Helbredelse på en sabbat (Lukas 13,10-17)

Svein Anton Hansen, Lukas 13, 10-17, 4.søndag i åpenbaringstiden, publ.19.januar -22

De fire evangelistene Matteus, Markus, Lukas og Johannes har skrevet ned historien om Jesus Kristus for samtid og ettertid. Vi som leser evangeliene i dag, kan lese både ord Jesus sa samt de gode gjerninger han gjorde. Mot slutten av sine bøker stopper evangelistene opp for den siste påsken i Jerusalem; det vi kaller for Jesu lidelseshistorie med korset og den tomme grav som høydepunkt i Jesu frelsesgjerning.

Historien om Jesus Kristus inneholder altså mange fortellinger om syke som ble helbredet, også om mennesker som ble befridde fra onde åndsmakter. Guds Sønn, verdens frelser, han var, er og forblir også den store lege og befrier.
I en av disse helbredelsesfortellingene møter vi en krumbøyd kvinne. Hun har vært plaget av en sykdomsånd i hele 18 år. Lukas er alene om å fortelle denne historien.

«¹⁰ En sabbat holdt han på å lære folket i en av synagogene. ¹¹ Og se, det var en kvinne der som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. ¹² Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa til henne: Kvinne, du er løst fra din vanmakt. ¹³ Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud. ¹⁴ Da tok synagogeforstanderen til orde – han var harm fordi Jesus helbredet på sabbaten – og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide på, kom derfor på dem og bli helbredet, og ikke på sabbaten. ¹⁵ Men Herren svarte ham og sa: Hyklere! Løser ikke hver av dere oksen eller eselet fra krybben på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? ¹⁶ Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk i atten år, skulle ikke hun bli løst av dette båndet på sabbatsdagen? ¹⁷ Da han sa dette, ble alle motstanderne hans gjort til skamme, og hele folket gledet seg over alle de herlige ting som skjedde ved ham.» (Lukas 13,10-17).

Jesus og synagogen
Lukas starter med å skrive at Jesus en sabbat besøkte en synagoge. Synagogen var og er jødenes gudshus. Her samlet de seg til skriftlesing fra det gamle testamente og bønn. Hver sabbat, lørdag, feiret de gudstjeneste her. Selve templet lå i Jerusalem, og der ble de daglige og årlige ofrene utført. Men til hverdags, uken gjennom, var det synagogen som fungerte som det lokale gudshus.

Flere steder hos evangelistene kan vi lese om at Jesus besøkte lokale synagoger der han kom. Lukas skriver ikke hvilket konkret sted Jesus her besøkte.
Kanskje det mest kjente synagoge-besøket leser vi om i Lukas 4,16ff. Her skriver evangelisten at Jesus besøkte jødenes gudshus i Nazareth. Jesus hadde for vane, han pleide å besøke synagoger, skriver Lukas. Denne dagen i Nazareth leser Mesteren fra profeten Jesaja kap.61 – hvor profeten skriver at Herrens tjener er salvet med Den Hellige Ånd for bl.a. «å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri.» (Lukas 4,18).

Disse ordene fra Jesaja 61 former det som blir stående som Jesu programtale; hensikten med at han ble sendt fra himmelen for å stå fram for jødene som deres og verdens frelser. Og, når vi leser hva som skjer under synagogebesøket Lukas forteller om i kap.13, så ser vi at nettopp her blir en kvinne satt fri fra sin sykdom. Hun møter helbrederen og frigjøreren Jesus.

Jesus og de syke
«Og se, det var en kvinne der som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var krumbøyd og kunne ikke rette seg opp.» (v.11).

I noen bibeloversettelser står det «vanmaktsånd», uten at det nærmere utdypes hva det ordet betyr. Uansett – det viktigste her er ikke hvilken sykdom hun hadde, men at Jesus helbredet henne, gjorde henne frisk. I 18 år hadde hun lidd under denne sykdommen.

I en lignende fortelling i Lukas 8,43ff. leser vi om en kvinne som hadde hatt ukontrollerte blødninger i 12 år. Også hun ble helbredet av Jesus, men da på en annen måte enn den krumbøyde kvinnen. Kvinnen med blødninger ble frisk i det hun rørte ved kanten av Jesu kappe. En helbredende kraft gikk ut av Jesus. Kun en berøring av Jesu klær gjorde at kvinnen med blødninger ble frisk.

Tilbake til den krumbøyde kvinnen: «Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa til henne: Kvinne, du er løst fra din vanmakt. Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.» (v.12-13). Ofte når Jesus helbredet, så skjedde det ved at Mesteren la sine hender på den syke og talte ord om tro og tillit til den syke.

Om et av Jesu besøk i sin hjemby Nazareth, skriver evangelisten Markus (6,5): «Han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der, unntatt at han la hendene på noen få syke og helbredet dem.» Videre hos evangelisten Markus leser vi om en døv-stum (7,31ff.) og en blind (8,22ff.) som ble friske etter at Jesus hadde lagt sine guddommelige helbredende hender på dem.

Og, går vi til den første kristne tid, så kan vi lese om disippelen Ananias i Damaskus. Han legger sine hender på og ber for Paulus som har blitt blindet av synet av Jesus som møtte ham utenfor Damaskus. (Apo.gj.9).

Oppreist
«Han [Jesus] la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.» (v.13). Straks virker Jesu guddommelige ord slik at kvinnen blir frisk. Hun retter seg opp og takker Gud for det underet som nettopp har skjedd.
Den samme reaksjonen leser vi flere ganger i evangeliene, når Jesus helbreder en syk. Takken går til Herren Gud, både fra den som blir helbredet, men også fra de som står rundt og får med seg underet. Alle er forundret over hva Jesus gjør.
Evangelisten Markus skriver følgende om folkets reaksjon da Jesus helbredet en lam mann i Kapernaum: Den syke «sto opp, tok straks båren og gikk ut for øynene på dem alle, så alle ble ute av seg selv av undring. Og de priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.» (Mark 2,12).

Å lese evangeliefortellingene er en konstant vandring i hvordan Jesus gjør godt mot mennesker og reiser dem opp fra sykdom, fattigdom og hverdagsproblemer, men også synder. I møte med Jesus fra Nazareth blir nedbøyde og krumbøyde mennesker reist opp til et nytt og bedre liv på alle måter.

Negativer reaksjoner
Vi skulle jo tro og forvente at alle gledet seg over at den syke kvinnen nå ble frisk. Men nei, synagogeforstanderen var ikke udelt positiv til at Jesus helbredet henne. «Da tok synagogeforstanderen til orde – han var harm fordi Jesus helbredet på sabbaten – og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide på, kom derfor på dem og bli helbredet, og ikke på sabbaten.» (v.14).
Lederen for synagogen der i byen var nok også som de andre glad over at den syke nå var frisk. Problemet bestod i at helbredelsen skjedde på sabbaten, og ikke på en av de resterende seks dagene i uken. For på jødenes helligdag skulle man helst ikke gjøre noe arbeid, i alle fall unnlate å gjøre det som kunne vente til dagen etter. Sabbatsbudet – å holde hviledagen hellig – tok enkelte jøder så alvorlig, at det ble laget detaljerte lister over hva man hadde lov og ikke lov til å gjøre på lørdagen. Gudsfrykten for ikke å bryte Skaperens gode bud, endte i rigide menneskebud koblet fra Guds buds hensikt; å være til hjelp for menneskene.

Jesus kritiserte synagogeforstanderen for at hans argumentasjon ikke var logisk eller konsekvent. «Hyklere! Løser ikke hver av dere oksen eller eselet fra krybben på sabbaten og leier dem ut så de får drikke?» (v.15). Jo, selvfølgelig vil enhver som eier et dyr ta dette arbeidet også på en sabbat; å leie dem ut for at de skal få nødvendig drikke i kroppen.

Også i kap. 14 hos Lukas leser vi en historie med lignende problemstilling. Der helbreder også Jesus en syk mann på sabbaten. Etterpå spør han retorisk de lovkyndige og fariseere: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller er det ikke? Men de tidde. Da rørte han ved mannen og helbredet ham, og lot ham gå. Og han sa til dem: Om noen av dere har en sønn eller en okse som faller ned i en brønn, vil dere ikke straks dra den opp på sabbatsdagen? Men de var ikke i stand til å svare ham på dette.» (Lukas 14,3-6). De jødiske religiøse lederne tidde sannsynligvis fordi de innså inkonsekvensen i sin egen handlemåte. De ville naturlig nok gjort et livreddende arbeid overfor et menneske eller et dyr, selv om det skjedde på sabbaten. Men å glede seg over at en syk person ble frisk på jødenes helligdag, nei, det maktet de ikke. Dessverre så de Jesu helbredende gjerning som menneskearbeid og ikke som Guds arbeid.

Gud arbeider også på sabbaten, når gode ting skjer. Gud har aldri forbudt å gjøre gode gjerninger på helligdagen. «Men han [Jesus] sa til dem: Hvem blant dere som har en sau, ville vel ikke gripe fatt i den og dra den opp, dersom den falt ned i en grøft på en sabbat? Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau! Så er det da tillatt å gjøre godt på sabbaten.» (Matteus 12,11-12).

Innkrøkt og krumbøyd
Martin Luther skrev om mennesket at som syndere er vi alle «innkrøkt i oss selv». Som falne mennesker retter vi verken blikk eller hjerte naturlig opp til Skaperen som gav oss livet og frelsen. Nei, i stedet ser jeg innover i meg selv, leter jeg etter gode gjerninger som kan blidgjøre Herren Gud. Jeg titter inn i meg selv, setter meg selv som mitt livs midtpunkt. Andre ser inn i seg selv for om mulig å finne en guddommelig gnist i hjertets dyp.
Det naturlige menneske ønsker at det meste i livet skal dreie seg om å tilfredsstille sine behov og lengsler. Å se andre menneskers behov foran egne ønsker, det oppleves så unaturlig og vanskelig. Som syndere er og forblir vi «innkrøkt i oss selv», sentrert om vår egen navle.

Fortsatt finnes det syke og krumbøyde som Jesus kan og vil helbrede. Guds helbredende krefter og vilje er heldigvis fortsatt virksom fram til Herren kommer igjen. Også i vår tid retter Jesus opp fysisk og psykisk syke mennesker.
For oss alle forteller evangeliet, de gode nyhetene, at Jesus til alle tider kan og vil reise opp innkrøkte syndige mennesker til et nytt liv. Den som blir tilgitt sine synder, den som blir gjort rettferdig på grunn av Jesu frelsesgjerning, han og hun kan strekke hjerte og liv opp mot den treenige Gud, prise ham for frelsen og gå oppreist gjennom livet fram mot Himmelen.

BS 2203

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Hva kan vi lære av Jesu holdning til det å gå i synagogen på sabbaten?
• På hvilke måter kan vi i dag erfare «Jesu hender» som helbreder og retter opp nedbøyde mennesker?
• «I møte med Jesus fra Nazareth blir nedbøyde og krumbøyde mennesker reist opp til et nytt og bedre liv på alle måter.» Prøv med egne ord å forklare hva som menes med denne setningen. Tenk at den du skal forklare dette til ikke kjenner Jesus.
• Tenk over/ samtal om du/dere opplever konkrete menneskebud som kan stå i veien for Guds vilje.
• Hva er det med evangeliet at det bærer med seg kraften til å rette opp krumbøyde og innkrøkte mennesker til et nytt liv i Kristus?