (Sak 2:9) Gud har vernet om folket sitt, og det vil han gjøre både i tiden og evigheten. Lovet være hans navn!

OPL354