Hvorfor Jesus dro til himmelen

Det fortelles om en av astronautene som ble sendt til månen, David Scott, at han så opp mot himmelen og fikk se den planeten han kom fra. Da han trådte ut av romkapselen og ut på månens overflate, sa han: «Jeg kan se rett opp og se jorden.»

Samtidig kunne millioner av mennesker på jorden høre disse ordene på radio og tv og se rett opp, og der så de månen. 

Fra månen der oppe, kunne du se «opp» og se jorden der nede. Og fra jorden der nede, kunne du se «opp» og se månen der oppe. 

Vi ser mot himmelen samme hvor vi er. 

Og ved Kristi himmelfart så disiplene det hele slik at Jesus ble løftet opp. De så opp. Ja, faktisk ser hele skaperverket opp. 

Bibelen utfordrer oss til å se opp, søke det som er der oppe, og høre fra ham som sitter der oppe. 

Vi leser sammen fra Apg 1,1–11: 

«Den første bok skrev jeg, Teofilus, om alt det som Jesus begynte med både å gjøre og å lære, inntil den dag da han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt sine befalinger til de apostler han hadde utvalgt. 

For dem fremstilte han seg levende med mange beviser, etter at han hadde lidt. I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til. Da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, det som dere, sa han, har hørt om av meg. For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.

De som nå var kommet sammen, spurte ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel? 

Han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt. 

Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.

Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra deres øyne. 

Mens de stod der og stirret opp mot himmelen idet han fór bort, se, da stod to menn i hvite klær hos dem, og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? 

Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen!»

Det er pålitelig, det vi tror på

Når vi sammenligner de forskjellige evangelieskriftene i Bibelen, ser vi at de gjenspeiler ulike personligheter. Legen Lukas er for eksempel mer enn de andre opptatt av å dokumentere fakta, at Jesus ikke bare var en ånd eller et spøkelse etter oppstandelsen, men en virkelig, håndgripelig person. Jesus hadde sår i side og hender, han spiste stekt fisk og honningkake mens de så på. 

Han innleder Lukasevangeliet med å fortelle om hvordan han arbeidet som historiker. Han snakket med øyenvitner, satte seg inn i muntlige tradisjoner, gikk nøye gjennom alt. Målet var at leserne skulle skjønne hvor pålitelig det budskapet er, som de har hørt. 

Ja, det er pålitelig, det vi har hørt og lært om Jesus. Det er enestående og utrolig at han både døde og oppsto. Det er sterkt bevitnet. Derfor er det også sant at han fór opp til himmelen, slik Lukas forteller i Apostlenes gjerninger. 

Poenget er ikke opp eller ned, eller en fysisk tilværelse et sted der ute, som om himmelen kunne vises i en stjernekikkert. Poenget er at han ble løftet opp mens de så på, og at han ble usynlig for deres øyne, en sky skjulte ham. Alt dette skjedde for disiplenes skyld, at de med egne øyne skulle se at han ble usynlig. Han fór ikke opp som en rakett. Han forsvant ikke bak en sky, men skyen kom til for å skjule at han forsvant inn i den usynlige, himmelske verden. Skyen er i Bibelen et symbol på Guds herlighet. 

Jeg nevner dette med påliteligheten fordi våkne mennesker blir utsatt for press i dag: Har kirken underslått sannheten? Er Bibelen en tilstrekkelig autoritet? 

Hold fast – hold ut!

Kristi himmelfart betegner et tidsskille 

Jesus var i de førti dagene mellom oppstandelsen og himmelfarten i en slags mellomtilstand – helt ut menneske, men med guddommelige egenskaper. 

Da han møtte Maria utenfor graven, sa han: «Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke faret opp til Faderen! Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud» Joh 20,17. Dermed forutsa Jesus himmelfarten. Samtidig sa han at han nå var i en annen tilstand enn da han var vanlig menneske på jorden. Det var den samme kroppen, men med nye egenskaper. 

Også her i verden ser vi at samme ting kan opptre i forskjellige former: Vann som snø, is, regn osv. Både Jesus og Paulus snakker om hvetekornet, som legges i jorden for å dø, og som oppstår igjen i en annen form. 

Jesus har sårmerkene på kroppen som et gjenkjennelsestegn. Likevel hadde Jesus nå en himmelsk kropp. Hans døde kropp var blitt forvandlet. 

Slik skal også våre døde kropper forvandles en gang ved Guds veldige kraft når Jesus kommer igjen. Jesu herlige kropp brøt seg gjennom likklærne, ut av graven, akkurat som solstrålene gjennom glass. Vi kan ikke forstå det. Derfor er Lukas opptatt av å understreke hvor pålitelig det er likevel. 

Hvorfor fór ikke Jesus opp til himmelen rett etter oppstandelsen? Nei, gjennom førti dager ville han med bevis og tegn vise seg som den levende for disiplene. Han ville rydde bort all tvil blant disiplene om at han virkelig hadde oppstått fra de døde. Så ville han forlate dem. Heretter skulle den prøves, den tiende saligprisningen som Tomas og de andre fikk høre: «Salige er de som ikke ser, men likevel tror.»

Ikke viktig: Tider og timer. 
Viktig: Få kraft fra Ånden – vær vitner for Jesus – utover til folkeslagene 

Disiplene var opptatt av de ytre forholdene: Gjenreisning av det gammeltestamentlige kongedømmet. De ville se en politisk manifestasjon. Jesus avviste spekulative spørsmål. Han fikk dem til å se en annen vei: Til et løfte og til en ordre. 

«Dere skal få kraft ved at Den Hellige Ånd kommer over dere,» sa han. Kraften trengte de, for det hørtes skummelt ut å skulle vitne i Jerusalem, byen som nettopp hadde tatt livet av Jesus. Og for disiplene som var galileere, var det ikke særlig populært å vitne i det fine Judea. Og så Samaria, da, landet med mennesker vurdert til å være urene og halvhedninger. 

Men pinsedagen kom, Ånden ble gitt, og da var det som om sannheten og kjærligheten seiret over all frykt. 

Så ønsker Gud at vi gripes av den samme Ånd og den samme kjærlighet. Misjonens vei gjennom folkeslagene og gjennom århundrene har vist at nettopp det har skjedd. 

Arne Prøis fortalte at han som ung møtte en svensk legestudent. Det gikk rykter om at svensken var svært dyktig og hadde lysende fremtidsutsikter. Studenten fortalte at han skulle til Afrika som legemisjonær. Da Prøis antydet han var forundret over dette valget, svarte studenten: «Ute i Afrika har jeg en grav med et kors over. På dette korset står fars navn. Under står denne teksten: ’För Afrika offrade han sig.’ Det korset kaller meg ut,» sa denne legestudenten. 

I det fjerne jeg skuer et underfullt syn – det gamle ærverdige kors. På det står det: Jesus Kristus, Guds Sønn, verdens frelser. For meg og deg og alle ofret han seg. Når noen er villige til å gå, oppfylles Jesu vilje. Riket kommer, vitnesbyrdet bæres videre ut. 

Jeg leste nylig om en misjonslege i et fjernt land som drev med behandling av folk med en type øyesykdom som fører til blindhet, men som kan behandles med medisiner. Da han hadde hjulpet en mann og gjort ham frisk med medisinen sin, opplevde han noe merkelig et par uker senere. 48 blinde menn kom vandrende mot hospitalet. Hver enkelt av dem holdt seg fast i et tau som ble styrt av mannen som nylig hadde fått synet igjen. Han hadde ledet dem nesten 40 mil fra et fjernt område til den legen som kunne hjelpe, og det skjedde at nesten alle fikk synet igjen. 

Slik kan dimensjonene over et vitnesbyrd være: Jeg har opplevd å få se. Kom og se dere også! Heng dere på tauet og bli med!

Hva er Jesus opptatt av nå? 

Bare én gang bruker Bibelen ordet hovedsak. Det er Hebreerbrevets forfatter som uttrykker seg slik: 

«Men en hovedsak ved det vi her taler om, er dette: Vi har en slik yppersteprest som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene» (Heb 8,1). 

Hva betyr det at Jesus er opptatt til himmelen? Det innebærer at han nå er Menneskesønnen ved Faderens høyre hånd, han er Guds Sønn fra evighet til evighet, han er en av de tre personene i guddommen. – han som alene har udødelighet og som bor i et lys dit ingen kan komme, han som intet menneske har sett og heller ikke kan se» (1 Tim 6,16). 

Han er helt atskilt fra oss, og samtidig helt nær oss. Han er i himmelen, men samtidig på jorden, i sin menighet, blant alle dem som tror på ham. Dette er en hovedsak. 

Stefanus fikk et glimt av det: «Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!» (Apg 7,56). 

Senere fikk Saulus se ham, en lysende skikkelse med en slik herlighet og glans at Saulus var blind i tre dager etterpå. 

Johannes så Herren Jesus da han var bortvist til Patmos og skildret Kristus i Åpenbaringsboken. 

Han er som et menneske. En gang menneske – alltid menneske. Med en kropp som er født av jomfru Maria. Men nå forvandlet og herliggjort. 

I dette legemet innlemmer han oss gjennom troen og dåpen, alle vi som hører ham til. Vi er hans lemmer, vi er hans legeme, han er hodet, som leder, styrer og gir liv til alle lemmene. «I ham er det vi lever og rører oss og er til» Apg 17,28 – både legemlig og åndelig. 

Dette er virkelighet – selv om den er usynlig. Dette er ikke fabler eller myter. Og fra sin plass ved Faderens høyre hånd har Jesus omsorg for oss. Han har omsorg for deg, i dag. 

Jeg leste en historie her om dagen om en ung kvinne som dro til universitetet for å studere. Blomstene og gullfisken hun hadde, overlot hun til mor å ta vare på. Men denne moren hadde en tendens til å være glemsom. Noen av oss kjenner oss kanskje litt igjen. 

Så etter en måned måtte moren fortelle datteren at blomstene hadde visnet. Og bare en uke senere måtte hun fortelle sin unge studentdatter at nå var gullfisken død. 

Det ble en lang pause i telefonen, så spurte datteren med skjelvende stemme: «Hvordan står det til med pappa?» 

Vi kan være glade for at denne moren ikke har ansvar for universet. Jeg er glad for at ikke jeg skal styre over all verden. Jeg gleder meg ved å tenke på ham som sa: «Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden.» Nå har han inntatt tronen. Og han er den samme Menneskesønnen som viste seg som synderes venn og forsvarer av de utstøtte. Han som elsker enhver som bekjenne hans navn, tar imot hans kjærlighet og gjør ham til Herre.

Jesus skal komme igjen 

Himmelfarten er den definitive avslutningen av frelsesverket. Her er høydepunktet av Kristi åpenbaringer og hans oppstandelse. Nå inntar han tronen. Nå overtar han all makt. 

Like virkelig som himmelfarten skal hans gjenkomst bli til den synlige verden. Himmelfart og gjenkomst er uløselig knyttet sammen. 

Vi som tror på slikt, kan bli dømt for å være drømmere og fantasistyrte mennesker. Folk flest vil bare vite av det jordiske, det synlige, det vi kan ta og føle på. Alt annet er uvirkelig. Men den sanne virkeligheten er den usynlig verden, der Kristus regjerer. Derfra skal han komme igjen i synlig skikkelse og dømme verden. 

De egentlige virkelighetsmenneskene er slike som søker kontakt med den Kristus som er i himmelen, og som venter på hans gjenkomst på den siste, store dagen. 

En av de tidlige oppdagelsesreisende i Antarktis var Sir Ernest Shackleton. Han etterlot noen av sine menn på Elephant Island og hadde planer om å vende tilbake for å ta dem med tilbake til England. 

Men han ble forsinket. På den tid da han var klar til å dra tilbake for å hente dem, hadde sjøen frosset, og han kom ikke inn til øya. Tre ganger prøvde han å nå dem, men ble hindret. Endelig, på fjerde forsøk, brøt han igjennom og fant en smal kanal. Det var en uvanlig dristig og sterk innsats. 

Til sin store overraskelse fant han at mannskapet sto oppstilt og ventet på ham, med alt utstyret pakket og forberedt på å gå om bord. Han spurte hvordan de kunne være så klare til å bli hentet. De svarte at de visste ikke når han ville komme tilbake, men de var helt sikre på at det ville han. Så hver morgen hadde lederen rullet sammen utstyret og pakket sekken og sagt at mannskapet skulle gjøre det samme. Han sa: «Gjør dere klar, karer. Sjefen kan komme i dag.» 

Teksten vi leste, taler om bud og befalinger. Kristus ber oss leve som trofaste og lydige disipler, slik at vi er klare om Sjefen skulle komme i dag. 

For en storartet dag det vil bli! Da er det onde er ødelagt og rettferdigheten gjenopprettet. Hvert kne skal bøye seg og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære. 

Bibelen sier til oss: «Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden» (Kol 3,1–2).

OPL028 

 

Powered by Cornerstone