Guds gode himmel – åpen for oss

Guds gode himmel – åpen for oss

Forskning og naturvitenskap har gitt oss stadig større kunnskaper om den verden vi lever i. Men blir vi interessert i å vite mer om det som skjer etter at vi har fullført livet på jorden?

Av Asbjørn Kvalbein

Det brukes milliarder på å utforske himmelrommet. Men hvor er det blitt av interessen for det som Bibelen kaller himmelen?

Ingen flukt fra livet

Selv ikke blant troende mennesker er det stor interesse for himmelen. Men jeg tror det er sant at når kirken slutter å ha kontakt med den kommende verden, slutter den å ha kontakt med den verden vi lever i nå. Ja, en annen påstår at å tro på himmelen innebærer ikke å flykte fra livet, men å løpe til livet.

En betydelig misjonær som het E. Stanley Jones, holdt i begynnelsen av 1900-tallet en rekke foredrag ved indiske universiteter om evigheten. En gang tok presidenten for et universitet ordet etter foredraget. Han var selv en hindu og sa: «Hvis det denne mannen sier, ikke er sant, så betyr det ikke noe. Men hvis det han sier er sant, betyr ingenting annet noe.»

Selv er jeg overbevist om at himmelen fins. Den samme, allmektige hånden som har formet alt som er vakkert og godt her i verden, har forberedt en enda vakrere og mer fullkommen verden. Alt det mest dyrebare du kan tenke deg, kan du få oppleve i himmelen, bare i en fullkommen form.

Omtalt 582 ganger i Bibelen

La oss se litt nærmere på ordene som brukes. Himmelen er omtalt 582 ganger i Bibelen. Det hebraiske ordet er shamayim og det greske ouranos, samme ord som planeten Uranus. Begge ordene i grunnteksten viser til tre steder:

Vi har for det første atmosfærens himmel, den kappen av luft som omgir jorden. Her finner vi også fuktigheten som skaper nedbør. «Han dekker himmelen med skyer, sørger for regn til jorden.» (Sal 147:8)

Så har vi himmelrommet, der planeter og stjerner har sin gang. Solen og månen skal lyse over jorden, som det står i skapelsesberetningen (1Mos 1:16-17).

Den tredje betydningen av himmelen er stedet der Gud bor. Gud Far, englene og de hellige troende som har kommet dit, oppholder seg der. De to andre himlene skal forsvinne, men denne himmelen er evig.

Nesten alle mennesker i landet vårt har lært bønnen Fader vår, eller Vår Far. Den innledes slik: «Vår Far i himmelen, la ditt navn holdes hellig.» (Matt 6:9)

Guds kommandosenter

Gud er allmektig og allestedsnærværende. Trenger han å bo noe sted? Da Salomo bygde templet, sa han: «Se, himmelen og himlers himmel kan ikke romme deg, langt mindre dette huset som jeg har bygd!» (1Kong 8:27) Nei, Gud er ikke begrenset av et bosted, men han har– skal vi kalle det - et kommandosenter.

Profeten Jesaja skriver: «Så sier han som er høy og opphøyd, han som troner evig, Den hellige er hans navn: I det høye og hellige bor jeg» (Jes 57:15)

Gud har et oppholdssted, som Jesaja peker på: «Se ned fra himmelen, fra din hellige, herlige bolig!» (Jes 63:15) Derfor lærte Jesus oss å be: «Vår Far, som er i himmelen.»

Jesus forsikrer oss om at «Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!» (Matt 7:11) Far bor i himmelen, han våker over barna sine, han har omsorg for dem, og gir dem det de trenger.

Hjemstedet for Jesus

Himmelen er også hjemstedet for Jesus. Han sa om seg selv at han er «Guds brød … det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» (Joh 6:33)

Himmelen er Guds oppholdssted, og Jesus sitter ved Fars høyre hånd. Bibelen forteller at det skjedde noe først, det hendte etter at han hadde fullført frelsesgjerningen sin, at «Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld.» (Hebr 9:24) Altså: både vår Far og Jesus er i himmelen, der Jesus går i forbønn for oss.

Forsamlingen i himmelen

Det er også mange brødre og søstre i Kristus i himmelen. Hebr 12:23 forteller at når vi vender oss til Gud, har vi kommet «til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen. Dere er kommet til en dommer som er alles Gud, til åndene av de rettferdige som har nådd fullendelsen». De som vi var glade i, og som har forlatt oss i tro på Jesus, er der. Alle gudfryktige som har dødd både før og etter Jesu tid, bor nå i himmelen.

Bibelen understreker at navnene våre er oppskrevet der. I Lukas 10:20 sier Jesus til de disiplene som hadde drevet ut onde ånder: «Gled dere ikke over at åndene lyder dere, men gled dere over at navnene deres er blitt innskrevet i himmelen!»

Da Jesus sa at vennene hans så å si er protokollført i himmelen, bekreftet han at vi har eierrettigheter der. Dette er vår arv, som det står i 1Peters brev 1:4, at i Kristus har vi fått rett «til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere.»

Arv og borgerrett

Det sies enda mer fint om de evige boligene. Vår borgerrett er i himmelen, ifølge Filipperne 3:20. Vi har reisepass om viser at det er himmelen vi hører til i. En følge av det er at vi er «fremmede og hjemløse på jorden» som det står i Hebr 11:13.

Jesus var opptatt av at etterfølgerne hans ikke har som mål å samle eiendeler og skatter her i verden. De finner at lykken ligger i noe annet og langt bedre: «Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen,» sa Jesus (Matt 5:12). I avsnittet i Matt 6:19-23 sa Jesus at den eneste skatten som mennesker kan eie i hele evigheten, venter disiplene.

For å summere opp: Alt vi bør elske på en evig måte, alt som har virkelig verdi, alt som har evig betydning, fins i himmelen.

 

Hva som er skadelig

Derfor har selvopptatthet og materialisme en særlig skadelig virkning når de setter sitt preg på den kristne menigheten. Havesyken, grådigheten og egoismen ødelegger alt Guds menighet skal stå for. De river kristendommen bort fra den himmelske forankringen og gjør oss verdslige.

Noen syns det lyder gammeldags å snakke om verdslighet. Det høres pirkete, lovisk og dømmesykt ut, noe som bare de gamle snakket om. Har vi ikke kommet over dette stadiet? Nei, problemet er at vi er ikke nok opptatt av de himmelske verdiene. Derfor ser vi ikke hvor galt det er å knytte seg for sterkt til de jordiske verdiene.

Kjernen i verdsligheten er kjærlighet til de jordiske ting, dyrking av materielle verdier, opptatthet av hva vi eier eller kan skaffe oss. Jeg siterer: «Utro som dere er, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende!» skrev Jakob i brevet sitt (4:4).

Ikke ennå, sier noen

Det er noen som sier at de ønsker seg ikke til himmelen før de har fått oppleve alt verden kan by på. «Ikke ta meg til himmelen ennå, jeg har ennå ikke rukket å komme meg til Rio!»

Men Bibelen vil få oss til å se at det gjelder å få sans for himmelen og lengte etter de himmelske verdiene. I 1Joh 2:15 og 17 leser vi: «Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Far i seg … For verden går til grunne med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, består til evig tid.»

Blikket festet på evigheten

Himmelen må stå sentralt i et kristent syn på livet. Alle har et verdensbilde eller en verdensanskuelse. For en kristen gjelder det å søke å ha blikket festet på evigheten. Slik taler Bibelen: «La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.» (Kol 3:2) Noen vil kanskje kritisere det som en slags verdensflukt. Men Paulus, som skrev disse ordene, gir oss et forbilde i å være både praktiske verdensborgere og ha et himmelvendt sinn. Han skrev: «Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel. Vi bærer alltid Jesu død med oss i vår egen kropp, for at også Jesu liv skal bli synlig i den.» Og så legger han til: «Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer.» (2Kor 4:8-10 og 16-17)

Herligheten

Paulus skrev et annet sted, i brevet til romerne: «Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.» (Rom 8:18) Både Peter og Paulus skriver at det vi må gå igjennom her i verden, ikke kan sammenlignes med det storartede livet som venter oss. Dette livet er kortvarig, himmelen er evig. De som holder seg til de usikre verdiene i denne verden, er lite realistiske. I stedet for å se at virkeligheten og de store verdiene venter i himmelen, klynger de seg til de flyktende skyggene av verdier her og nå.

De evige verdiene kan vi gripe ved å tro på Jesus. Apostelen Paulus gjør dette klart: «Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig. For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender.» (2Kor 4:18-5:1)

De mest gudfryktige menneskene jeg har kjent eller lest om, har et realistisk forhold til denne verdens verdier, og et overbevisende syn for de himmelske verdiene. De gjenspeiler litt av Paulus’ holdning: «Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli ikledd og omsluttet av vår himmelske bolig.» (2Kor 5:2)

Konkrete kropper

Noen tenker at himmelen er luftig, åndelig og nesten uvirkelig. Nei, i himmelen skal vi ha konkrete kropper. De er forvandlet, herliggjort og gjort lik med Kristi oppstandelseskropp. De svakhetene som vi hver for oss kan ha, funksjonshemminger og begrensninger, vil da ta slutt. Jesus skal fikse og ordne opp. «Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten», skriver Paulus (Fil 3:21).

Hvordan er det egentlig i himmelen? Bibelen sier mye om det, mer enn hva jeg kan fortelle i én bibelgjennomgåelse. Det viktigste er at Jesus Kristus og vår himmelske Far bor der, og at hele guddommen, inklusive Den Hellige Ånd, har forberedt det aller beste for oss.

Lærdom fra hunden

Jeg liker historien om en lege som kom på hjemmebesøk til en pasient som lå på det siste. De var alene i soverommet til den syke. Pasienten spurte legen: «Jeg har hørt at du er en kristen, hvordan er det egentlig i himmelen?» Legen tenkte seg om litt. Pasienten fortsatte: «Du som tror på Gud, vet vel svar på det?» Akkurat da skrapte det på døren. Doktoren åpnet, og en glad hund løp mot legen med logrende hale. Da sa legen: «Denne hunden har aldri vært i dette rommet før. Den visste ikke noe om hva som fantes her eller hvordan det så ut. Det får meg til å tenke på at jeg vet ikke så mye om himmelen. Men jeg vet én ting: At i himmelen bor min Herre og Frelser Jesus. Det er nok for meg.»

Nær døden-opplevelser

Det fins mange nær-døden-opplevelser som kan være mer eller mindre troverdige. Men det er ikke lurt å være opptatt av dem. For Paulus skrev: «Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham, det har Gud åpenbart for oss ved sin Ånd.» (1Kor 2:9-10) Nær-døden-opplevelser gir ikke mye pålitelig kunnskap. Ånden har gjort kjent de sannhetene om evigheten vi trenger å vite. De står skrevet i Bibelen. Men vi er glade for at Gud har gitt noen lysglimt inn i evigheten til enkeltmennesker som nærmet seg slutten av livet.

Et eksempel: Oppfinneren Thomas Edison kunne nesten ikke snakke da han lå for døden. Men kona hans og legen som satt der, la merke til at Edison prøvde å si noe. De lente seg over og hørte ham hviske: «Det er veldig vakkert der borte.» Det ble hans siste ord. Kanskje blir det et menneskes første ord i den nye verden: «Det er sannelig vakkert her!»

Når vi møtes i himmelen, vil jeg tro vi forbløffes over hvor lite vi visste om den mens vi levde på jorden.

Mer fullkomment

Nei, vi vet ikke så mye, fordi Bibelen uttrykker seg i bilder. Evighetens virkelighet kan ikke uttrykkes i menneskelige ord. Det blir i hvert fall mer fullkomment enn vi kan ane og ta til oss mens vi lever her i verden. Det viktige spørsmålet blir: Har vi fått fred med Gud ved å tro på hans Sønn Jesus Kristus? Har du bedt om tilgivelse for syndene dine og vendt deg til ham? Har du tatt imot hans barmhjertige sinnelag og rike nåde? Hvis ikke, kan du gjøre det nå. Du kan be til ham som gjerne tar imot dem som med et ydmykt sinn vender seg til ham.

Da har du noe å glede seg til, et himmelsk rike, som skal vare til evig tid.

Da skal vi se Guds egen stad

I himmelglansen stråle

Og møtes av den lange rad

I pilgrimsgang mot målet

Da skal vi der i himlens lys

Bli svøpt i slike stråler

Som utenfor Guds paradis

Vårt øye ikke tåler.

OPL383

 

Powered by Cornerstone