Hjem og familie i en ny tid

Hjem og familie i en ny tid

Mange museer, malere og tegnere har fremstilt historien om menneskeheten. Da hører steinalderen med. I en tegning ser vi telt av dyreskinn, barn som leker seg med pil og bue, far og onkel som kommer bærende med en hjort de har felt, en ung mor som bearbeider planter til mat, gamle som holder seg i teltet og så videre. Her ser vi en familie som har omsorg for hverandres fysiske behov. Dette er jo grunnlaget for alt familieliv. Barn har behov for mat, luft, vann, klær, ly, mosjon, lek, hvile, renhet og hjelp mot sykdom.

Men barna trenger mer enn hjelp for kroppen, det vet vi når vi har kommet forbi steinalderstadiet. Foreldre skylder også å elske barna sine og ta seg av de følelsesmessige behovene de har. Barna må få en sans av at de klarer noe. De trenger å føle at de er viktige. De må få oppleve at det de gjør, har betydning. Mer enn noen andre kan foreldrene gi barna denne følelsen.

Foreldre skylder også barna sine en oppmuntring til å utvikle sine egne tanker. Når barna stiller spørsmål, må de få sanne og naturlige svar. En familie bør ha sunne, gode, byggende bøker og gjerne være en liten hjemmeskole.

Foreldrene skylder barna frihet. De må kunne forlate redet når de er modne for det, prøve vingene sine og ta noen av de tøffe slagene det kan føre med seg.

Barna må også få høre om Gud. De trenger å få høre om den gode himmelske Far som har skapt alt, og som har vist oss sin kjærlighet ved Jesus Kristus. De må ikke møte trangsynt, fanatisk eller begrensende religiøsitet, slik at de skjermes for sunn moro. Gjør vi dette feil, driver vi barna bort fra en ekte og naturlig kristentro i hverdagen.

Familien i Bibelen

Nå sjokkerer jeg kanskje litt med å si at familien ikke er et sentralt tema i Skriften. Familien er nevnt bare noen få steder i Det nye testamente og aldri i forbindelse med en menighet. Familieforpliktelsene kommer i andre rekke i forhold til det å være disippel. Det kanskje aller viktigste Jesus sa om familien, var dette: «Den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor.» (Matt 12,46-50) Derfor er de enslige som følger Jesus, hundre prosent i Guds plan. At foreldre skulle oppdra barn og føre fram en ny generasjon, var selvsagt for Bibelens forfattere. Det er en sentral side ved Fars vilje.

Abram i Bibelen fikk en sjokkerende ordre om å forlate sin familie i Ur i Kaldea. Dette må ikke misforstås. I Abrams tilfelle handlet det om å bryte klanstrukturer som tvang folk inn i strenge leveregler, der det var hierarkiske ordninger og persondyrkelse, familieguder og mye annet. Abram skulle ikke bare ut på en lang reise. Han måtte legge bak seg sin gamle identitet, alt han hadde basert livet sitt på, for å inngå en pakt med Gud. Abram skulle bli far til en ny nasjon.

Bibelen legger vekt på at Gudsfrykten må være viktigst for oss alle. Nå vil jeg hente inn visdom for familielivet fra Salme 128, som innledes slik: «Salig er hver den som frykter Herren, som vandrer på hans veier.»

Lykken kommer når vi frykter Herren. Det kan synes som en selvmotsigelse. Men frykt og lykke går hånd i hånd. Når en person frykter Herren, kan han være trygg for at han ikke trenger å frykte noen andre. Du trenger ikke frykte noe i livet og ikke noe ved døden, for du vet at Gud har kontrollen.

Vi trenger fullgode hjem. Og saligheten kommer til hjemmet når hjemmet finner Herren. Den lykkeligste familie finner vi når alle er frelst, når far og mor og barna kjenner og elsker Herren Jesus Kristus.

Den gode mor

Et annet sitat fra salme 128: «Din hustru er som et fruktbart vintre der inne i ditt hus. Dine barn er som oljekvister rundt om ditt bord.» (v. 3)

Noen har definert et hjem som et hus med et hjerte i seg, og det er ingen tvil om at hjertet i ethvert hjem er hustruen og moren. Derfor, du far, gi din kjærlighet til det hjertet.

Da er det viktig ikke å tenke på en god kone som noe selvsagt. Du kan gi henne gaver og ting, og kjærligheten har mange språk. Det viktigste er å gi mye godhet, for da er hun som et fruktbart vintre, sier Ordet.

Hva er typisk for et vintre? Først: Det klynger seg til noe. Det fester seg til støttepunkter og holder fast ved dem. Det vil en god kone gjøre. Hun vil klynge seg til mannen sin og styrke ham og støtte ham.

Men et vintre vil også klatre. Så snart et vintre har funnet en god støtte, vil det begynne å vokse. Røttene blir sterkere, bladene strekker seg ut, og alt det støtter seg til, vil bli dekket av vakre, grønne blader. Det er akkurat hva en kone gjør for mannen og barna sine.

Det gode vintreet vil også bringe rikelig av frukt. Med en kjærlig ektemann og en kjærlig kone vil det vokse fram frukt i form av dyrebare barn. Barna blir som oljekvister rundt bordet, sies det i salmen.

Jeg tror knapt det fins noe sterkere på jordens overflate enn en kone og mor som er lykkelig og trygg i forholdet hun har til mannen sin, og som er elsket og verdsatt av familien.

Hus og hjem

Det er en enorm forskjell på et hus og et hjem. En familie hadde vansker med å finne et hus å leie i en ny by. Derfor bodde de midlertidig i et hotell inntil de kunne finne en egnet bolig. Den lille datteren kjedet seg og gikk ned i resepsjonen for å se hva som foregikk der. En person som bodde i hotellet og kjente den lille jenta, sa: «Det er trist at du ikke har et hjem.» Jenta svarte: «Vi har da et hjem, men vi mangler et hus å putte det inn i.»

Jeg er overbevist om at det fins ingen større gave du kan gi til barn enn et godt og trygt hjem. Derfor er oppløste hjem en så stor tragedie.

Jeg vil ikke dømme noen. Jeg vet det er store belastninger på hjemmene i dag. Mange sliter med store byrder. Relasjoner kan bli umulige. Men vi må ikke slutte med å fremholde de gode idealene om sterke ekteskap og trygge hjem.

Hvem er adressaten for salme 128? Hvem er det «du» som lyder i vers 2? Der står det: «Frukten av dine henders arbeid får du nyte. Salig er du, og det går deg vel.» Hvem er denne du? Svaret gir seg ut fra at hustru og barn omtales i tredje person i vers 3. Dermed tales det til fedrene. De skal ta et spesielt ansvar for familiene. Tar de det ansvaret, vil fruktene vise seg.

Dette har Paulus tatt opp i Efeserne 5,23: «Mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode.»

Det blir feil om vi avskriver dette ordet som gammeldags og patriarkalsk - i strid med likestillingen. Overfor Gud står mann og kvinne likt. Ordet gir ikke rom for at den ene har lov til å undertrykke den andre. Poenget er at mannen ikke må flykte fra ansvaret sitt, like lite som Jesus svikter i ansvaret for sin brud, menigheten.

Mor og far

Jeg har lest om at det store forlaget for gratulasjonskort, Hallmark, tilbød gratis gratulasjonskort til fangene i et stort fengsel i Kansas City. Alle som ønsket skulle få sende gratis et kort til sin mor. Forlagets folk var forbløffet over hvor mange av de innsatte som ville sende et kort som hilsen til mødrene sine. Dette tiltaket var så vellykket at forlaget bestemte seg for å gjøre det samme en måned senere, men denne gangen med hilsen til far. Kan du gjette hva som hendte? Ikke en eneste innsatt meldte seg for å sende et kort til far. Hvorfor? Fordi svært få menn i fengsel har noe forhold til fedrene sine. Altfor mange fedre har dessverre sviktet, og det får sine følger.

En viktig grunn til at Gud i Bibelen kalles Far, er fordi han er trofast. Men et typisk trekk ved altfor mange fedre i dag er at de slett ikke er trofaste. Mange hjem er svekket på grunn av kalde fedre, skulkefedre og sviktefedre.

I amerikanske fengsler kan en finne at 70 prosent av mennene vokste opp uten å kjenne sin egen far overhodet. Salomo skrev: «Lik en spurv som flyr omkring langt borte fra sitt rede, er en mann som vanker om borte fra sitt hjem.» (Ord 27,8) Om den mannen som er trofast mot hjemmet sitt, sier Ordet: «Salig er du, og det går deg vel.» (v. 2)

Hovedstaden og landet

I Salme 128 står det også: «Herren skal velsigne deg fra Sion. Med glede skal du se Jerusalems lykke alle ditt livs dager.» (v. 5) Sion og Jerusalem står for hovedstaden, det politiske hjertet. Verset kan gi pekere i mange retninger. Men jeg tror det er riktig å si: Det landet, den hovedstaden, de myndighetene som legger vekt på å styrke ekteskap, familie og hjem, vil oppleve velsignelse. Jo mer vi gjør godt for hjemmene, dess mer godt gjør vi for nasjonen.

Det er mange problemer som samles i storbyene. Det kritiske er egentlig ikke mangel på penger, men mangel på menn og kvinner som tar ansvar for de barna de har satt til verden, ved å være trofaste ektefeller, gudfryktige foreldre, og ved å oppdra i samsvar med Herrens lov.

Gudfryktige hjem gir et håp for landet: Vers 6: «Og du skal se barn av dine barn. Fred være over Israel!» Pulsen i et land er bestemt av hjerteslagene i hjemmene, og hjerteslagene i hjemmene er bestemt av lederansvaret som fedrene viser.

Skal et demokratisk styresett være mulig i fremtiden, betinger det sterke familier, mye sterkere familier enn vi har sett i den siste generasjonen. Å begrense familieoppløsningen er den beste beskyttelse vi kan gi barna våre, så de ikke får psykiske problemer, blir ofre for vold, eller faller inn i fattigdom. Sterke familier gir fred i landet og langsiktig velsignelse.

Bygge sterke familier

I det kristne fellesskapet må vi tenke gjennom om vi kan gjøre mer for å bygge sterke familier. I en tid preget av stress, tidsklemme og høye boligpriser, sliter mange med å få dagene til å henge sammen. Praktisk, konkret hjelp, preget av omsorg og kjærlighet, kan bety mer enn vi er klar over. Vil vi være naboer som bryr oss, onkler og tanter som har tid og overskudd, besteforeldre som rekker en hjelpende hånd?

I alle ting trenger vi balanse. Det er viktig å bygge sterke familier. Samtidig må vi ikke dyrke familien på bekostning av andre fellesskap. De enslige må ikke utestenges, og familiene blir ikke solide ved bare å være innadvendte, men sammen se i retning av Gud og oppgavene i forsamlingen og samfunnet.

Familiens oppgave er å forsone relasjonene innad, også i forholdet til barna. Alt du har prøvd å gjøre for dem, har kanskje ikke vært vellykket. Men du kan løse opp flokene. Den samme Gud som har gitt deg barna, kan hjelpe deg til å oppdra dem, vise trofast kjærlighet og føre dem videre, hvis du ber om det. Gud ga deg ikke fullkomne barn, og han visste at du er heller ingen perfekt mor eller far. «Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» (Rom 5,8)

Så om barna våre kan være lite villige til å tilgi, viser lite av klokskap, er lite villige til å høre på råd, så kan vi be for dem, at Gud vil la dem komme nær til seg og bli forvandlet ved hans nåde og store barmhjertighet.

Vi klarer ikke å hjelpe oss selv når det gjelder familielivet. Vi trenger at Gud hjelper oss. Han kan frelse familiene. Vi må be om at han gjør det.

OPL283

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 3000.63.49494

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding

Powered by Cornerstone