De plukket blomstene og ødela frukten
Den danske presten forteller om singaleserne noe som antakelig stemte på den tiden det ble skrevet:
"Mange bruker ungdommen sin som singaleserne bruker våren. Når palmene blomstrer, plukker de blomsterklasene, pynter husene sine med dem og holder fest i tre dager. Senere, når palmehøstens tid kommer, sulter de halvt i hjel.
- Jeg tror ikke festen ville blitt mindre vellykket om de hadde latt blomstene sitte i fred, gledet seg over dem hvor pene de var, og latt dem bli moden frukt. Men de kan ikke styre seg, og i vårens festrus ødelegger de høstens frukt."
En sanseløs og forbrukende glede over blomstene ødela frukten.
Det handler om det å leve på forskudd, sløse bort læringstid, spise opp settepotetene, knekke helsa på ufornuftig eller utsvevende livsstil, fortrenge spørsmålet om Gud.
Den Hellige Skrift har noen markante ord om å tenke langsiktig i livet:
"Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dagene kommer, og det lir mot de år da du må si: Jeg har ingen glede av dem."
Den beste tiden for å lære Gud å kjenne, er når en er ung. De som har sett mer av de lange linjene, aner mangslungne sammenhenger mellom blomster og frukt, mellom trening og seier, mellom svikt og utforbakker, mellom satsing og resultat.
Gud unner oss blomstene. Men enda mer vil han la oss smake de gode fruktene. Derfor sier han: Gi livet ditt til Gud mens du er ung!
Pred 12:1
