BLOMSTER
Da blomsterhandleren ble informert om fadesen, ropte han ut: «Milde himmel, da står det på båndet som gikk til begravelsen: Gratulerer med de nye lokalene!»
Joda, det er hyggelig både å sende og motta blomsterhilsener. Så får vi håpe at det ikke blir for mye stokking av kortene.
Er blomster noe som er blitt borte på veien? Er blomstene en verdi vi ikke må miste?
Blomstene er heldigvis ikke blitt borte, slik ytre sett. Men den dype symbolikken i blomstene er en verdi vi lett kan miste.
Blomstene forteller oss for det første at Gud har sans for det vakre. Da tabernaklet skulle innredes, og senere templet, ble de prydet med noe av det vakreste som fins i naturen: utskårne blomster, kledt i gull. Er du glad i vakre blomster? Da har du noe til felles med Gud.
Blomstene sier oss for det andre at livet går videre. Blomstene i alle sine variasjoner, former og farger er plantenes formeringsorganer. Blomster er forstadier til frø og frukt, til nye planter og trær, og ny vekst. Gud oppholder livet og har gitt oss blomstene som tegn på det.
Videre viser blomstene Guds omsorg for oss mennesker. Vi trenger for eksempel ikke engste oss for hva vi skal kle oss med. Jesus sa: «Gi akt på liljene, hvordan de vokser! De arbeider ikke, de spinner ikke. Men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som en av dem!» Den Gud som kan lage så fine blomster, han har omsorg for det som er mer enn blomster, nemlig mennesket. Han vil gi oss det vi trenger.
Videre taler blomstene om kjærlighet. Derfor er alle forelskede så glad i blomster. Således sier bruden til sin brudgom i Salomos høysang: «La oss gå tidlig til vingårdene. La oss se om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomstrer! Der vil jeg gi deg min kjærlighet.»
Videre vitner blomstene om at alt her på jorden går til grunne, men at noe står fast likevel. Profeten skriver: «Gresset blir tørt, blomsten visner når Herrens ånde blåser på det. Ja, sannelig, folket er gress. Gresset blir tørt, blomsten visner. Men vår Guds ord står fast til evig tid.» Vi har alle sett visne blomster. Men noe skal ikke visne: de levende ordene som kommer fra en levende Gud.
Blomstene vitner om Jesus selv. Det har vært vanlig å tolke utsagnet om blomsten i Salomos høysang, som et bilde på Messias, frelseren: «Jeg er Sarons blomst, dalenes lilje.»
Derfor står det også i julesalmen: «Det hev ei rosa sprunge ut av ei rot så grann … ho var ein blome blid midt i den kalde vinter ved mørke midnattstid.»
Blomster er verdifulle predikanter som vi ikke må miste.
