Ikke lenger sex i ekteskapet

Men jeg vet at mannen min onanerer når jeg ikke er hjemme - han har fortalt det indirekte. Jeg tar på meg selv av og til, jeg også, men mangler den store orgasmen.

Nå lurer jeg på å kjøpe sexleketøy. Har vært og sett litt på internett, og ser det er mye spennende. Jeg er redd for hva mannen min vil tro om meg hvis jeg kjøper dette. Det er til felles bruk. Jeg ønsker også å prøve å penetrere han med en strap-on, men da blir det analt.

Jeg har blitt anbefalt boken "Fifty shades" og vet at det er drøy husmorporno. Har lest et kapittel og har så lyst til å lese mer.

Er jeg helt gal i tankegangen? Må jeg slutte å ha disse seksuelle tankene, eller skal jeg snakke med mannen min om dette er noe for oss?

Jeg er redd for at forholdet vårt tar slutt eller at utroskap vil forekomme hvis vi ikke spriter det opp litt. Sex er viktig for nærhetens skyld, da er ikke en armkrok nok.

Mine venninner skryter av mannen i senga, og jeg har ingen ting å fortelle. Jeg er redd jeg fort kan falle for en annen person hvis det er noen som gir meg det jeg trenger. På et sommerstevne hørte jeg om sexlivet til flere i den kristne vennekretsen, jeg skjønner ikke hvorfor jeg føler vi er annerledes, men vi stråler ikke den samme kjærligheten som våre venner.

Jeg er så usikker og fortvilt. Håper på raskt svar og på et svar som kan hjelpe! Hilsen seksuelt fortvilt dame.

SVAR:

Takk for et åpent og ærlig brev. Jeg er ingen ekspert når det gjelder dette, men har lært noe gjennom livet og gjennom sjelesorg.

Først vil jeg utfordre deg til å tenke grundig igjennom dette: Hvorfor har du og mannen din mistet den nærheten som hører ekteskapet til?

Kan det være en følelse av mindreverd hos den ene eller begge? En tvilende ektefelle kan tenke: Er jeg god nok? Er jeg vakker nok nå når alderen setter inn? Presterer jeg? Er han eller hun egentlig fornøyd med meg?

Med andre ord: Har mindreverdsfølelsen fått for stor makt? Har du merket at dette er en følelse hos ektefellen din på andre områder, og nå slår det inn på forholdet mellom dere? Eller har du ofte for små tanker om deg selv? Har du ofte bekreftet mannen din: Du er god, du er flott, jeg liker deg!

Spørsmål to: Har dere noen gang, eller flere ganger, virket avvisende på hverandre? Hvis én har lyst, og den andre ikke, har dere taklet det på en grei måte? Eller har dere ydmyket hverandre? Frykten for å bli avvist kan være noe ømtålig og skape mer eller mindre skjulte sår. Får denne lille frykten utvikle seg, snakker vi om avvisningsangst. Blir en person redd for å bli avvist, kan det hende han eller hun avviser på forhånd, «for sikkerhets skyld», for ikke å bli avvist og såret enda en gang. Gjør en slik mekanisme seg gjeldende mellom dere?

Jeg skulle ønske dere begge hadde mot og et trygt klima for å snakke om dette, og om flest mulige sider ved forholdet mellom dere. Har dere fått tid og ro til å ta en trygg og positiv «evalueringssamtale» om forholdet deres, om hvilke forventninger og ønsker dere har, og hva som kan forbedres? Et godt ekteskap bygges av mye og god kommunikasjon. Hva med en langhelg for bare dere to?

Jeg vil advare mot å gjøre onanering til en vane i deres situasjon. Sexleketøy er kanskje heller ingen hjelp i deres tilfelle. Innebærer det at en bøyer seg for kommersielle og tekniske surrogat-løsninger? Det vil heller ikke dra deg i en god retning om du blir opptatt av husmorporno, som du kaller det.

Jeg forstår det slik at både du og mannen din vil være kristne. Da er dere åpne for å bli rettledet av Bibelen. Det står et ord i Skriften som jeg ber deg tenke gjennom. «Men ikle dere Herren Jesus Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!» (Rom 13,14) Det er også oversatt slik: «Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekker begjær.» (Rom 13,14)

Tiden vi lever i, er veldig kroppsfiksert og sexfiksert. Kan det være at kulturen vi er en del av, snur verdiene på hodet? Hva betyr dette bibelordet for deg og mannen din? Jeg vil ikke utlegge det, men Den Hellige Ånd kan åpenbare noe som er aktuelt for deg og dere, om dere ber om det.

Er det riktig at venninner skal skryte av sine seksuelle suksesser og skape et falskt bilde av hva som er viktig? Er du med i slik småsladring om private forhold? Ikke tro at «alle andre» er så vellykkede som de viser fram utad.

Jeg sier ikke at sex er uviktig. Men jeg aner at det har fått en for stor plass hos deg, når du til og med leker med tanken på utroskap og skilsmisse. Er et labert sexliv grunn nok til åpent å se i øynene et smadret ekteskap?

Du vil sprite opp sexlivet. Ja, fint. Men hold deg til ham du har lovet troskap for livet. Kanskje dere skulle våge dere til en samtale med en kristen rådgiver? Det har med holdninger, trygghet, tillit og mange andre fine verdier. Teknikk og porno gir ingen egentlig hjelp.

Kjære venn, tenk i et større perspektiv, både verdimessig og i tid. Om noen tiår kan dine barnebarn komme til å spørre foreldrene sine, som er dine barn: «Hvorfor gikk bestemor og bestefar fra hverandre? Hvorfor har vi ikke kontakt med dem lenger? Når de har fått seg nye kjærester, hvorfor ble det slik? Vil dere selv anbefale at vi gifter oss og stifter familie? Selv er jeg blitt usikker.»

Tenk om dine barn da vil svare: «Bestemor og bestefar fikk et litt for labert sexliv, så de gikk over bekken etter vann. Dessverre, det er deres liv, jeg kunne ikke noe for at det gikk som det gikk. Prøv selv å ta noen bedre valg i livet enn de gjorde.»

Eksemplet er drastisk, men som sagt: Tenk langt fram. Du og mannen din kan få veldig mange gode år sammen. Snakk med ham om hva dere sammen kan gjøre for å få kjærligheten til å blomstre på nytt.

Det står et godt formaningsord av Paulus i første Korinterbrev: "Hold dere ikke fra hverandre uten at dere er blitt enige om det, for en tid, for å leve i bønn. Og kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere fordi dere ikke makter å være avholdende." (1Kor 7,5)

For øvrig vil jeg anbefale boken av Mark og Grace Driscoll: Sant om samliv. Å få til sex, vennskap og livet sammen. Lunde Forlag. Der er flere gode kapitler som er aktuelle for dere.

OPKL369

Etter at dette ble lagt ut på siden webpastoren.no har jeg fått denne reaksjonen fra den det gjelder:

"Jeg sitter med tårer i øynene, du stiller oss alle di riktige spørsmålene. Jeg blir så glad jeg trengte absolutt din veiledning og tro på at dette kan gå bra, selv uten å bli for mye påvirket av dagens samfunn. Jeg tar dine råd hjertelig i mot, og begynner allerede i dag med å snakke litt med mannen min. Hjertelig takk, jeg trengte Guds ord!"

AK