Stadig fall i de samme syndene

Dersom en til stadighet faller i de samme syndene, og det tar frimodigheten bort fordi en føler seg ussel, skitten. Holder det å bekjenne for Gud alene, eller må en bekjenne for andre slik at syndene kan bli legt? Det dreier seg ikke om å be om tilgivelse til noen konkrete mennesker, i hovedsak er det synd mot Gud.

SVAR:

Når du tror på Jesus og bekjenner deg som er kristen, er du blitt et Guds barn.

Noen har gode minner om mor og far, andre har negative opplevelser. Men det må ikke sette en mørk farge på det bildet du har av Gud.

Tenk deg de mest ideelle foreldre i denne verden. De er likevel bare et blekt bilde av vår himmelske Far. Han er god, trofast og vil deg vel.

En god far er opptatt av å hjelpe barna sine til vekst og forbedring. Han står ikke klar til å kritisere eller straffe når du ikke lykkes. Jo visst er det synd mot Gud å bryte med hans vilje. Så du må ikke slutte å kjempe mot fristelsene. Men du må ikke tro at du holder opp med å være et Guds barn hver gang du synder.

Jeg kan forstå at du mister frimodigheten når du faller gang på gang. Men det er ikke din bekjennelse av synden – eller mangel på bekjennelse – som avgjør om du har status som barn.

Du er velkommen til Jesus med nederlagene dine gang på gang. Han støter deg ikke bort. Han er venn med syndere, han vil være din bror og ber for deg innfor den himmelske tronen.

Det holder å bekjenne for Gud, når det er ham du har syndet mot. Har du vanskelig for å tro at syndene er tilgitt, kan du gjerne bekjenne for en kristen du har tillit til, for å få tilsagt syndsforlatelse. Det kan være en hjelp til å tro.

Må Herren velsigne deg og gi deg glede, trygghet og visshet om at du er et Guds barn, om du ikke alltid føler du lever opp til idealene.

OPKL358

 

Powered by Cornerstone