Silken og muligheten
Keiserinnen fant ut at en fargeløs møll la små egg på morbærbladene, og disse utviklet seg til larver, som igjen produserte en fin tråd. Etter tre dager med spinning hadde larven laget seg en kokong. Keiserinnen la kokongen i varmt vann og la merke til at tråden viklet seg ut.
Dermed hadde hun oppdaget silke – ca 2700 år før Kristus. Hun så hvor skjønn og sterk tråden var, hele 800 meter lang fra én kokong. Snart utviklet man en silkevev, og stoffet ble så verdifullt at det ble betalt med sin vekt i gull.
I flere tusen år var det bare kineserne som kjente hemmeligheten ved silke. Varene ble eksportert til Europa via den såkalte Silkeveien gjennom Asia. I år 522 etter Kristus sendte imidlertid keiser Justinian to munker til Kina for å kjøpe silke. De tok også med seg frø til morbærplanter og egg til silkeormer. Som en følge av denne spionasjen utviklet romerriket sin egen silkeindustri, slik at en ble delvis uavhengig av Kina.
Men fremdeles er Kina viktigste produksjonsland for silke, fulgt av India, Japan og Thailand.
Silke består av en proteinfiber, og på grunn av en prismestruktur i tråden, brytes lyset slik at den hvite silken kan skinne i forskjellige farger. Silke har alltid vært forbundet med rikdom og velstand, og slik er silke også omtalt i Bibelen. Det står om «skipslaster av gull og sølv og edelstener og perler, av fint lin og purpur og silke og skarlagen».
I likhet med mange andre oppdagelser fant en silke idet en prøvde å løse et annet problem. Morbærtrær gir en spiselig frukt som er to-tre centimeter lang. Trærne ble derfor tatt vel vare på. Men enda mer verdifulle enn frukttrær ble de da en skjønte at den usympatiske silkemøllen faktisk bare trivdes på morbærtreet, og at silken fra skadedyrene ble meget dyrebar.
Når jeg leser om hvordan silken blir til, må jeg bare beundre Guds ufattelige skaperverk. En har prøvd å fremstille syntetisk silke, og mange kunststoffer er utviklet og i flittig bruk, men alle har sine svakheter. Ingenting kan erstatte ekte silke og dens mange uvurderlige egenskaper.
Det andre jeg tenker på, er at verken silkemøllen eller larvene er særlig vakre eller sjarmerende. Men de frembringer noe svært kostelig. Slik kan Gud også på andre områder overraske oss med fantastiske produkter fra unnselige og ydmyke skapninger, ja, også fra mennesker som noen forakter.
Det tredje jeg fascineres av, er at silkemøllen ble sett på som et problem og et skadedyr. Men idet man satte seg inn i saken, fant man at problemet ble en kjempemulighet. Silke forbindes alltid siden med noe mykt, skinnende og luksuriøst. Problemet ble en mulighet.
Silkens historie vil lære oss at det er bedre å se etter løsninger enn for all del å unngå problemer. Et problem kan vendes til en mulighet og en kjempestor anledning. Derfor bør vi huske: Har du et problem, har du sannsynligvis også en mulighet. Gud kan gi deg visdom til å se den åpne døren og den nye sjansen.
OPM365
