Flink nok til å skjerpe seg?
En lovisk forkynner dynger folk ned med vendinger som: Du burde være snill, du skulle skjerpe deg, du kunne gjerne ta deg sammen, du bør vise mer kjærlighet! Så stopper de der.
Loviske prester og predikanter dreper menigheter, loviske menigheter dreper prester og predikanter.
Hva er redningen for de loviske? Det er å gripe evangeliet. Ja, jeg vil si akkurat det: Å dukke seg ned i det herlige budskapet som alle tror de kan, men som ytterst få har grepet. For Luther overdriver bare litt når han sier at hvis folk virkelig skjønte hva evangeliet innebærer, så ville de dø av bare glede.
Et godt uttrykk for evangeliet stråler fram i følgende bibelord: "Ved dette ble Guds kjærlighet åpenbaret iblant oss, at Gud har sendt sin enbårne Sønn til verden, for at vi skal leve ved ham."
Når vi prøver å elske og vise kjærlighet mot andre, presterer vi noe høyst mangelfullt. Når vi vil være riktig gode, så viser det seg at motivene er ytterst blandet. Vi strekker ikke til!
Den egentlige kjærligheten er Guds kjærlighet. Den viste han ved å ofre sin egen Sønn som sonoffer. Det var helt nødvendig, fordi vi er så defekte som vi er. Guds kjærlighet dekker over våre mangelfulle evner til å være udelt gode.
Hvem kan kalle seg en kristen? Hvem kan tro at de er barn av Gud? Ikke de som er flinke til å skjerpe seg. Men de som ser at de ikke strekker til, og sier hjertelig takk til Gud for at han har vist sin kjærlighet ved å gi oss Jesus.
1Joh 4:9
