Sjelesorg overfor tre ulike søsken
Da Lasarus var død, leser vi om hvordan Jesus hjalp både Lasarus og søstrene hans, Marta og Maria. De var ulike. Men han møtte dem på hver sin måte og ga hver enkelt særbehandling.
Marta var den pågående, den raske og arbeidssomme. Hun hadde nok en urolig natur, men var svært glad i Jesus. Og hengivenheten var gjensidig.
Marta sa: "Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død." Det lå bebreidelse i de ordene. Hvorfor var du ikke her, Jesus? Vi kalte jo på deg? Du sviktet oss!
Jesu svar til Marta er et løfte: "Din bror skal oppstå!" Han knyttet trøsten til seg selv - og til løftet: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør."
Hjelpen for Marta var å tro. Ikke tro på hva som helst og hvem som helst, men på ham som uttaler livets ord og selv viser at han er herre over døden.
Maria, søsteren til Marta, var en annen type. Hun var stille og tenksom, et følelsesmenneske. Hun stengte seg inne i sin sorg. Maria gråt mer. Jesus lot også tårene sine få fritt løp. Det er en del av Jesu sjelesorg overfor oss. Han lar oss gråte, og han gråter med oss.
Jesus hjalp også Lasarus. Han grep inn! Han satte tvilen på plass, takket Gud og kalte Lasarus ut av graven.
Lasarus sa ingen ting. Han vitnet bare gjennom sitt navn, som betyr: Gud hjelper. Det vitnesbyrdet fra Lasarus skal du høre på, du som kjemper med sorgen: Gud hjelper.
Joh 11:21, 23, 25
