Deiligst av alle gleder

Slik definerte Axel Juel sin livsglede. Gleden over ingenting, gleden over alt, men mest over at han var til. "Jag vil tacka livet" heter det i en populær sang i samme gledestradisjon. 

Jeg vil ikke bedrive kuttisme overfor noe av dette. For jeg har sans for amerikaneren som har gitt ut bestselgeren: 10.000 ting å takke for. 

Men kan gleden finne sterkere feste og få dypere røtter? Kan gleden få en høyere himmel og en videre horisont? Kan gleden springe ut av noe annet enn alt og ingenting? 

I nesten hvert kapittel i Bibelen finner jeg gledeskapende mega-ord som nesten tar pusten fra meg. Her er sentenser som setter alt på rette plass: 

"Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid." 

Det var Moses som uttalte dette i sin storslagne avskjedstale. Herren har skjult mye for oss: alle gåtene. Det meste hører til i Herrens egen verden. 

Men Herren vil likevel være vår Gud, en Gud for mennesker og deres barn. Han har avslørt sin godhet, gjort kjent sin kjærlighet, vist oss sin elskede Sønn, ført ham gjennom livet og døden og tilbake igjen for å slette ut syndig fortid og føre evighetskrefter inn i verden. 

Så inviterer Herren til tro og hengivelse, glede og trygghet til evig tid. Det er høyde og dybde og bredde over Martin Luthers oppsummering av hans "deiligste av alle gleder": 

"For den som tror og holder Kristi ord, er himmelen åpen, helvetet lukket, djevelen fanget, synden tilgitt, og han er et barn av det evige liv." 

5M 29:29