Når de gamle lovpriser
Det var åpenbaret for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens Messias.
Han kom til templet, drevet av Ånden. Da foreldrene kom inn med barnet Jesus for å gjøre med ham som skikken var etter loven, tok Simeon ham i armene sine og lovet Gud, og sa:
Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse, som du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel.
Og Josef og hans mor undret seg over det som ble sagt om ham.
Og det var en profetinne der, Anna, Fanuels datter ... I samme stund stod også hun fram og lovpriste Gud, og hun talte om ham til alle dem som ventet på forløsning for Jerusalem.
Luk 2,25–33. 36. 38
(Teksten fortsetter under bildet)
Når de gamle lovpriser
Naboer og venner kommer hjem fra reise og forteller om hyggelige opplevelser. De har sett storslåtte landskaper og vandret i berømte byer.
De gode, gamle personene Simeon og Anna var mest opptatt av én ting: å få et glimt av Frelseren, å få oppleve trøsten for sitt folk.
Ånden drev Simeon til templet akkurat da Jesus ble båret dit. Han fikk ta Jesus i armene sine og si: «Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred.» Tenk å få se Jesus, holde Jesus og takke Gud for hedningenes lys!
Profetinnen Anna sto også frem og lovpriste. Hvor nydelig når gamle mennesker først og fremst er preget av en inderlig takk!
Det lyser stille glede av ansiktene til Simeon, Anna, Maria og de andre. De ble åndelig rike av å få betrakte Guds frelse i et lite barn.
