Dysfunksjonell familie - Jakob

Problemfritt er det vel ingen steder, men kan vi regne med Guds hjelp også i slike forhold? Er det håp for en som har en vanskelig familiebakgrunn? 

Jeg vil si at de første storfamiliene vi lærer å kjenne i Bibelen – Abrahams, Isaks og Jakobs familie – har flere dysfunksjonelle trekk. Vi ser det da, som vi ser i dag, at enkelte særdrag går igjen i generasjonene. 

Personen vi særlig skal ta for oss i dag, er Jakob. Du kan lese om ham første gang i 1. Mosebok kapittel 25, fra vers 20, senere fra kapittel 27 og utover. 

Business og Gud

Det er verdt å trekke frem to sider ved denne personligheten. Det første er at han hadde sans for både business og Gud. Han visste å sno seg med penger, samtidig ville han ha med Gud å gjøre i livet sitt. Denne dobbeltheten førte til en krise i livet hans. 

Han ble født som tvilling. Den andre broren, Esau, kom først. Men Jakob grep broren i hælen. Derfor ble han kalt Jakob, som betyr «en som overlister». Det er som om han trekker en annen ned for å komme seg opp selv. Så ble det et karaktertrekk ved Jakob, at han ble en krafser, en utnytter, en manipulator, en luring. Det førte med seg enorme spenninger. 

Samtidig var han gudfryktig og troende. Så det er det første trekket ved Jakob: Han var jordvendt og gudfryktig på en gang, slik J.I. Packer sier det, som har inspirert meg da jeg arbeidet med denne bibeltimen. 

Dernest var Jakob del av en familiehistorie. Mye utviklet seg i en gal retning. Foreldrene hadde sine yndlingsbarn, foreldrene løy om sine koner for å berge seg i en krise, søsken la hverandre for hat. Hele urhistorien handler egentlig om Guds nåde mot en skadd storfamilie, mot enkeltmennesker som var offer for et negativt familiemønster. 

Dermed er det håp for enhver av oss også, for det er ufullkommenheter i alle familier – mer eller mindre. Guds nåde har mange sider. Her er eksempler på en nåde som både hjelper og holder fast, som fornyer og gjenreiser i de nære familieforholdene. Det som kunne gått riktig galt, forholdet mellom Jakob og Esau, gikk så bra som det kunne, takket være Guds omsorg og nåde. 

Forskjellsbehandling

Jakobs arv var en ugunstig forskjellsbehandling fra foreldrenes side. Denne holdningen førte han selv videre på sine egne barn. Både Isak og Rebekka hadde sine favoritter i barneflokken. Med Jakob, Rakel og Lea ble det enda verre. 

Jakob var en stillferdig mann som holdt seg ved teltene, forteller Bibelen. Han fikk et nært forhold til mor Rebekka og til kvinnelige sysler. Så ble han tenksom og lur. Han fikk det inntrykket at han alltid skulle være en ener. Han følte han hadde en slags rett til å bedra og utnytte, ja, til å korte ned svingene. 

Det første han gjorde, var å stjele førstefødselsretten fra tvillingbroren Esau. Da Esau var ute på jakt en dag og kom skrubbsulten hjem, var han desperat etter å få spise en deilig, rød velling som Jakob hadde laget i stand, sikkert med hjelp fra mor. 

Da var det luringen Jakob sa: Mat skal du få, hvis jeg kan overta førstefødselsretten. Esau var så desperat og dum at han sverget fra seg denne retten til å få dobbel arv i forhold til broren. 

Senere hører vi, i kapittel 27, om hvordan Jakob også stjal velsignelsen. Han hadde lært av sin egen mor å manipulere. Faren, Isak, var gammel og blind og trodde han velsignet Esau, men ved hjelp av mor Rebekka lurte Jakob faren trill rundt. Ifølge den tids tankegang kunne bare én få velsignelsen, og dermed var det klart for at Jakob førte stamtreet videre. 

Esau ble flyende sint, nå måtte Jakob flykte, og han dro til morens bror Laban. Denne var også en mann som drev med manipulasjon og utnytting. Jakob ble forelsket i husets datter Rakel, og etter sju års arbeid skulle han få henne. Men Laban lurte Jakob til å gå inn til søsteren Lea, slik at han ble mannen hennes. 

For å få lov å gifte seg med yndlingskjæresten Rakel også, måtte Jakob gjøre tjeneste ytterligere sju år for svigerfar. Deretter jobbet han enda flere år. Ved hjelp av smarte kunster ble Jakob en rik mann. Han fikk en stor familie. Men polygami har aldri vært noen lykkelig ordning. Det ble mange tårer. Nok en gang et tegn på et dysfunksjonelt familieforhold. 

Den spesielle drømmen

Før Jakob hadde kommet til Laban, skjedde noe viktig. I kapittel 28, vers 11 fortelles det: «Og han kom til et sted hvor han ble natten over, for solen var gått ned. Han tok en av steinene der på stedet og la den under hodet, og så la han seg til å sove der. Da hadde han en drøm. Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den.» 

Jakob fikk se et sterkt bilde på kontakten mellom det himmelske og det jordiske. Så fikk Jakob løfter om land og en stor slekt. Og fra vers 15 sies det: «Se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har sagt deg. 

Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke.» Han kalte stedet Betel, som betyr Guds hus. 

Dette er det vakreste i fortellingene om Jakob: Gud ville ha tak i denne merkelige mannen. Han ville lede og styre ham, på tross av hans mange feil. Og Jakob bekjente at han ville høre Gud til. 

Vi vet det er ikke selvsagt at familiemedlemmene våre vil høre Gud til. Isak og Rebekka hadde hjertesorg for Esau, som valgte seg en hedensk hustru. Esau viste aldri noen gudslengsel. Han foraktet førstefødselsretten. Hebreerbrevet karakteriserer ham som verdslig. Likevel viser han vakre egenskaper, som jeg kommer tilbake til. 

Har du hjertesorg for dine? Må Gud gi deg sin trøst og veiledning. 

Forsoning

Et annet høydepunkt i Jakobs historie er gjengitt i kapittel 32. Nå måtte det komme til en forsoning med Esau. Guds engler møtte ham, og han sendte bud til Esau at nå ønsket han å få fred med broren. 20 år i konflikt var lenge nok. 

Kapittel 32 er en vakker veiledning om hvordan vi kan søke forsoning med mennesker. 

Jakob ber inderlig til Gud, vers 9 til 12: «Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud! [Først tilber han Gud, så viser han til Guds løfter:] Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre vel imot deg! 

[Her bekjenner han sin synd og skrøpelighet:] Jeg er uverdig til all den miskunnhet og trofasthet som du har vist mot din tjener. For med min stav gikk jeg over Jordan her, og nå er jeg blitt til to leirer. 

[Så kom den konkrete bønnen:] Jeg ber deg, fri meg fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg er redd for ham, at han skal komme og slå i hjel meg og mine, både mor og barn. [Han sier åpent til Gud hvordan han har det følelsesmessig. Og han knytter igjen til Guds løfte:] 

Du har jo selv sagt: Jeg vil gjøre vel imot deg! Jeg vil la din ætt bli som havets sand som ikke kan telles for mengde.» 

Jakob, med de innviklede familierelasjonene, han har noe å lære oss om gudsfrykt, tro og tillit. Nå er han desperat etter å få forsoning med broren. Nå skal han møte konsekvensen av dobbeltlivet sitt. Han ber inderlig, og så arbeider han. Sender i forveien gaver til broren sin. Deler flokken sin i to. I tilfelle den ene blir slått, kan den andre overleve. 

Da skjer noe merkelig, kap. 32, vers 24: «Jakob ble så alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham helt til morgenen grydde. Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hans hofteskål, og Jakobs hofteskål gikk av ledd mens han kjempet med ham. Og han sa: Slipp meg, for morgenen gryr! 

Men Jakob sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg. Da sa han til ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob. Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.» 

Hvem kan se for seg Gud som en bryter? Men her møter vi den skrekkinngytende Gud, i en kamp på liv og død. Og Jakobs desperate bønn har mange kjent seg igjen i: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.» 

De som har kommet et stykke på vei i Guds skole, har innsett at Gud må få oss langt ned før han kan reise oss opp. Ja, skal vi våge å si det så sterkt som at Gud velsigner oss ved å bryte oss i stykker. 

Jakob ble brutt ned av Guds kjærlighet. Han fikk et varig mén av kampen. Det som føltes som døden, ble etterfulgt av en oppstandelse. 

Noen poenger til er verdt å ta med. Se kapittel 33: «Da Jakob så opp, fikk han øye på Esau som kom, og fire hundre mann med ham. Jakob fordelte så barna mellom Lea og Rakel og de to trellkvinnene ... Selv gikk han fram foran dem og bøyde seg sju ganger til jorden, inntil han kom fram til sin bror. 

Men Esau løp ham i møte og omfavnet ham, han falt ham om halsen og kysset ham, og de gråt. Esau så opp, og fikk øye på kvinnene og barna, og han sa: Hvem er disse som du har med deg der? 

Jakob svarte: Det er de barn som Gud har unt din tjener.» [Legg merke til at tre ganger her i sammenhengen vitner Jakob om Guds godhet overfor den ikke-troende broren.] ... 

Vers 8: «Esau sa da: Hva mente du med hele denne leiren som jeg møtte? Han svarte: Jeg ville finne nåde for min herres øyne. Men Esau sa: Jeg har rikelig. Min bror, la det være ditt som er ditt! Jakob sa: Nei, jeg ber deg! Har jeg funnet nåde for dine øyne, så ta imot min gave. For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds eget ansikt, så vennlig var du mot meg.» 

Er det ikke tankevekkende og vakkert? Esau har aldri gitt uttrykk for noen tro på Gud. Men han fremtrer vennlig og velvillig, så Jakob ser Guds eget ansikt i sin bror. 

Dette viser Guds velsignelse mot oss. Hans nåde og velvilje rekkes til oss gjennom mange hender, Guds smil viser seg i ansikter vi ikke hadde ventet å finne det i. 

I lignelsen om den bortkomne sønnen hører vi om den eldste sønnen, som ikke ville glede seg over at den bortkomne var vendt hjem og blitt vennlig mottatt av far. Han er et bilde på fariseerens hjerteholdning. Han skulle lært av Esau, som «løp ham i møte og omfavnet ham, han falt ham om halsen og kysset ham, og de gråt», vers 4. 

Til neste generasjon

Hvordan gikk det så videre med Jakob? Brødrene ble forsonet. Esau og Jakob var senere sammen om å begrave sin far Isak. 

Men dobbeltekteskapet, at Jakob hadde to hustruer, Rakel og Lea, fikk mange følger som forplantet seg inn i neste generasjon. Det ble fortsatt en dysfunksjonell familie. 

Jakob som hjemmemann drev forskjellsbehandling. Han forskjellsbehandlet hustruene, han forskjellsbehandlet de mange barna. De som føler at mor eller far ikke er glad i dem, har lett for å bli ville og uregjerlige. Simeon og Levi hevnet en krenkelse av søsteren Dina på en grusom måte. Og brødrene kunne ikke tåle Josef, som var pappas gullgutt. 

Jakob hadde selv vært en bortskjemt gutt. Nå skjemte han bort Josef. Jakob var gjennom livet en luring som fikk seg fiender. Han viste forakt for andre. 

Men hjertet var hos Gud. Og derfor var Jakobs Gud en som ledet, voktet og forvandlet ham. Jakob fikk røff behandling. Han fikk milde og trøsterike ord. Ja, han måtte gå funksjonshemmet gjennom resten av livet. 

Jakob hadde en blind flekk. Han hadde arvet det å ha favoritter, en usunn forskjellsbehandling, og han brakte den videre. Det ble en mare for familien i generasjoner. 

Du kan ha ditt å slite med

Du kan ha dine vanskelige ting å slite med. Kanskje har du vokst opp i en dysfunksjonell familie. Du har ditt å bearbeide. Og det vrir seg i deg når du ser negative trekk fra deg selv i neste generasjon. 

Det er lett for dem som har opplevd tøffe ting, bare å se på seg selv som et offer. Så blir en preget av selvmedlidenhet og sutring, og venter at alle skal synes synd på en. 

Jakob falt ikke i den grøften. I stedet for å se seg selv som et offer, så han seg som velsignet av Herren. 

Jakob er et fantastisk forbilde for alle som har vokst opp i, eller som lever i en dysfunksjonell familie. Han gir oss håp. Han lærer oss at Gud er uendelig nådig. Det fins ingen grenser for Guds tålmodighet overfor dem som har et hjerte vendt mot Guds nåde. Jakob bekjente villig: «Jeg er uverdig til all den miskunnhet og trofasthet som du har vist mot din tjener.» 

Men med en slik hjerteinnstilling hos Jakob, ble Gud Jakobs Gud.

OPL036