Bro – tro - ro

Svein Anton Hansen, publ. 14.januar -22

Som kristne både ønsker og bør vi være opptatt av å gi troen videre til nye mennesker. Evangeliet om frelsen i Jesus Kristus trenger stadig å nå inn til nye hjerter, slik at livet her og nå og for evigheten blir forandret. Derfor snakker vi om å finne en bro til tro; mulige veier og åpne dører for at det du har opplevd med Jesus kan smitte over til mennesker som ennå ikke bekjenner seg til ham.

Likevel - før vi bygger broer til tro, så finnes det en annen bro vi først trenger å gå på. Som syndere befinner vi oss dessverre på feil side av der hvor vi kan ha samfunn med Herren Gud. Borte fra Gud lever vi under hans vrede, og ikke under hans nåde. Broen til vennskap og fellesskap med Herren heter Jesus Kristus. Ja, hans liv og død vil for alltid være den eneste broen over til himmelens og jordens skaper. Som en synder trenger jeg å få tillit til at Jesu liv og død er sterk nok til å bære mitt liv inn for Guds nærhet. Forsoningsbroen, som ble bygd på Golgata, holder. Når jeg velger å gå på den broen, da blir jeg forsonet med Herren Gud.

«Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet.» (Romerne 5,1-2)

Alle som ønsker å bygge «bro til tro» trenger altså først å gå på denne forsoningsbroen som leder til fred med Gud. En bro av «tro til ro». Når vi så har passert denne broen, kan og bør vi med stor frimodighet bygge hverdagsbroer som kan sette oss i kontakt med mennesker som ikke kjenner denne freden med Gud.

TRV 346