Synd å ære seg selv?
Særlig ille blir det om jeg ærer meg selv uten å takke Gud for at han har gitt meg det som er godt, og som gjør meg mer dyktig enn andre på enkelte områder.
Det betyr ikke at jeg skal forakte meg selv eller gå rundt med et svakt selvbilde. Vi trenger en sunn æresfølelse på det menneskelige plan for å lykkes, og det er stygt om noen prøver å ta den fra oss. Bibelen sier mye om at vi skal ære hverandre, og hvis noen roser deg, skal du takke i ydmykhet.
Bibelen har mange ord om dette. Jesus sa: «For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes» (Luk 14,11 og 18,14).
Den vise Salomo skrev: «Ydmykhet går foran ære» (Ord 18,12)
I en samtale med fariseerne sa Jesus: «Dersom jeg ærer meg selv, da er min ære ingenting. Det er min Far som ærer meg» (Joh 8,54)
Paulus skrev: «Gjør ikke noe av ærgjerrighet eller av lyst til tom ære, men akt hverandre i ydmykhet høyere enn dere selv» (Fil 2,3). Det vil si: Ære fra mennesker er ikke så verdifull, nei, egentlig tom. Men desto mer skal vi se opp til andre, og det må gi seg utslag i gode ord.
Det gir Paulus uttrykk for: «Vær varmhjertet mot hverandre i broderkjærlighet! Kappes om å hedre hverandre!» (Rom 12,10). La det gå konkurranse i det å gi hverandre gode ord! Men det må ikke bli tomme ord, det må springe ut av varme hjerter og ekte kjærlighet til mine kristne søsken.
Ikke blir så opptatt av synd eller ikke, men prøv å bli en skikkelig oppmuntrer, kjære AM!
OPKL103