"Snaren er sønder, fuglen er fri"
Men så hadde Jesus gjort dem fri.
De entret podiet på bedehuset, og gjennom enkle sanger bar de fram sin hilsen, fullstappet av fraser fra Kanaans språk.
Nei, det var ikke bare fraser. De brukte et billedspråk som vel virket gammeldags, men som ga uttrykk for akkurat hva de hadde opplevd.
Jeg husker en vending i refrenget som lød omtrent slik: "Snaren er sønder, fuglen er fri!"
Jeg så for meg spurven som bekymringsløst fløy fra bakke til busk og koste seg under en uendelig himmel. Plutselig hadde den viklet seg inn i fuglefangerens garn.
Men det kom en person som ikke ville ta liv, men som ville berge liv. Han heter Jesus. Forsiktig løste han ut den hjelpeløse fra garnet. Fuglen ble fri!
Bildet er bibelsk, for eksempel brukt i Sal 124:7. Dagens tekst gir uttrykk for den frigjorte fuglens dypeste glede:
"Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for han drar mine føtter ut av garnet."
Legg merke til nåtidsformen. Stadig fører han mennesker ut av det farlige garnet som kan ødelegge oss. Hva som kunne ha skjedd, vet vi knapt noe om.
Vi vet bare at det ligger en nøkkel til et kristenliv fylt av glede og trygghet i dette: Jeg vender alltid øynene mine mot Herren.
Er blikket festet på garnet, havner jeg fort nettopp i fella. Derfor skal øynene alltid være vendt til Herren. Han setter i frihet i dag også.
Sal 25:15
