Bibelordet på baderommet
I husene og leilighetene vi bor finnes det alltid minst ett bad. Dette rommet, som alle setter stor pris på spesielt morgen og kveld, har flere oppgaver å fylle. Her skal vi blant annet vaske og stelle oss, se oss i speilet og gjøre oss klare til den nye dagen.
Bibelen, selve bibelordet, fungerer på mange måter som badet hjemme. Guds Ord og den kristne dåp vasker meg ren for synden, den åndelige skitten som henger så alt for lett fast ved meg. I bibelordet finnes en rensende og forvandlende kraft.
På badet kan jeg også se meg selv i speilet. Som oftest liker jeg heldigvis hva speilbildet viser meg. Andre ganger legger jeg merke til rynker, flekker, eller kanskje også et ansikt hvor smilet har blitt igjen på utsiden av baderommet.
Guds Ord ønsker å fungere som et speil. Når Ordet møter meg som Loven, da må jeg innrømme at det frister mer å se bort fra enn inn i selve speilet. Men, selv om jeg slår øyet mitt skamfullt ned, så lyver likevel ikke speilet.
Heldigvis kan jeg også se et annet ansikt enn mitt eget – speilbildet av den korsfestede Jesus Kristus.
«Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.» (Kolosserne 3,3).
Takk og lov for at Gud skjuler mitt eget speilbilde i Jesus. Kristus dekker de flekkene og den skitten som jeg forgjeves ved egne anstrengelser prøvde å vaske vekk. Ja, ikke bare dekker han dem, han vasker meg ren – i vannet og blodet.
I de fleste bad finner vi også vindu. Heldigvis kan vi stenge ute andres innsyn. Men vinduet hjelper oss å se samt å lufte ut, slik at frisk luft kommer inn. Ordet vi møter i Bibelen vil gi oss utsyn til verden. Vi trenger å dele evangeliet om at våre synder er skjulte og tilgitte, at vi er vasket rene ved Jesu forsoning. Den gode duften fra evangeliet trenger å komme ut, sive ut av badet til en verden i behov for renselse fra synd og skitt.
TRV 377
Av Svein Anton Hansen, publ. 16.mai-22