Når det er vanskelig å tro

Det er klargjørende å bli kjent med Tomas og det som hendte med ham på hva vi kaller første påskedag, den dagen Jesus sto opp fra de døde. Johannesevangeliet forteller: 

«Da det var blitt kveld samme dag, den første dag i uken, var dørene lukket der disiplene var, av frykt for jødene. Da kom Jesus og stod midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! ... Men en av de tolv, Tomas, det betyr tvilling, var ikke sammen med dem da Jesus kom. De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren! Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hans hender og stikke min finger i naglegapet og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro! 

Åtte dager deretter var hans disipler igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han stod midt iblant dem og sa: Fred være med dere! Deretter sier han til Tomas: Rekk din finger hit, og se mine hender. Og rekk din hånd hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende! Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud! Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» 

Gjennom en låst dør

Disiplene hadde låst dørene der de oppholdt seg. De var redde. Jesu grav var funnet tom. Peter og Johannes hadde bekreftet at graven faktisk var tom. Og Maria Magdalena hadde fortalt at hun hadde møtt Jesus levende igjen. 

Så hører vi her at Jesus kommer gjennom den låste døren og sier: «Fred være med dere.» Det ligger mye i denne hilsenen der og da. Det betyr: ’Nå har dere fred med Gud. Jeg har sonet for syndene deres da jeg døde på korset. Nederlagene er tilgitt. Skylden er borte. Som personer er dere godtatt av Gud, for alle misgjerninger og fall er tilgitt. Nå kan dere ha fred også med dere selv og de forholdene dere er i. Jeg har lidt på korset for at dere skal ha fred.’ 

Tomas gikk glipp av dette. Tomas legger armene i kors og forblir avmålt. Han er ikke sammen med de andre. Vantroen og tvilen har invadert ham. Han er stadig siden blitt kalt den tvilende Tomas. Kanskje vi heller skal kalle ham skeptikeren. Å være skeptiker er egentlig ingen beundringsverdig egenskap. For det ligger et viljevalg i det å være skeptiker. En tror imot noe. 

Hvordan forstå Tomas?

Hva var det som fikk Tomas til å tenke og føle som han gjorde? Jeg har lest meg til fire årsaker, og så kan du tenke over om du ser det på samme måten. 

1. For det første var det noe med Tomas sitt temperament. I gamle dager ville en sagt at Tomas var melankolsk. I dag snakker vi heller om depressive typer. Tomas var en type som så mørkt på ting. Ingenting er riktig hvis ikke noe er galt. Alle gode nyheter er for gode til å være sanne. Tomas ble lett fanget inn av pessimistiske holdninger. Det kommer fram i en replikk da disiplene og Jesus skulle besøke Marta og Maria, som nettopp hadde mistet broren Lasarus. Tomas sier: «La oss gå med, også vi, så vi kan dø sammen med ham!» Det er som om han vil si: ’Kan vi ikke like godt gi opp? Hva lever vi for?’ Tomas hadde et tungt temperament og et mørkt følelsesliv. 

2. For det andre tror jeg at Tomas var preget av stress. Husk hva slags urolige dager han hadde gjennomgått. På palmesøndag hyllet folket Jesus som politisk konge og frigjører. På langfredag hausset de ham frem til døden på korset. Det var grusomt og opprørende. Og nå påsto noen at Jesus levde! At alt dette var «opprivende», er å si det svakt. Kanskje var Tomas så psykisk utkjørt at han ikke orket å være sammen med de andre. «Jeg klarer ikke mer.» Tomas hadde gått fra det største håp til den mørkeste fortvilelse – bare på noen dager. Og nå inviteres han tilbake fra den dypeste fortvilelse til det lyseste håp. Kanskje var han så sjokkskadet at han sa til alle som nærmet seg: «Ti stille og gå!» 

3. Noe mer nærgående må vi kanskje påstå at Tomas ikke var så lite stolt. Han hadde mistet ansikt. Han hadde gått på et nederlag. Lå det kanskje noe i dette helt fra barndommen av? Det gjøres oppmerksom på at Tomas betyr tvilling, og tvillinger kan ha et problem: At de stadig blir sammenlignet med hverandre. Hadde han følt på et visst mindreverd hele livet? En replikkveksling mellom Tomas og Jesus viser at Tomas kunne være litt treg i oppfattelsen. «Dit jeg går, vet dere veien,» sier Jesus. «Tomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går hen, hvordan kan vi da vite veien?» Tomas har ikke oppfattet det Jesus har sagt flere ganger, at Jesus selv er veien, sannheten og livet. 

Tomas er en ærlig fyr, som innrømmer at han ikke har peiling på hva Jesus snakker om. Så prøver han å kompensere, som vi sier med psykologispråk. Han prøver å opptre som lur og vet innvendig at han egentlig ikke er så lur. Tomas er stolt både i hjertet og i tankene. Han vil ikke innrømme noe nederlag. 

4. Et fjerde trekk ved Tomas kan vi også ane. Han var den ergerlige. Hvorfor hadde Jesus kommet til ti disipler og ikke til ham? Det er lett at misunnelige og fornærmede tanker stiger opp i oss når andre får del i noe godt, og ikke vi. Ja, det kan til og med gjelde noe åndelig: De andre blir velsignet, ikke jeg. Så blir jeg fornærmet. 

Noen vurderer Tomas som en stor helt, en ærlig tviler, en nøktern skeptiker. Men selv syns jeg ikke Tomas’ harde hjerte, hans stolthet og hans ergrelse er noe særlig å beundre. Han var ikke preget av visdom, han viste ingen gode gjerninger, han var ikke så fornuftig, så vidt jeg kan skjønne. Han dømte seg selv til en svart uke ved at han ikke ville være sammen med de andre disiplene. 

Jesus anklager ikke

Det er her det kan være på sin plass å stanse opp litt og tenke på Jesus. Jesus vet alt og kjenner alle innenfra. Han vet at Tomas slett ikke er noen helt i sin tvil, han kjenner til at det bor både stolthet, ergrelse og misunnelse i Tomas sitt hjerte. Likevel, og det skal vi merke oss: Jesus retter ingen anklage mot Tomas fordi han er så skeptisk og lite ærbødig. For også Tomas fikk hilsenen: ’Fred være med dere.’ 

Der sto Peter, som hadde fornektet Jesus tre ganger, ja, som til og med hadde bannet på at han ikke kjente Jesus. Der sto disipler som ikke klarte å våke en time sammen med Jesus da han hadde det som vanskeligst. Der sto disipler som hadde flyktet da Jesus ble tatt til fange. Men også Tomas fikk hilsenen: Fred være med dere. For å gjenta noe av det som lå i dette: ’Nå har dere fred med Gud. Jeg har sonet for syndene deres da jeg døde på korset. Synden er tilgitt. Skylden er borte. Som personer er dere godtatt av Gud, for alle misgjerninger og fall er tilgitt. Nå kan dere ha fred også med dere selv og de forholdene dere er i. Jeg har lidt på korset for at dere skal ha fred.’ 

Jesus var mild mot Tomas. Det er fantastisk hvordan også Tomas ble møtt av en overveldende vennlighet og nåde. Når det er håp for Tomas, er det håp også for deg, om du er depressiv, stresset, stolt eller ergerlig. Jesus kommer deg i møte og sier: ’Se nøyere på fakta. Bli overbevist. Tro på Gud og tro på meg. Vær ikke vantro, men troende!’ 

En tiende saligprisning

Men det er også interessant at i denne sammenhengen kom Jesus med sin siste saligprisning. I Bergprekenen kom han med ni utsagn som innledes med ordene: ’Salige er de ...’ Det er som ni kirkeklokkeslag. Her, overfor Tomas, kommer det tiende: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» Med andre ord: Lykkelige er de som tror på meg uten at de ser meg. 

I en annen sammenheng sier Jesus at de troende kommer senere, skal gjøre større gjerninger. Her er det delvis svar på hva han tenker på: Senere skal noen tro uten å ha sett. 

Dette er en saligprisning for meg og deg, vi som ikke har sett Jesus med øyene våre, vi som ikke har tatt på kroppen hans, langt mindre stukket fingeren i håndsårene etter naglene. Vår utfordring er å tro på Jesus likevel. 

Og det er absolutt mulig. 

Alminnelige mennesker

Bare tenk på dette: Disiplene til Jesus var en flokk helt alminnelige unge menn – uten høy utdannelse eller intelligens. Evangeliene forteller mange detaljer om dem, og vi skjønner at de hadde en masse menneskelige trekk og klare svakheter. Det gjelder også Tomas. De viste seg aller mest feige i påsken. De sviktet og flyktet, og Peter var i ferd med å gi opp troen og vende tilbake til sitt gamle liv. 

Men så møtte de den levende Jesus. Og de ble forvandlet. Tomas også. Bare den forvandlingen som skjedde med dem, er for meg bevis nok på at Jesus virkelig sto opp fra de døde. 

Kirkehistorien forteller at de fleste disiplene, som da ble kalt apostler, døde for sin tro. De ble bedt om å fornekte, men det ville de ikke. De kunne bare ikke avsverge det de hadde sett og hørt. Alle var villige til å gå i døden for sin tro på den levende Herren Jesus. 

Kunne de alle ha vært profesjonelle løgnere og bedragere? Jeg nekter å tro det. Det er psykologisk umulig. At Tomas kunne gå fra å være en kaldblodig skeptiker til å bli en varmhjertet forkynner, kan ikke forklares på noen annen måte at han møtte en Jesus som han visste døde på korset, og som han så var stått opp igjen fra de døde, og som så møtte Tomas med kjærlighet, nåde og en varm fredshilsen. 

Det fortelles at Tomas dro helt til India som misjonær. Skeptikeren og tvileren, den vantro, som Jesus oppfordret til å tro. Og det gjorde han, og det ble bestemmende for resten av livet hans. 

Er du en Tomas-type? 

Det kan være noe som stenger i livet ditt. For eksempel at du har så lett for å bli deprimert. Kanskje du har arvet et slikt temperament, kanskje det er ytre hendelser i livet ditt som gjør at du ofte sliter med tunge tanker. Det trenger ikke stenge deg ute. Jesus var glad i den deprimerte Tomas. Han er glad i deg også. 

Eller er du stresset? Er det blitt for mye bråk og uro, har du gått for mye fra topp til bunn og opp igjen? Tror du at det hindrer deg i å tenke på Gud? Jesus elsker dem som er stresset. Han kunne si til Tomas: Fred være med deg. Han sier det til deg også: Fred være med deg. 

Men så det litt mer nærgående: Er du for stolt? Skal ingen få merke din svakhet? Er du livredd for at noen skal få greie på dine nederlag? Jesus vet om dem allerede. Du har ingenting å skjule for ham. Det beste du kan gjøre, er å si rett ut som det står i den bibelske salmen: «Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke.» ’Jeg har vansker med å bli ydmyk og hjelpeløs. Jeg er for stolt. Herre, gjør noe med det.’ Herren svarer med å si: «Fred være med deg.» 

Enda mer nærgående: Er du ergerlig for noe? Har kristne mennesker såret deg? Har du opplevd traumatiske ting, og så blir du misunnelig på dem som tilsynelatende svever lett gjennom livet uten problemer? Eller vil du si at Gud er urettferdig og streng mot deg, når alt det som har skjedd, virkelig har hendt deg? Du trenger ikke fornekte følelsene dine. Men du kan komme til Jesus med dem. 

Kristne kommer i mange utgaver

Jeg kan ikke annet enn vise til hva Jesus sa: «Fred være med deg ... Stikk fingeren i sårene mine ... Salige er de som ikke ser, men tror ... Vær ikke vantro, men troende.»
Kanskje dette er rette dag og time for at du skal bli en kristen. 

Kristne kommer i mange utgaver og har mange fasonger. Ingen av dem er fullkomne. Ikke vent deg all verden av dem. Men Jesus Kristus er fullkommen. Han er god og ren. Han tar vennlig imot alle som vil tro på ham. 

Tomas ble med i Jesu bibelskole. Han lærte og ble undervist. Det gikk lang tid før alt «gikk inn» hos ham. Men Jesus hadde en uendelig tålmodighet. Den vil han gjerne vise mot deg også. 

Du trenger ikke støpes i en form, men kan være det mennesket Gud har skapt deg som. Bibelen sier kort hva som skal til for å bli en kristen: «Dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst.» 

Gjør Jesus til Herre, la ham bestemme og gi retning for livet ditt. La det bli kjent, si det med ord til andre at Jesus er Herre for deg. Da skal du bli frelst. 

Slik ble Tomas frelst. Han sa om Jesus: «Min Herre og min Gud.» Tomas ble en levende kristen, til tross for at han var treg i oppfattelsen, slet med tungsinn, følte seg stresset, var stolt og ergerlig. 

Han fant ett fast punkt i tilværelsen: Jesus er glad i meg. Jesus elsker ufullkomne mennesker som du og jeg er. Jeg kan komme til ham med mine nederlag. Han støter meg aldri bort.

OPL020