VENNLIGHET
Men han la også merke til en annen som nok også hadde vært ute i yrkeslivet en stund. – Han satt på den andre siden av rommet, fortalte mannen, – og jeg la merke til at heller ikke han fikk så god kontakt med de yngre studentene.
– En gang gikk jeg over til denne mannen, som tilfeldigvis var mørkhudet, ja, faktisk den eneste mannen i klassen med innvandrerbakgrunn.
Jeg sa: – Skal vi spise formiddagsmat sammen?
– Ja, svarte han, – hvor skal vi gå?
– Vi setter oss i kantina.
Og så satt vi to der og hadde det hyggelig. Etter hvert utviklet det seg til et vennskap, og vi pratet om det meste.
Senere betrodde han meg: – Jeg ber til Gud. Men jeg hadde følt meg veldig ensom på studiestedet. Og jeg hadde sagt til Gud akkurat den dagen da du kom til meg, at hvis jeg ikke møtte noen som sa hei til meg og ville være sammen med meg, så ville jeg gi opp å studere. Akkurat da kom du og inviterte meg til å spise formiddagsmat.
Hva hadde denne mannen gjort? Vist litt enkel vennlighet.
Noe er blitt borte på veien. Vennlighet er en verdi vi ikke må miste.
Vennlighet er mer enn gjerninger. Det er en holdning, et uttrykk, et blikk eller en berøring.
Vennlighet er alt som løfter et annet menneske.
Vennlighet er som snø. Alt den dekker, blir hvitt og vakkert.
Vennlighet får et menneske til å føle godt, enten det gir vennlighet eller tar imot vennlighet.
Derfor er vennligheten aldri bortkastet. Om den ikke virker på mottakeren, virker den godt på avsenderen.
Om vi føler vennligheten som forgjeves, så skal vi likevel prøve å være vennlige mot uvennlige mennesker. De trenger vennligheten mest.
Kjærlighet er noe stort og fint. Det er som et språk du kan bruke overalt, og som overalt kan bli godt mottatt.
Vennlighet er kjærlighet i de små ting. Vennlighet er som kjærlighetens dialekt, en vakker og hverdagslig kjærlighet.
Et vennlig ord løfter et menneske opp når problemene trykker det ned.
Det er noe fryktelig galt om kristne mennesker ikke viser vennlighet.
Mer enn førti ganger er vennlig og vennlighet omtalt i Bibelen som idealer for oss.
Vennligheten er en av Åndens ni frukter. Apostelen Paulus skriver: «La alle mennesker få merke at dere er vennlige.»
Og videre: «En Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle. Han skal være en god lærer, selv kunne tåle ondt.»
Den svenske forkynneren Rosenius, som enkelte forbinder med en mørk og alvorlig kristendom, skriver: «Guds barn burde være de beste, vennligste og mest velvillige mennesker på jorden. Hva ingen preken kunne utrette, det har godheten ofte utrettet. Derfor var hele Kristi liv på jorden fylt av bare vennlighet og hjelpsomhet.»
